Bachelor i psykologi .. hvorfor synes mange at dette er en tulleutdanning?

[Anonym bruker]

Du får ingen tittel og du er igjennom mange emner i løpet av studietiden.

 

MEN, om man vil jobbe som miljøterapeut innen psykiatrien, hvorfor i alle dager stiller sykepleiere, vernepleiere, sosionomer, barnevernspedagoger og lærere sterkere?

 

Jeg forstår at sykepleiere og vernepleiere stiller sterkt pga medisinkompetansen.

Men en som har gått tre år med psykologi har jo faktisk MYE mer kunnskap om diagnoser, menneskelig atferd, symptomer og et helhetlig sykdomsbilde når det kommer til psykiske lidelser?

Fordi lærere har pedagogikk i utdanningen sin, så stiller de liksom så mye sterkere?

 

Assistenter og miljøterapeuter gjør mye av den samme jobben ved en psykiatrisk avdeling. Utenom medisin. 

En sykepleier som kommer rett fra studiet og i en psykiatrisk avdeling, har faktisk mye mindre peiling på psykisk helse, enn en som kommer fra psykologiutdanning.

 

Synes VIRKELIG at en med tre år med psykologi bak seg kan kvalifisere som miljøterapeut!

 

Kjør debatt!

 

 

Anonymous poster hash: 9b587...dc6

[Anonym bruker]

Jeg er barnevernpedagog og har fått stillinger før dere med bachelor i psykoogi. Det er fordi jeg har pedagogikken + fag som jus, miljøarbeid, adferdsproblemer etc. som gjør at utdannelsen blir mer tverrfaglig og jeg kan flere områder.

Anonymous poster hash: 40b91...2ec

[Anonym bruker]

Har du tatt den utdannelsen? Man lærer ikke noe særlig om diagnoser i en bachelorgrad i psykologi. Dessuten er denne utdannelsen rent teoretisk. Ingen praktisk tilnærming eller praksis. Det er hovedforskjellen til de du sammenligner med. Det er helt nødvendig dersom man skal utføre en så praktisk jobb som miljøterapeut. Sykepleiere vil selvsagt foretrekkes i et sånt tilfelle.

Anonymous poster hash: d3838...e38

[Anonym bruker]

Du er vel kvalifisert for jobb som miljøterapeut med den utdanningen... Men uansett; kanskje det settes på lik linje med utdanninger som bachelor i sosiologi, som jeg ble anbefalt å ta når jeg ikke visste hva jeg ville bli. Det er en tulleutdanning, selv om jeg har fått jobb som miljøterapeut med den. Jeg har jo lært mye, men merker at det er vanskelig å få jobb. Jeg ville nok ikke stilt først i køen om ikke det var få søkere.

 

Anonymous poster hash: 7ef41...b81

[Anonym bruker]

Pensum i psykologi inneholder utviklingspsykologi, biologisk psykologi, kognitiv psykologi, miljøpsykologi, pedagogisk psykologi etc. 

 

Man lærer mer om menneskelig adferd og hvordan den psykiske helsen fungerer, enn hva for eks en sykepleier gjør. Og at man ikke har praksis er et minus, men om man jobber ved en avdeling en stund og faktisk gjør en god jobb, hvorfor skal alle andre stille sterkere da? Er det ren formalia? 

 

Litt off topic, men med sunn fornuft og gode sosiale antenner, har man allerede grunnlaget for å fungere godt ved en sånn avdeling. Psykiatrien har jo en drøss med assistenter som i mange tilfeller gjør samme jobb som terapeutene .. samfunnet er ved noen aspekter basert på ren prestisje og at formalitetene skal være i orden så arbeidsplassen ser flott ut eksternt. Alle som har jobbet noen år ved en psykiatrisk avdeling, vet hvordan det fungerer. Både personal og pasienter setter gode assistenter høyt.

Anonymous poster hash: 9b587...dc6

[Anonym bruker]

 

Pensum i psykologi inneholder utviklingspsykologi, biologisk psykologi, kognitiv psykologi, miljøpsykologi, pedagogisk psykologi etc. 

 

Man lærer mer om menneskelig adferd og hvordan den psykiske helsen fungerer, enn hva for eks en sykepleier gjør. Og at man ikke har praksis er et minus, men om man jobber ved en avdeling en stund og faktisk gjør en god jobb, hvorfor skal alle andre stille sterkere da? Er det ren formalia? 

