Hvor viktig er det å være elsket? (at kjæreste/samboer/mann elsker deg tilbake)

[Anonym bruker]

Kanskje han er redd for å gi for mye av seg selv og sine følelser. Hvis ekskona for eksempel gikk fra ham fordi hun ikke elsket ham lengre, da er det sikkert enklere å være den som investerer minst i forholdet.

 

Anonymous poster hash: f74c9...d54

Det er synd om kommende kjærester må lide pga eksene. La fortid være fortid.

 

Klem til hi

 

Anonymous poster hash: 4af44...6a9

[*Smiley*]

Så synd å høre:( Du må gjerne fortsette med ham, men orker du det? Og hvis han ikke elsker deg , så kanskje han bryter ut av forholdet etterhvert. Det er jo en risiko for at han treffer noen han får de følelsene for. Alle fortjener å bli elsket. Tror ikke dette forholdet er holdbart for deg i lengden. Du blir bare deprimert og får dårlig selvtillit. Du fortjener noen som elsker deg!!

[Anonym bruker]

 

Kanskje han er redd for å gi for mye av seg selv og sine følelser. Hvis ekskona for eksempel gikk fra ham fordi hun ikke elsket ham lengre, da er det sikkert enklere å være den som investerer minst i forholdet.Anonymous poster hash: f74c9...d54

Det er synd om kommende kjærester må lide pga eksene. La fortid være fortid.

Klem til hiAnonymous poster hash: 4af44...6a9

Det var egentlig ikke et forsøk på å forsvare samboeren til HI. Jeg fikk inntrykk av at samboeren oppførte seg som om han elsket henne, var oppmerksom, kjærlig og sånn, men at han allikevel sa at han ikke elsket henne. Det var et forsøk på å finne en forklaring på dette. Selvfølgelig er jeg enig i at HI fortjener å bli elsket tilbake, enten av nåværende samboer eller noen andre.

 

Anonymous poster hash: f74c9...d54

[Anonym bruker]

Hei, dette er HI.

 

Det var så mange som skrev fine ting til meg da jeg strevde som verst med dette i sommer, så jeg syntes jeg skyldte dere en oppdatering:

 

Det har vært noen tøffe måneder, og jeg har i perioder vært ordentlig deprimert. Men - jeg gikk noen runder med meg selv, var noen turer til psykolog og hadde flere lange samtaler med mannen, hvor jeg blåste ganske greit ut. Hadde mentalt satt en "frist" til juli 2015 (elsker han meg ikke da heller, så til helvete med forholdet), men jeg slapp heldigvis å vente så lenge. Nå i romjula kom det endelig. 1. juledag dro han meg rett og slett inn på badet (huset fullt av unger, så ikke så mange steder å prate privat, hehe), holdt hodet mitt fast i hendene sine, så meg i øynene, sa "Jeg elsker deg, (navnet mitt)!" og så begynte han å gråte. Etter det har han vel sagt det 10 ganger om dagen, tror jeg. Han ser så glad ut at det nesten er helt fjollete 

 

Det var verdt å vente på min dumme, skadeskutte dustemann, og jeg er glad jeg gjorde det (selv om det kostet!). Vi har det utrolig bra sammen, og nå føles det som om det blir bedre og bedre dag for dag.

 

 

Anonymous poster hash: 94e9a...653

[Anonym bruker]

Så bra

Lykke til videre

Klemmer

 

Anonymous poster hash: f1a92...517

[Anonym bruker]

Hurra! 😄 Godt nytt år!

 

Anonymous poster hash: 00965...1f5

[I scream for icecream!]

Så herlig! Nå ble jeg ordentlig glad på dine vegne, HI!

[*Smiley*]

Så utrolig bra! Glad på deres vegne:)

[Anonym bruker]

Hei, gammel tråd, men: er dere fortsatt sammen?

Anonymkode: b6ca5...41b