Om kjipe kommentarer og å oppføre seg pent!

[Josephina]

Var i familieselskap i dag. To i familien er sykepleiere, hhv anestestisykepleier og intensivsykepleier. Disse to bare elsker å snakke fag og jeg var relativt forberedt på forhånd om at de kom til å sette seg i et hjørne, melde seg ut fra resten av selskapet og snakke fag i dag også,  men ikke på langt nær forberedt på hvordan samtalen utartet seg. 

 

Mens jeg sitter og snakker med noen andre, på den ene siden av bordet, benker disse damene seg sammen rett overfor meg, på andre siden av bordet. Og der er de i gang og snakker som om de tror bordet er en skjerming for at jeg ikke får med meg ting. De vet utmerket vel at jeg skal ha keisersnitt, og tror du ikke de begynner å snakke om det ene keisersnittet etter det andre som har vært komplisert, smertefullt eller noe som har gått galt? Og sånn sitter de og fyrer hverandre opp, og nærmest "godter" seg over det hele. Iallefall føltes det slik...

 

Jeg lurer bare på hvor nedklipte antenner det går an å ha? Man sitter da ikke å snakker negativt om fødsler og kommer med hauger av skremselspropaganda til eller i nærheten av ei som skal føde rett rundt hjørnet?

 

Var hos legen min i dag og var nødt til å ta dette opp med ham, for jeg som hele tiden har gledet meg til snitt nr 2, begynte nå å grue meg fordi jeg dessverre hørte hva disse damene la ut om Ikke gøy altså. Kan noen forklare meg hva som skjer med enkelte mennesker i nærheten av oss gravide? Vi blir jo jommen meg behandlet og snakket om som om vi ikke har følelser noen ganger - og er det noe vi har, så er det jo hvertfall det, så hormonelle mange av oss kan være! Og har de selv glemt hvor sårbar man er som gravide?

 

Ei venninne av meg, som også er gravid (i uke 30) fikk nettopp så mange kritiske kommentarer fra en barnehageansatt (der hun har sin eldste) om utseende på magen sin, at hun ringte meg etterpå og bare gråt. 

Andre igjen opplever at "alle og enhver" bare må fortelle sin egen fødselshistorie.

 

Si meg, setter vi i gang ett eller annet i folk? det tror jeg jommen.Og hvorfor blir vi så fort "allemannseie"? Iallefall ble jeg rimelig deppa av dette familieselskapet i dag, og sitter bare nå og angrer på at jeg ikke gjorde det jeg så for meg i tankene - nemlig å gå bort til dem og smelle i bordet og aller helst smelle til dem også Makan! 

 

Flere med slike opplevelser? Jeg håper iallefall at vi alle lærer av  å gå gravide - at i møte med andre gravide i fremtiden så bruker vi våre sosiale antenner og oppfører oss pent! Ikke sant? 

Sorry, måtte bare blåse ut litt!!!

 

 

[TanteTroll]

Du blir "en gravid". Fritt vilt i forhold til kommentarer om vekt, kropp, ødem, utseende på mage osv. Ditt vanlige jeg slutter å eksistere og erstattes av denne gravide. Mange får en ubeskrivelig trang til å fortelle deg egne skrekkopplevelser fra fødsel, eller noe de har hørt via tanta til en bekjent av ei venninne...

 

Prøv å la det gå inn det ene øret og ut det andre. Ikke la skrekkhistorier skremme deg- de aller fleste keisersnitt går jo veldig fint, men de er det kanskje ikke så morsomt å snakke om. Din fødsel er din fødsel uansett hva tanta til Beate har hørt eller opplevd

[Josephina]

Så bra sagt, Tante Troll. Den der trengte jeg! Takker

[Anonym bruker]

utrolig hva folk får seg til å si. jeg skal og ha keisersnitt og en kollega satt nylig i lunsjen og fortalte meg hvordan legen som snittet henne klarte å snitte hele blæren hennes også, om alle komplikasjoner det medførte. jeg holdt på å freake ut og kunne slått henne i hode med noe hardt. drit i hva folk sier. du har et ks bak deg fra før og etter som jeg har forstått var det en fin opplevelse? hold fast på det du. jeg for min del har endelig klart å riste av meg den skumle snitthistorien. hvorfor måtte hu egentlig fortelle meg dette? vi blir som tante troll sier, fritt villt.

