Har ikke så mye peiling..

[Frøken Ubesluttsom]

når det gjelder assistert befruktning.

Er i en situasjon, der det mest sannsynlig blir alternativet. Gynekologen min ba meg gi beskjed i april om han sku søke for meg... Og noe i meg holder litt igjen. Uten at jeg helt veit hvorfor.

 

Noen som kan dele litt informasjon, tips og tanker med meg?

Om selve prosessen, men også situasjonen før man tok "steget" hvis man kan kalle det det?

 

Jeg jobber med å gå ned i vekt nå. Ikke for hardt da, for da klarer jeg det ikke. Men legger om kostholdet, endrer spisemønster, kutter ut godis, kaker, is etc og trener mer. Jeg gjør det jo for min egen del, men også for å forhåpentligvis øke sjansen for å bli gravid.

 

Noe i meg vil ha fortgang i prosessen, mens en annen del av meg holder litt igjen..

 

Noen andre som føler, har følt det sånn?

[Frøken Ubesluttsom]

Ingen som har noe å dele med meg altså????

[Shamy]

For vår del så er det eneste mulighet da min samboer per dags dato er steril. Var ikke helt sånn jeg hadde forestilt meg å lage barn, men til syvende og sist så spiller det egentlig ingen rolle.

Hva er deres diagnose da?

[Anonym bruker]

Søk i vei! Det tar litt tid. Du kan utsette timen hvis dere først får innkalling. Alder og diagnose har selvfølgelig noe å si på hvor raskt du bør sende inn søknad.

 

Det er krav til BMI. Er det der du er bekymret? Å få barn er jo en unik motivasjon til å gå ned i vekt.

 

Lykke til.

 

Anonymous poster hash: 853b8...d87

[Optatium]

Det er vanskelig å skrive til deg, for for oss var det ikke noe alternativ. Et stort ønske om barn, ingen eggledere og en steril mann, da måtte det bli prøverør.

Var det vanskelig, vondt og tøft? Ja.

Har vi overlevd? Ja.

Ville vi gjort det igjen? Ja.

Er det rett for deg? Aner ikke.

[Stompen80]

Vi fikk beskjed av lokal gynokolog at alt var bra, men pga alder anbefalte hun at vi sendte inn søknad om assistert befruktning. Vi håpte selvfølgelig at vi skulle få det til før innkallingen, men tenkte d at alle alternativ er bedre enn ingen. Fra vi fikk søkte til vi fikk brev om dato for timen tok det nesten 2 måneder, og den ga beskjed om ytterligere 6 måneders ventetid. Vi prøver privat i mellomtiden, og håper alt klaffer, hjemme eller på klinikken, til vi har time på sykehuset til høsten. Hos privat lege fikk jeg beskjed om at ikke alt var bra med meg likevel, har PCOS, så da har vi i hvert fall forklaringen...

 

Jeg vi anbefale deg å søke og prøve i mellomtiden på egenhånd. Det er lang venteliste de fleste steder.

Får dere det til på egenhånd er det supert. Ønsker dere å ikke bruke timen, så avbestill på forhånd, eller bare møt opp og få en konsultasjon og bestem dere etterpå om dere ønsker å fortsette med et opplegg eller ikke. Det er ingen krav.

Det er mitt råd. Lykke til!

[vindenn1]

Søk!! Ventetiden er laaang. Prosessen er lang. Får dere det til i mellomtiden er det jo bare å avlyse. Jeg startet i 2008, og fikk barn i 2010. Årene går fort.