Hva skal jeg gjøre?

[Eliseelise14]

Jeg er gravid.. Det stod " "gravid 3+" på testen og det jeg lurer på er, hva gjør jeg?

 

Hadde sex med en random fyr (bor på andre siden av landet, var en ons) den 04.06. Vi brukte ikke kondom og han kom inni meg..

 

Og jeg hadde sex med ekssamboeren min den 09.06. Vi brukte eller ikke kondom, men han hoppet av i svingen..

 

eksen er fullt klar over at jeg ikke går på noe, så han var like mye med på det. Han andre glemte jeg det helt (pga jeg aldri brukte det med eksen, og det ble nettopp slutt, så var ikke helt med). Og han burde selcføglelig spurt han også! Ikke all skyld er min skyld!

 

Om jeg beholder tar jeg selcføglelig DNA-test! Problemet er at hadde jeg visst eksen var faren hadde jeg beholdt uten tvil, nå er jeg mer sikker på han andre, og da er det annerledes. Han sier han ikke vil ha noe med meg/ungen å gjøre i det hele tatt og at han ikke vil se ungen eller noe. Og det gjør det vanskelig for meg

 

Jeg er litt redd at om jeg tar abort så kan jeg få en senvirkning? For innerst inne vil jeg beholde. Jeg har alltid ment man må ta ansvar for sine handlinger, men når han som mest sannsynlig er far reagerer så voldsomt (noe jeg absolutt skjønner!!!) da får det meg til å bli usikker.. Jeg tenkte han ville ta det greit (mtp omstendighetene), og iallefall si han skulle være der for meg og barnet. Je skjønner bare ikke hvordan en kan fraskrive seg ansvar for sitt eget barn.. Men men..

Jeg er veldig usikker. Er redd jeg "ødelegger" framtiden min med dette. Men er samtidig redd for å angre veldig.. Man angrer jo aldri på å få barn, selvom det er veldig tøft

 

jeg skjønner ikke hvordan en fyr som sitter å sier at "det er viktig at ungen har en far og blabla" og så skal han være den faren som velger ungen vekk.. Jeg skjønner at jeg har et stort valg foran meg, men jeg er så redd for at jeg kommer til å angre om jeg tar abort. Jeg er en spm dveler veldig i fortiden og jeg vet jeg kommer til å tenke "hva om, hva hvis" osv. Jeg er usikker. Jeg vet jeg hadde klart drt uten at han hadde stilt opp, men det er ungen jeg tenker på, og det er derfor jeg syns han er litt egoistisk også, selvom jeg PÅ ALLE MÅTER skjønner han. Men nå er det sånn at han kan bli far til denne ungen, og selvom jeg ikke kan kreve eller be om det så er det synd om han ikke vil ha kontakt. Isåfall er det hans problem og han som må leve med hver dag å ha valgt vekk et barn som lurer på hvem pappa er..

 

Jeg er egentlig i mot abort også, men nå når jeg står i situasjonen er jeg i tvil. Jeg VET ungen vil få masse kjærlighet og alt den trenger. Jeg har familie som stiller opp og venner som støtter. Jobb har jeg også, så penger er ikke noe problem. Har leilighet også. Jeg blir 20 i år så er veldig ung

Endret 28. juni 2014 av Eliseelise14

[HeleneT23]

Jeg er gravid.. Det stod " "gravid 3+" på testen og det jeg lurer på er, hva gjør jeg?

 

Hadde sex med en random fyr (bor på andre siden av landet, var en ons) den 04.06. Vi brukte ikke kondom og han kom inni meg..

 

Og jeg hadde sex med ekssamboeren min den 09.06. Vi brukte eller ikke kondom, men han hoppet av i svingen..

 

eksen er fullt klar over at jeg ikke går på noe, så han var like mye med på det. Han andre glemte jeg det helt (pga jeg aldri brukte det med eksen, og det ble nettopp slutt, så var ikke helt med). Og han burde selcføglelig spurt han også! Ikke all skyld er min skyld!