Anonymous poster hash: 09b5f...219

[TanteTroll]

Så bra sagt, Tante Troll. Den der trengte jeg! Takker

  

utrolig hva folk får seg til å si. jeg skal og ha keisersnitt og en kollega satt nylig i lunsjen og fortalte meg hvordan legen som snittet henne klarte å snitte hele blæren hennes også, om alle komplikasjoner det medførte. jeg holdt på å freake ut og kunne slått henne i hode med noe hardt. drit i hva folk sier. du har et ks bak deg fra før og etter som jeg har forstått var det en fin opplevelse? hold fast på det du. jeg for min del har endelig klart å riste av meg den skumle snitthistorien. hvorfor måtte hu egentlig fortelle meg dette? vi blir som tante troll sier, fritt villt. Anonymous poster hash: 09b5f...219

Jeg følte jeg var "en gravid" i forrige svangerskap. Plutselig var hele meg borte liksom. Jeg hadde ikke så stort behov for å snakke om svangerskap og fødsel hele tiden, men det var jo det andre ville snakke med meg om. Så jeg var festbremsen på en måte. Jeg ble "degradert."

Jeg tåler godt å høre om andres opplevelser i forbindelse med fødsel, skrekkhistorier også. Det fester seg ikke, blir ikke redd. Ikke nå, og ikke forrige gang. Men om jeg er veldig sliten og litt småtrist, vet jeg at jeg tar ting lettere til meg og ikke klarer å sile bort unødvendig informasjon så godt. Andres skrekkfødsler er absolutt unødvendig informasjon. Øv på å stenge det ute. Ikke la andre gjøre sin dårlige opplevelse til din. Vi tåler jo, og takler ting forskjellig. Kanskje ikke du ville sittet igjen med en dårlig opplevelse hvis du hadde opplevd fødselen nøyaktig likt.

 

Og så er det sikkert bare å forberede seg på et par saftige historier til fram mot fødsel

[Anonym bruker]

Syns du skulle sagt i fra jeg

 

Jeg satt gravid og følte meg tjukk og i dårlig form på familietur. Da presterte søsteren til sambo og vise frem bilder av ei dame som likte han før, som hadde blitt såå veltrent osv. Tror det var tilfeldig, og ikke vondt ment. Men jeg sa bare med en gang "Hvis du fortsetter nå blir jeg drit sur!". Hahaha og ferdig med det. Nei, ærlig talt. Bare si fra! Det gjør jeg

 

Er forresten helt enig. Her en dag spurte nabodamen om jeg venter trillinger. Har lagt på meg 8 kg i 3. trimester, og er da virkelig ikke SÅ stor?? Hadde vanlig BMI i utgangspunktet.. 

Anonymous poster hash: 353b4...440

[Anonym bruker]

Akk, alle disse "bedreviterne".

 

Jeg har fått høre mye i mitt første, men heldigvis ikke så mye nå i andre svangerskap.

 

Det værste var da svigermor presterte å si "Ikke gled deg for mye da, dødfødsler ligger i familien".

Og jevnt og trutt utover svangerskapet presterte hun også å fortelle om hvor jævlig det var å føde ett barn man viste var dødt. Osv.

Og vi måtte jo for all del ikke kjøpe inn noe, for det var bare tap av penger. Hva skulle vel ett dødt barn med vogn, seng og klær?

 

Herlige herlige svigermor!

Trenger jeg nevne at vi har så å si null kontakt? Hun bryr seg døyten om barnebarnet og første gangen hun møtte det sa hun til babyen at "du skulle ikke levd du".

 

Bare fordi både hun, moren og søsteren hennes har mistet i sa og ma, pluss hun har mistet fullgått, så betyr det ikke at jeg trenger det.

Og hvis familiehistorikk teller inn så er det hvertfall ikke hennes families som gjør det, men min. Altså min mor, mormor, farmor...

 

Syntes også kommentarer som "å se deg nå er så prevangtivt". "Trenger ikke ppiller/kondom jeg nå, jeg har jo sett deg".

"Ikke rart du har strekkmerker sånn som du ser ut". "Er der verdt det (å få barn)? Når du vet du aldri kan vise deg i bikini igjen (strekkmerker)?"

 

Eller når du sier du er sliten og ikke orker å bli med på noe (tur, shopping, what ever) og du får til svar "slutt å syt så jævlig, du er bare gravid"!

 

Å som jeg gleder meg til visse personer blir gravide! Men det er vel typisk om de skal få PERFEKTE svangerskap som er dans på roser....

 

Anonymous poster hash: 31642...9f0

[catchbaby]

Akk, alle disse "bedreviterne".

