Gå til innhold

En venn har mistet moren sin, jeg vil gjerne gi et dikt til trøst, men vet ikke om det passer...


Anbefalte innlegg

Skrevet

1

 

 LæreplanFagstoff

 

105 / 549

 

Fagstoff

 

Ja visst gör det ont när knoppar brister

 

KARIN BOYE

 

Karin Maria Boye (1900 - 1941) 

 

Karin Boye

 

Karin Boye er en av Sveriges fremste lyrikere.

Synes diktet er veldig sterkt, det symboliserer jo tap men samtidig trøst og at livet vil gå videre. Hva tror dere? Bedre forslag? 

 

Diktet Ja visst gör det ondt när knopper brister av Karin Boye.

 

Ja visst gör det ont när knoppar brister.

 

Varför skulle annars våren tveka?

 

Varför skulle all vår heta längtan

 

bindas i det frusna bitterbleka?

 

Höljet var ju knoppen hela vintern.

 

Vad är det för nytt, som tär och spränger?

 

Ja visst gör det ont när knoppar brister,

 

ont för det som växer               

 

                                   och det som stänger.

 

 

 

Ja nog är det svårt när droppar faller.

 

Skälvande av ängslan tungt de hänger,

 

klamrar sig vid kvisten, sväller, glider-

 

tyngden drar dem neråt, hur de klänger.

 

Svårt att vara oviss, rädd och delad,

 

svårt att känna djupet dra och kalla,

 

ändå sitta kvar och bara darra -

 

svårt att vilja stanna

 

                                  och vilja falla.

 

 

 

Då, när det är värst och inget hjälper,

 

Brister som i jubel trädets knoppar.

 

Då, när ingen rädsla längre håller,

 

faller i ett glitter kvistens droppar

 

glömmer att de skrämdes av det nya

 

glömmer att de ängslades för färden -

 

känner en sekund sin största trygghet,

 

vilar i den tillit

 

                       som skapar världen.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 5794f...a53

Skrevet

Nei, det passer ikke!

 

Hva med et av Hans Børli, han har så mange fine. Bl.a.:

 

MINNENE

Ta det med deg !
Det minste av grønt som har hendt deg
kan redde livet ditt en dag
i vinterlandet.

Et strå bare
et eneste blankt lite strå
fra sommeren i fjor
frosset fast i fonna,
kan hindre skredets
tusen drepende tonn i
å styrte utfor.

 

 

Eller dette:

Døden

av Hans Børli (1918-1989)

Je har aldri tenkt meg døden 
som en kvil i kvite puter, 
der hvor sorg og stillhet rår bak 
lamperøde ruter.

Je har aldri tenkt meg døden 
som en tårevåt avskjed 
med et liv hvor sorg og sjukdom 
støtt må regnes med.

Je har tenkt meg døden slik som 
elgen faller i sin skog 
når den kvasse blyspiss-kula 
flerrer ragget bog.

Je har tenkt meg døden slik som 
aspa rød og trassig blør 
når de ville traner klager 
gjennom gylne dager 
på sin flukt mot sør.

Inga bleike sørgekranser, 
ittnå prat om – takk for alt! 
Bare gull på blåe høgder 
der hvor sola falt.

 

 

og faktisk ett til om døden:

 

 

Døden.

Det heslige bilde av Døden
din egen angst tegnet
er et avgudsbilde, en kimære.
La deg ikke fjettre! Lytt
til Livet som hvisker mjukt
i solefallet:- Jeg
skal bringe deg en gave
til slutt.
Jeg arbeider på den hvert sekund,
jeg vever den av dagrandsrødt,
av blå-blått fra kveldshøgdene, 
av varmen under vingen til en fugl
som sover på nattkvisten,
av kornmo og mørke og
min egen hviteste drøm
vever jeg en gave til deg:

Døden.

Vingeslag 
befridd fra sin vinge.

 

 

Men det første, "minnene" er sikkert best, så slipper du å skrive så veøldig eksplisitt om døden.

Han har et annet veldig vakkert som har trøstet meg i min sorg (mannen min døde av kreft). Det heter Gleden (og det har så mye sant i seg: uansett hvor smertefullt man har det: gleden finner tilbake til deg uansett, kanskje bare små drypp i starten, men den gir aldri opp, og finner deg uansett)

 

Den frostbrente gleden ved livet

søker deg ved vadestedene,
ved leirbålene, ved korsveiene,
alltid -

Selv i sorgens dager,
selv i motgangens bratte døgn

og våkenettenes martrende timer
søker gleden deg, kvidende
lik en trofast hund
som løp med blødende poter gjennom rimfrosten
og svømte mellom isflakene i strie elver

for å finne sin husbond.

 

 

Veldig trist for vennen din å miste sin mor - så snilt at du vil sende et dikt, det vil han/hun garantert sette utrolig stor pris på!

 



Anonymous poster hash: 30833...ede
Skrevet

Beklager, men jeg ville ikke funnet trøst i et dikt i det hele tatt.

Skrevet

Nei, men så har du kanskje heller ikke vært i situasjonen? Det har jeg og det er ikke engang så farlig hva folk sier, bare de sier noe og mener det godt!

 

Anonymous poster hash: 00734...6e0

Skrevet

Jeg ville blitt glad for et dikt, men hadde nok syntes det av Karin Boye var en miss. Det handler jo ikke om døden. Aller mest ville jeg dog blitt glad for selve det å få en hilsen og gjerne også en klem.

Skrevet

Det et en fin tanke med et dikt:-) men det av Boye egner seg ikke.

 

Anonymous poster hash: 3674d...f7d

Skrevet

Gi en klem du :-)

 

Anonymous poster hash: 3a6e7...adc

Skrevet

Jeg synes dikt er veldig upersonlig i en slik situasjon. Jeg ville likt mye bedre tre ord fra deg eller en klem.



Anonymous poster hash: c44dd...2e4

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...