Hvem er faren? (Langt)

[Eliseelise14]

Jeg er gravid.. Det stod " "gravid 3+" på testen og det jeg lurer på er, hvem er faren?

 

Hadde sex med en random fyr (bor på andre siden av landet, var en ons) den 04.06. Vi brukte ikke kondom og han kom inni meg..

 

Og jeg hadde sex med ekssamboeren min den 09.06. Vi brukte eller ikke kondom, men han hoppet av i svingen..

 

eksen er fullt klar over at jeg ikke går på noe, så han var like mye med på det. Han andre glemte jeg det helt (pga jeg aldri brukte det med eksen, og det ble nettopp slutt, så var ikke helt med). Og han burde selcføglelig spurt han også! Ikke all skyld er min skyld!

 

Om jeg beholder tar jeg selcføglelig DNA-test! Problemet er at hadde jeg visst eksen var faren hadde jeg beholdt uten tvil, nå er jeg mer sikker på han andre, og da er det annerledes. Han sier han ikke vil ha noe med meg/ungen å gjøre i det hele tatt og at han ikke vil se ungen eller noe. Og det gjør det vanskelig for meg

 

Jeg er litt redd at om jeg tar abort så kan jeg få en senvirkning? For innerst inne vil jeg beholde. Jeg har alltid ment man må ta ansvar for sine handlinger, men når han som mest sannsynlig er far reagerer så voldsomt (noe jeg absolutt skjønner!!!) da får det meg til å bli usikker.. Jeg tenkte han ville ta det greit (mtp omstendighetene), og iallefall si han skulle være der for meg og barnet. Je skjønner bare ikke hvordan en kan fraskrive seg ansvar for sitt eget barn.. Men men..

Jeg er veldig usikker. Er redd jeg "ødelegger" framtiden min med dette. Men er samtidig redd for å angre veldig.. Man angrer jo aldri på å få barn, selvom det er veldig tøft

 

jeg skjønner ikke hvordan en fyr som sitter å sier at "det er viktig at ungen har en far og blabla" og så skal han være den faren som velger ungen vekk.. Jeg skjønner at jeg har et stort valg foran meg, men jeg er så redd for at jeg kommer til å angre om jeg tar abort. Jeg er en spm dveler veldig i fortiden og jeg vet jeg kommer til å tenke "hva om, hva hvis" osv. Jeg er usikker. Jeg vet jeg hadde klart drt uten at han hadde stilt opp, men det er ungen jeg tenker på, og det er derfor jeg syns han er litt egoistisk også, selvom jeg PÅ ALLE MÅTER skjønner han. Men nå er det sånn at han kan bli far til denne ungen, og selvom jeg ikke kan kreve eller be om det så er det synd om han ikke vil ha kontakt. Isåfall er det hans problem og han som må leve med hver dag å ha valgt vekk et barn som lurer på hvem pappa er..

 

Jeg er egentlig i mot abort også, men nå når jeg står i situasjonen er jeg i tvil. Jeg VET ungen vil få masse kjærlighet og alt den trenger. Jeg har familie som stiller opp og venner som støtter. Jobb har jeg også, så penger er ikke noe problem. Har leilighet også. Jeg blir 20 i år så er veldig ung

[Anonym bruker]

 

 

Anonymous poster hash: c02fa...388

[Anonym bruker]

 

 

Anonymous poster hash: c02fa...388

[Anonym bruker]

Hva sier magefølelsen?

Uansett hva du velger, så vil det være riktig avgjørelse for deg fordi noe blir mer tungtveiende enn det andre. Derfor kan du leve med avgjørelsen du kommer til å ta.

Det er nok vanskelig å leve opp uten å kjenne far, men tenk på alle donorbarna som kommer til verden. Hvis barnet uansett får mange rundt seg som er glad i det så blir det nok bra. Dessuten kommer du vel ikke til å gå partnerløs gjennom livet du heller. En farsfigur dukker nok opp.

 

Lykke til!

Anonymous poster hash: 50fd0...9c4

[Anonym bruker]

Som du selv sier, så vil du innerst inne beholde, så da hadde jeg beholdt. Faren er vel mest sannsynlig han som ikke er eksen, kanskje han ombestemmer seg en gang og vil ha kontakt, ellers klarer dere dere nok alene. Lykke til uansett:)

Anonymous poster hash: 38b15...177

[Eliseelise14]

Ts her!