Jeg har fått høre mye i mitt første, men heldigvis ikke så mye nå i andre svangerskap.

Det værste var da svigermor presterte å si "Ikke gled deg for mye da, dødfødsler ligger i familien".

Og jevnt og trutt utover svangerskapet presterte hun også å fortelle om hvor jævlig det var å føde ett barn man viste var dødt. Osv.

Og vi måtte jo for all del ikke kjøpe inn noe, for det var bare tap av penger. Hva skulle vel ett dødt barn med vogn, seng og klær?

Herlige herlige svigermor!

Trenger jeg nevne at vi har så å si null kontakt? Hun bryr seg døyten om barnebarnet og første gangen hun møtte det sa hun til babyen at "du skulle ikke levd du".

Bare fordi både hun, moren og søsteren hennes har mistet i sa og ma, pluss hun har mistet fullgått, så betyr det ikke at jeg trenger det.

Og hvis familiehistorikk teller inn så er det hvertfall ikke hennes families som gjør det, men min. Altså min mor, mormor, farmor...

Syntes også kommentarer som "å se deg nå er så prevangtivt". "Trenger ikke ppiller/kondom jeg nå, jeg har jo sett deg".

"Ikke rart du har strekkmerker sånn som du ser ut". "Er der verdt det (å få barn)? Når du vet du aldri kan vise deg i bikini igjen (strekkmerker)?"

Eller når du sier du er sliten og ikke orker å bli med på noe (tur, shopping, what ever) og du får til svar "slutt å syt så jævlig, du er bare gravid"!

Å som jeg gleder meg til visse personer blir gravide! Men det er vel typisk om de skal få PERFEKTE svangerskap som er dans på roser....Anonymous poster hash: 31642...9f0

oh my god. Ja, jeg måtte ta det på engelsk....det er det verste jeg har hørt. Det var jo ei sjarmerende svigermor du hadde. Og jeg som kikka stygt på bestemora mi her om dagen når hun holdt min lille og sa "stakkars deg, stakkars lille deg". Jeg tenkte " what?! Hva mener du med det?!" , men svigermora di tar jo rett og slett kaka! Blei helt lei meg jeg...

[Light of my life]

Akk, alle disse "bedreviterne".

 

Jeg har fått høre mye i mitt første, men heldigvis ikke så mye nå i andre svangerskap.

 

Det værste var da svigermor presterte å si "Ikke gled deg for mye da, dødfødsler ligger i familien".

Og jevnt og trutt utover svangerskapet presterte hun også å fortelle om hvor jævlig det var å føde ett barn man viste var dødt. Osv.

Og vi måtte jo for all del ikke kjøpe inn noe, for det var bare tap av penger. Hva skulle vel ett dødt barn med vogn, seng og klær?

 

Herlige herlige svigermor!

Trenger jeg nevne at vi har så å si null kontakt? Hun bryr seg døyten om barnebarnet og første gangen hun møtte det sa hun til babyen at "du skulle ikke levd du".

 

Bare fordi både hun, moren og søsteren hennes har mistet i sa og ma, pluss hun har mistet fullgått, så betyr det ikke at jeg trenger det.

Og hvis familiehistorikk teller inn så er det hvertfall ikke hennes families som gjør det, men min. Altså min mor, mormor, farmor...

 

Syntes også kommentarer som "å se deg nå er så prevangtivt". "Trenger ikke ppiller/kondom jeg nå, jeg har jo sett deg".

"Ikke rart du har strekkmerker sånn som du ser ut". "Er der verdt det (å få barn)? Når du vet du aldri kan vise deg i bikini igjen (strekkmerker)?"

 

Eller når du sier du er sliten og ikke orker å bli med på noe (tur, shopping, what ever) og du får til svar "slutt å syt så jævlig, du er bare gravid"!

 

Å som jeg gleder meg til visse personer blir gravide! Men det er vel typisk om de skal få PERFEKTE svangerskap som er dans på roser....

 

Anonymous poster hash: 31642...9f0

Jeez, snakk om svigermonster 😧 All min sympati!

[girasol]

Huff for noen opplevelser Klump i magen og tårer i øynene her! 

 

Har heldigvis ikke møtt på noen så grusomme kommentarer. Men får stadig høre andres opplevelser i graviditeten. En del eldre sier jeg skal være glad jeg er gravid nå og ikke da de var, for da fikk de høre så mye rart fra "kloke koner" og masse mas om å spise for to. Og jeg får mange kommentarer på at magen min er så liten. Men den er helt midt på streken på kurven, så pleier å svare det