 

Litt off topic, men med sunn fornuft og gode sosiale antenner, har man allerede grunnlaget for å fungere godt ved en sånn avdeling. Psykiatrien har jo en drøss med assistenter som i mange tilfeller gjør samme jobb som terapeutene .. samfunnet er ved noen aspekter basert på ren prestisje og at formalitetene skal være i orden så arbeidsplassen ser flott ut eksternt. Alle som har jobbet noen år ved en psykiatrisk avdeling, vet hvordan det fungerer. Både personal og pasienter setter gode assistenter høyt.

 

Anonymous poster hash: 9b587...dc6

 

Det er vell nettopp fordi som du påpeker så ser mange arbeidsgivere at asistenter uten utdanning i praksiss er like dyktige i jobben som en med tre år med psykologi. Hvorfor skal de da prioritere en med den utdanningen?

 

Anonymous poster hash: ae194...7d1

[Anonym bruker]

Jeg har hatt stort utbytte av den.

Utdannet siviløkonom og jobber som leder. Tok bachelor da jeg følte dette var en bra utdannelse å ha i bunn på min videre lederutdannelse. Om du bare har bachelor i psykologi så er det vel ikke så mye å slå i bordet med.

 

Anonymous poster hash: 2c70a...04a

[Anonym bruker]

 

 

Pensum i psykologi inneholder utviklingspsykologi, biologisk psykologi, kognitiv psykologi, miljøpsykologi, pedagogisk psykologi etc. 

 

Man lærer mer om menneskelig adferd og hvordan den psykiske helsen fungerer, enn hva for eks en sykepleier gjør. Og at man ikke har praksis er et minus, men om man jobber ved en avdeling en stund og faktisk gjør en god jobb, hvorfor skal alle andre stille sterkere da? Er det ren formalia? 

 

Litt off topic, men med sunn fornuft og gode sosiale antenner, har man allerede grunnlaget for å fungere godt ved en sånn avdeling. Psykiatrien har jo en drøss med assistenter som i mange tilfeller gjør samme jobb som terapeutene .. samfunnet er ved noen aspekter basert på ren prestisje og at formalitetene skal være i orden så arbeidsplassen ser flott ut eksternt. Alle som har jobbet noen år ved en psykiatrisk avdeling, vet hvordan det fungerer. Både personal og pasienter setter gode assistenter høyt.

 

Anonymous poster hash: 9b587...dc6

 

Det er vell nettopp fordi som du påpeker så ser mange arbeidsgivere at asistenter uten utdanning i praksiss er like dyktige i jobben som en med tre år med psykologi. Hvorfor skal de da prioritere en med den utdanningen?

 

Anonymous poster hash: ae194...7d1

 

Da tenker jeg ikke bare en med utdanning i psykologi. Men generelt miljøterapeuter

 

Anonymous poster hash: 9b587...dc6

[Anonym bruker]

 

Du får ingen tittel og du er igjennom mange emner i løpet av studietiden.

 

MEN, om man vil jobbe som miljøterapeut innen psykiatrien, hvorfor i alle dager stiller sykepleiere, vernepleiere, sosionomer, barnevernspedagoger og lærere sterkere?

 

Jeg forstår at sykepleiere og vernepleiere stiller sterkt pga medisinkompetansen.

Men en som har gått tre år med psykologi har jo faktisk MYE mer kunnskap om diagnoser, menneskelig atferd, symptomer og et helhetlig sykdomsbilde når det kommer til psykiske lidelser?

Fordi lærere har pedagogikk i utdanningen sin, så stiller de liksom så mye sterkere?

 

Assistenter og miljøterapeuter gjør mye av den samme jobben ved en psykiatrisk avdeling. Utenom medisin. 

En sykepleier som kommer rett fra studiet og i en psykiatrisk avdeling, har faktisk mye mindre peiling på psykisk helse, enn en som kommer fra psykologiutdanning.

 

Synes VIRKELIG at en med tre år med psykologi bak seg kan kvalifisere som miljøterapeut!

 

Kjør debatt!

 

 

 

Anonymous poster hash: 9b587...dc6

 

 

Jeg har selv en bachelorgrad inne psykologi, i tillegg til andre studier, og noen års erfaring fra arbeid innen helse også, men opplever at det er stor respekt for utdannelsen og at den er anvendbar på mange områder.

 

I utgangspunktet er verken jeg eller noen av yrkesgruppene du stiller kvalifisert til å diagnostisere, det krever femårig profesjonsutdannelse innen psykologi eller psykiatrispesailisering hos lege. Men jeg vil være enig i at en med bachelorgrad innen psykologi avhengig av retning nok vil ha mer kjennskap til mye av dette og kunne ha rett ved flere anledninger, oftere enn flere av de andre yrkesgruppene du nevner.