 

Om jeg beholder tar jeg selcføglelig DNA-test! Problemet er at hadde jeg visst eksen var faren hadde jeg beholdt uten tvil, nå er jeg mer sikker på han andre, og da er det annerledes. Han sier han ikke vil ha noe med meg/ungen å gjøre i det hele tatt og at han ikke vil se ungen eller noe. Og det gjør det vanskelig for meg

 

Jeg er litt redd at om jeg tar abort så kan jeg få en senvirkning? For innerst inne vil jeg beholde. Jeg har alltid ment man må ta ansvar for sine handlinger, men når han som mest sannsynlig er far reagerer så voldsomt (noe jeg absolutt skjønner!!!) da får det meg til å bli usikker.. Jeg tenkte han ville ta det greit (mtp omstendighetene), og iallefall si han skulle være der for meg og barnet. Je skjønner bare ikke hvordan en kan fraskrive seg ansvar for sitt eget barn.. Men men..

Jeg er veldig usikker. Er redd jeg "ødelegger" framtiden min med dette. Men er samtidig redd for å angre veldig.. Man angrer jo aldri på å få barn, selvom det er veldig tøft

 

jeg skjønner ikke hvordan en fyr som sitter å sier at "det er viktig at ungen har en far og blabla" og så skal han være den faren som velger ungen vekk.. Jeg skjønner at jeg har et stort valg foran meg, men jeg er så redd for at jeg kommer til å angre om jeg tar abort. Jeg er en spm dveler veldig i fortiden og jeg vet jeg kommer til å tenke "hva om, hva hvis" osv. Jeg er usikker. Jeg vet jeg hadde klart drt uten at han hadde stilt opp, men det er ungen jeg tenker på, og det er derfor jeg syns han er litt egoistisk også, selvom jeg PÅ ALLE MÅTER skjønner han. Men nå er det sånn at han kan bli far til denne ungen, og selvom jeg ikke kan kreve eller be om det så er det synd om han ikke vil ha kontakt. Isåfall er det hans problem og han som må leve med hver dag å ha valgt vekk et barn som lurer på hvem pappa er..

 

Jeg er egentlig i mot abort også, men nå når jeg står i situasjonen er jeg i tvil. Jeg VET ungen vil få masse kjærlighet og alt den trenger. Jeg har familie som stiller opp og venner som støtter. Jobb har jeg også, så penger er ikke noe problem. Har leilighet også. Jeg blir 20 i år så er veldig ung

 

 

Det er nok ikke lett når du ikke vet hvem faren er.. :/ Men kansje du skal tenke mindre på hvem av dem som er far og tenke mer på om du vil ha barnet.. Også får dette med hvem som er far komme når det kommer etter fødsel.. Jeg viste jo hvem bf var, men viste jeg kom til å bli alene hvis jeg beholdt.. Så valgte å se vekk i fra bf når jeg tok mitt valg om å beholde og fokuserte på mine ønsker og følelser.. Er nok dessverre bare du som kan finne ut av hva valg som er rett for deg oppi dette.. Men du er ikke alene Lykke til.. 

[Eliseelise14]

 

 

Jeg er gravid.. Det stod " "gravid 3+" på testen og det jeg lurer på er, hva gjør jeg?

 

Hadde sex med en random fyr (bor på andre siden av landet, var en ons) den 04.06. Vi brukte ikke kondom og han kom inni meg..

 

Og jeg hadde sex med ekssamboeren min den 09.06. Vi brukte eller ikke kondom, men han hoppet av i svingen..

 

eksen er fullt klar over at jeg ikke går på noe, så han var like mye med på det. Han andre glemte jeg det helt (pga jeg aldri brukte det med eksen, og det ble nettopp slutt, så var ikke helt med). Og han burde selcføglelig spurt han også! Ikke all skyld er min skyld!