Jeg har egentlig bestemt meg for å beholde nå sa det til eksen også i går og han ble først veldig sur og skuffet (fordi jeg hadde løyet om at jeg hadde sex med en annen etter det ble slutt, selvom det var eksen som gjorde det slutt). Så kom han inn til meg i sengen, la seg ned, holdt rundt meg og sa: dette går bra, vi er venner og jeg støtter deg uansett. Men vi kommer ikke til å bli sammen, men det hadde vi ikke blitt uansett om du hadde beholdt barnet eller ikke. Bare tenk på den gaven du får.

Noe jeg syns er helt okei :-)

[Anonym bruker]

Ts her!

Jeg har egentlig bestemt meg for å beholde nå sa det til eksen også i går og han ble først veldig sur og skuffet (fordi jeg hadde løyet om at jeg hadde sex med en annen etter det ble slutt, selvom det var eksen som gjorde det slutt). Så kom han inn til meg i sengen, la seg ned, holdt rundt meg og sa: dette går bra, vi er venner og jeg støtter deg uansett. Men vi kommer ikke til å bli sammen, men det hadde vi ikke blitt uansett om du hadde beholdt barnet eller ikke. Bare tenk på den gaven du får.

Noe jeg syns er helt okei :-)

Så bra! Da har du en koselig tid i møte :-)

 

Anonymous poster hash: 38b15...177

[Eliseelise14]

Ja :-) føler en slags ro nå, om du skjønner? Er spent, nervøs, men merker dette er riktig. Selvom jeg innimellom tenker "shit, hva har jeg gjort!!??" Så vet jeg det er normalt siden dette er første gang og da er alt litt skummelt :-)

Hadde jeg tatt abort hadde det vært pga jeg ikke vil såre andre, og det blir helt feil. Og så hadde det blitt sånn: hvorfor tok du abort?

Neei, vet ikke.. Ville ikke såre eksen. Og når jeg tenkte på det mange nok ganger føltes det bare så totalt feil.

 

Nå gjenstår det bare å fortelle han andre at jeg skal beholde..

[Anonym bruker]

Ja :-) føler en slags ro nå, om du skjønner? Er spent, nervøs, men merker dette er riktig. Selvom jeg innimellom tenker "shit, hva har jeg gjort!!??" Så vet jeg det er normalt siden dette er første gang og da er alt litt skummelt :-)

Hadde jeg tatt abort hadde det vært pga jeg ikke vil såre andre, og det blir helt feil. Og så hadde det blitt sånn: hvorfor tok du abort?

Neei, vet ikke.. Ville ikke såre eksen. Og når jeg tenkte på det mange nok ganger føltes det bare så totalt feil.

 

Nå gjenstår det bare å fortelle han andre at jeg skal beholde..

Ja, skjønner:-). Jeg har vært i omtrent samme situasjon selv, nå har jeg verdens fineste baby. Jeg skjønner at det blir skummelt å fortelle han andre at du vil beholde. Lykke til med det.. 

 

Anonymous poster hash: 38b15...177

[Eliseelise14]

 

 

Ja :-) føler en slags ro nå, om du skjønner? Er spent, nervøs, men merker dette er riktig. Selvom jeg innimellom tenker "shit, hva har jeg gjort!!??" Så vet jeg det er normalt siden dette er første gang og da er alt litt skummelt :-)

Hadde jeg tatt abort hadde det vært pga jeg ikke vil såre andre, og det blir helt feil. Og så hadde det blitt sånn: hvorfor tok du abort?

Neei, vet ikke.. Ville ikke såre eksen. Og når jeg tenkte på det mange nok ganger føltes det bare så totalt feil.

 

Nå gjenstår det bare å fortelle han andre at jeg skal beholde..

Ja, skjønner:-). Jeg har vært i omtrent samme situasjon selv, nå har jeg verdens fineste baby. Jeg skjønner at det blir skummelt å fortelle han andre at du vil beholde. Lykke til med det..

 

Anonymous poster hash: 38b15...177

Nå har eksen vært her og vi har snakket litt.. Han er mer skuffet enn han sa Igår, men han sier han vil støtte meg til DNA prøven er tatt, så stikker han.. Altså, han vil støtte meg gjennom svangerskapet, men når ungen er født vil han ikke, pga det mest sannsynlig er han andre sin..

Ble veldig lei meg, men kan samtidig ikke forvente noe annet. Kunne egentlig ikke forvente noe.. Er usikker på om jeg har gjort det rette i å beholde, selv om jeg vet abort er feil i mitt hode. Jeg har bare litt mye hormoner nå og tenker jeg hadde fått han tilbake om jeg tar abort, men det sa han jeg IKKE gjorde. er bare så forvirret

[Anonym bruker]

 

 

Anonymous poster hash: 7fada...7c6

[Anonym bruker]

 

 

Anonymous poster hash: 7fada...7c6