Aggressiv fireåring

[Anonym bruker]

Vi har en veldig fin 4,5-åring, som vi dessverre føler vi ikke har helt kontrollen på. Han finner ofte påting han ikke har lov til, på trass (nokså normalt), men virker nærmest allergisk mot irettesettelser, og girer seg veldig opp når vi gir ham dette (som oftest rolig og behersket i begynnelsen) og begynner å gjøre mer ugagn (hive ting rundt/velte ting, etc). Han har også en lillebror på to år, som han sjelden kan la være i fred, så det er nok litt sjalusi ute og går her.

 

Poenget er at dette er veldig slitsomt. Han har greit ordforåd, selv om han ikke har alle lydene inne. Det går an å prate med ham, men han forklarer ting som "jeg kan ikke late som om jeg ikke er sint" (sant nok). I det siste har vi forsøkt å få ham til å høre etter ved å true med å ta fram visse privilegier (spille tv-spill med pappaen), noe som bruker å roe ham ned, men ei utgangspunktet er jeg litt imot slike straffer.

 

Det blir mye kjefting og mas dagen lang. Vi vet at det hjelper å snakke behersket og gi mye ros for positiv oppførsel, men jeg synes ikke akkurat vi kommer så langt med det heller, så det blir mange faste grep i ham når han blir helt vill og ikke hører etter, og generelt en del dårlig stemning.

 

Barnehagen sier ikke noe spesielt til det, selv om de har nevnt enkelte ganger at han blir veldig sinna når de gir ham en irettesettelse (har bare skjedd et fåtall ganger). Han har gode venner i barnehagen, og det er ikke noe problem der, som jeg oppfatter det, men altså en del mot oss voksne omsorgspersonene. 

 

Nå tenker jeg vel egentlig at jeg er kommet dit at jeg føler jeg bør snakke med helsestasjonen om det. Mannen min er litt uenig da. 

 

Det jeg lurer på er: Er det noen som kjenner seg igjen i denne beskrivelsen av fireåringen sin, som kunne tenke seg å dele noen erfaringer? Hvilke grep tok dere som gjorde det bedre?

Anonymous poster hash: 38258...822

[mammaløve]

Nå tok du meg litt på kornet altså....jeg var innom her for å skrive et innlegg om noe liknende. Vår gutt fylte akkurat 4 år, og begynte denne uken i barnehagen igjen etter 4 uker ferie. Han har hatt et eskalerende sinne siden like før ferien, og mer og mer i selve ferien. Vi har koplet dette med at hverdagen blir mindre strukturert i ferien, og ujevne leggetider og rutiner har vippet han av pinnen. Men nå kjenner jeg at det virkelig topper seg til tross for at vi er tilbake i gode, gamle rutiner og hverdag igjen.

 

4-åringen vår har begynt å reagere utrolig sterkt på irettesettelser, eller "nei". Han skriker av sine lungers fulle kraft, og kan til og med begynne å grine av sinne. Hyler og skriker, og har begynt å klype/slå spesielt meg (mamma). Dette er noe verken jeg eller pappaen på noen måte tolererer, og han får bestemte "stopp" fra oss. Porblemet er bare at det ikke virker som om noe biter på. Jeg har forsøkt å bære han vekk, og fjerne han fra situasjonen, men han kommer bare tilbake igjen. Jeg har forsøkt å holde hendene hans, og da blir han helt krakilsk. Det ender nå opp med at det blir så og så mange advarsler med trusler om å fjerne privileger som lørdagssnop eller liknende (og dette forsøker jeg å følge opp også). Jeg liker det ikke....

 

Det er akkurat som om han lukker ørene og ikke lytter når vi snakker til han. Jeg kjenner jeg blir utrolig provosert, og det hender mannen mister tålmodigheten også. Føler vi er i ferd med å kjøre oss fast i et veldig dårlig spor.

 

Dårlig med råd til deg herfra, men følger med her for å se om andre har gode råd. Vurderer også å ta kontakt med helsestasjon eller liknenede for å få hjelp, for det er uholdbart i lengden.

[Giss]

Ingen råd desværre.

Kjenner meg alt for godt igjen i deres beskrivelser.

Kong "Sitter på ørene" er 4,5 år og har åpenbart veldig vanskelig for å akseptere et nei og en grense. Det blir fort lite trivelig i hjemmet da.

Samtidig er han selvfølgelig verdens deiligste gutt også - men jeg lurer veldig på hva jeg skal gjøre for å få ham til å akseptere at han ikke kan styre oss andre som det passer ham og å akseptere de grenser som er både sjenerelt i hjemmet og for oppførsel mot andre.

Har aldri fått klage over noe fra barnehagen bortsett fra at han ikke liker å rydde opp etter seg så har inntrykk av at han ikke oppfører seg på samme måte der. Storesøster har aldri vært på den måten.

[Sjøbanan]

Hei!

 

HI her. Sent svar, men det ogdå veldig lang tid før noen svarte med her, så jeg glemte bare hele greia.

 

For å oppdatere: Vår (straks) femåring er nok bare av den følsomme og til tider aggressive typen. Dvs- han hsr fremdeles vanskelig for å kontrollere sinnet sitt, og det går derfor en kule varmt innimellom. Det vi imidlertid fikk aller mest effekt av var positiv forsterkning - om og om igjen. Mye skryt styrker selvfølesen virker det som... Så det er det beste rådet jeg kan gi: selv hvor vanskelig det er PRØV å snu på det, og gi skryt og omsorg og se at barnet prøver så godt det kan. Dvs - ikke alltid - av og til er en skikkelig irettesettelse på sin plass...

 

Så får vi bare bite tenna sammen og snu det andre kinnet til og håpe at det roer seg til seksårsalderen...