Hjelp, gravid igjen!

[sopeachy]

Må bare fortelle det til noen: i en alder av nesten 43 fant jeg idag ut at jeg er gravid for tredje gangen. Det var IKKE planlagt, selv om jeg tilstår at det var litt naivt å tru at jeg ikke kunne bli gravid igjen...! Eldste man er bare tre og et halvt. Vi har akkurat kjøpt oss hus hvor vi planla å bo til vi blir gamle med våre TO gutter og jeg synes egentlig at familjen vår er perfekt nå! Ser for meg at logistiken blir mye vanskeligere med tre små, og barnevakt kan man vel bare glemme i femtiden?! Selv om jeg elsker å være mamma hadde jeg så vidt begynt å glede meg til å få bittelite mer tid til meg selv igjen og å kunne reise og gjøre aktiviteter med litt større barn.

 

Jeg vet at det egentligen ikke burde vært LOV å syte om dette; dels har jeg

selv satt meg i denne sitsen og dessuten er barn en gudegave og jeg har jo

vært fantastisk heldig i livet. Er bare litt sjokkert akkurat nå, er trolig allerede i uke 9, og synes det et vanskelig å se for meg hvordan livet blir fremover. Likte ikke å være gravid de to første gangene og ser ikke frem til det nå heller, selv om jeg faktisk ikke har vært så veldig kvalm enda.

 

Tar gjerne emot erfaringer fra andre som har eller har hatt tre små!

[Vinterblomst]

Gratulerer og lykke til!

[Anonym bruker]

Hei!

Samme situasjon, nesten. 34 år. Tilsammen 4 barn. På 13, 11, 9 og 8. Ikke planlagt og like sjokkert som deg. Egoismen tok meg også. Hadde sett for meg noen år til med tenåringer, så tid til meg og min mann. Reise og nyte livet.

Jeg elsker også å være mamma. Det har jeg vært i 13 år nå. Og skal innrømme at jeg så frem til at ungene ble så store at at vi kunne kose oss litt med voksen livet.

 

Sånn ble det ikke. Jeg tenker likens som deg. Jeg har ikke lov til å velge bort dette barnet. Det er en gave vi har fått. Og hos oss som alt er på stell med hus, hjem, økonomi og mye kjærlighet, kan jeg ikke ta abort.

 

Jeg ser ikke ned på de som velger det motsatte, men i vårt tilfelle ble ikke det riktig.

 

Det er 3 uker siden jeg fant ut at jeg er gravid, og nå først begynner det så smått og roe seg hos meg. Klare nesten å godta at vi skal få enda et barn. Fortsatt kommer det tanker som, nei dette kan vi ikke utsette oss for! Og jeg vil ikke ha flere barn!! Men jo, det skal vi.

 

Ønsker deg masse lykke til

 

Anonymous poster hash: 33a57...de8

[heklemor]

Hei!

 

Jeg kjenner meg også igjen her. Har to gutter fra før, på 4 og 1 år. Føler at vi akkurat er over "kneika". De søte små har først nå begynt å ha glede av hverandre og trenger ikke tilsyn absolutt hele tiden lenger. Yngstemann sover hele natten, og overskuddet til både mannen min og meg er såvidt i ferd med å vende tilbake.

 

Jeg testet negativt i forrige uke, men har nå fått to positive tester siden det. Det kom som en overraskelse på oss, også, selv om det ikke burde det siden vi faktisk har tatt sjansen på "trygge perioder".

 

Mannen min har ikke lyst til at vi skal beholde det, men selv tenker jeg at abort ikke er noe alternativ. Tror nok mannen min også blir enig med meg når sjokket har lagt seg. Hva tenker mennene deres?

 

Jeg likte heller ikke å være gravid til tross for at jeg ikke egentlig hadde noen store plager. Jeg synes det er utrolig slitsomt, og det blir vel ikke noe lettere med to små.

 

Samtidig tenker jeg også at det en gave man egentlig burde være glad for. Jeg tillater meg bare å kjenne litt på hele spekteret av følelser som dukket opp da jeg så den positive testen. Jeg greier å glede meg når jeg tenker fremover, særlig når jeg ser for meg at de er litt større. Er såpass realistisk at jeg skjønner det blir slitsomt med tre små barn.

 

Tenker også litt på evt å få et barn med spesielle behov/kronisk sykdom. Vet det ikke er noen selvfølge å få friske barn, og jeg føler jeg har vært vanvittig heldig med de vi har. Hva med dere? Tenker dere på det? Det får jo kanskje ekstra store omkostninger for familien å få et sykt barn når man har flere å ta hensyn til fra før.

[heklemor]

forresten - gratulerer til dere begge to!!!