 

Om jeg beholder tar jeg selcføglelig DNA-test! Problemet er at hadde jeg visst eksen var faren hadde jeg beholdt uten tvil, nå er jeg mer sikker på han andre, og da er det annerledes. Han sier han ikke vil ha noe med meg/ungen å gjøre i det hele tatt og at han ikke vil se ungen eller noe. Og det gjør det vanskelig for meg

 

Jeg er litt redd at om jeg tar abort så kan jeg få en senvirkning? For innerst inne vil jeg beholde. Jeg har alltid ment man må ta ansvar for sine handlinger, men når han som mest sannsynlig er far reagerer så voldsomt (noe jeg absolutt skjønner!!!) da får det meg til å bli usikker.. Jeg tenkte han ville ta det greit (mtp omstendighetene), og iallefall si han skulle være der for meg og barnet. Je skjønner bare ikke hvordan en kan fraskrive seg ansvar for sitt eget barn.. Men men..

Jeg er veldig usikker. Er redd jeg "ødelegger" framtiden min med dette. Men er samtidig redd for å angre veldig.. Man angrer jo aldri på å få barn, selvom det er veldig tøft

 

jeg skjønner ikke hvordan en fyr som sitter å sier at "det er viktig at ungen har en far og blabla" og så skal han være den faren som velger ungen vekk.. Jeg skjønner at jeg har et stort valg foran meg, men jeg er så redd for at jeg kommer til å angre om jeg tar abort. Jeg er en spm dveler veldig i fortiden og jeg vet jeg kommer til å tenke "hva om, hva hvis" osv. Jeg er usikker. Jeg vet jeg hadde klart drt uten at han hadde stilt opp, men det er ungen jeg tenker på, og det er derfor jeg syns han er litt egoistisk også, selvom jeg PÅ ALLE MÅTER skjønner han. Men nå er det sånn at han kan bli far til denne ungen, og selvom jeg ikke kan kreve eller be om det så er det synd om han ikke vil ha kontakt. Isåfall er det hans problem og han som må leve med hver dag å ha valgt vekk et barn som lurer på hvem pappa er..

 

Jeg er egentlig i mot abort også, men nå når jeg står i situasjonen er jeg i tvil. Jeg VET ungen vil få masse kjærlighet og alt den trenger. Jeg har familie som stiller opp og venner som støtter. Jobb har jeg også, så penger er ikke noe problem. Har leilighet også. Jeg blir 20 i år så er veldig ung

 

Det er nok ikke lett når du ikke vet hvem faren er.. :/ Men kansje du skal tenke mindre på hvem av dem som er far og tenke mer på om du vil ha barnet.. Også får dette med hvem som er far komme når det kommer etter fødsel.. Jeg viste jo hvem bf var, men viste jeg kom til å bli alene hvis jeg beholdt.. Så valgte å se vekk i fra bf når jeg tok mitt valg om å beholde og fokuserte på mine ønsker og følelser.. Er nok dessverre bare du som kan finne ut av hva valg som er rett for deg oppi dette.. Men du er ikke alene Lykke til..

Tusen takk for svar :-) jeg er ganske sikker på at det er han som er faren, er bare at jeg må jo si det til eksen og, siden det er en liten (minimal) sjangse for at det er han..

 

Hvordan kan jeg klare å sortere alle tankene jeg sitter med? Mine følelser sier beholde, mens det fornuftige (mtp situasjonen) sier abort..

[HeleneT23]

Hmmm er ikke lett... :/Jeg valgte å følge følelsene mine på hva som ble rett for meg.. Har gått snart et helt svangerskap uten at bf har vært involvert mer enn per et par sms de siste mnd.. og det som kommer fra den enden etter mnd med total stillhet er bare masse ord og ingen handlinger... Men har ikke tvilt et sekund på valget mitt på tross av det.. Ser på det som hans tap.. Men du må jo kjenne hva som blir rett for deg..