 

Men i en slik stilling i helsevesenet så er diagnoser allerede satt og medisiner foreskrevet av psykiater, så mye av arbeidet går ut på å passe på pasientene, ha samtaler, se til at selvmordsfaren er liten, og å følge opp medisiner- med andre ord er helsefaglig bakgrunn gjerne å foretrekke da det kun kreves overflatisk kjennskap til diagnosene, men mye medisinkunnskap.

 

Jeg er derimot uenig i at lærere, sosionomer eller barnevernsansatte ansettes i slike stillinger. I de få tilfellene de gjør det så er det gjerne fordi stillingen innebærer saksbehandling og praktisk bistand til pasienten.

 

Anonymous poster hash: 343c7...adc

[Anonym bruker]

 

 

Pensum i psykologi inneholder utviklingspsykologi, biologisk psykologi, kognitiv psykologi, miljøpsykologi, pedagogisk psykologi etc. 

 

Man lærer mer om menneskelig adferd og hvordan den psykiske helsen fungerer, enn hva for eks en sykepleier gjør. Og at man ikke har praksis er et minus, men om man jobber ved en avdeling en stund og faktisk gjør en god jobb, hvorfor skal alle andre stille sterkere da? Er det ren formalia? 

 

Litt off topic, men med sunn fornuft og gode sosiale antenner, har man allerede grunnlaget for å fungere godt ved en sånn avdeling. Psykiatrien har jo en drøss med assistenter som i mange tilfeller gjør samme jobb som terapeutene .. samfunnet er ved noen aspekter basert på ren prestisje og at formalitetene skal være i orden så arbeidsplassen ser flott ut eksternt. Alle som har jobbet noen år ved en psykiatrisk avdeling, vet hvordan det fungerer. Både personal og pasienter setter gode assistenter høyt.

 

Anonymous poster hash: 9b587...dc6

 

Det er vell nettopp fordi som du påpeker så ser mange arbeidsgivere at asistenter uten utdanning i praksiss er like dyktige i jobben som en med tre år med psykologi. Hvorfor skal de da prioritere en med den utdanningen?

 

Anonymous poster hash: ae194...7d1

 

 

Som jeg nevner så krever ikke en slik jobb annet enn overflatisk kunnskap om sykdommer. Hadde en slik jobb gjort det, så  hadde enhver med treårig psykologiutdanning stilt sterkere.

 

Men ufaglærte assistenter som tror de har blitt eksperter av å jobbe med dette, det kan være en farlig ting.

 

Anonymous poster hash: 343c7...adc

[Anonym bruker]

Men samtidig vil jeg også gjerne påpeke at også ufaglærte med gode holdninger, som er dyktige til å kommunisere og har sunn respekt for mennesker tross sykdom, vil kunne være til uvurderlig nytte i helsevesenet.

Anonymous poster hash: 343c7...adc

[Anonym bruker]

Assistenter/ufaglærte med, som du sier, sunne holdninger og respekt for mennesker, gjør en så utrolig god jobb! Mange er innlagt på døgnbasis og er avhengig av gode hverdagslige rutiner og opplevelser.

 

Der har jeg sett mange eksempler på at et menneske, ufaglært eller ei, men med medmenneskelighet og sosiale antenner, bygger gode relasjoner til pasientene.

 

Psykiatri er i mange tilfeller en stor gråsone. Mange fagfolk er uenige om diagnoser og behandling generelt. Det pasientene setter pris på er gode stunder i perioden mens de er innlagt. Det i seg selv, kan bidra til bedre helse.

Anonymous poster hash: 9b587...dc6

[Iiiiik]

Bachelor i psykologi gir ingen åpning til diagnostisering eller til å lage miljøterapeutiske behandlingsopplegg. I både psykiske helsevern og barnevern/rusbehandling er det ansatt psykologer eller andre med behandlingskompetansen som lager planene og som diagnostiserer. De som er miljøterapeuter skal omsette behandlingsplanene i praksis, skal lage en hverdag som hjelper klientene til å klare seg selv på sikt. Da er en med mer praktisk rettet utdanning nyttigere og mer kompetent. I barneverninstitusjoner regnes en med bachelor i psykologi i utgangspunktet som ufaglært. Det finnes mange gode utfaglærte, men det stilles altså krav om at hoveddelen av miljøterapeutene har relevant utdanning (som svar til # 12) fordi disse som gruppe gjør en bedre jobb enn de ufaglærte. 

[Anonym bruker]

Bachelor i psykologi gir ingen åpning til diagnostisering eller til å lage miljøterapeutiske behandlingsopplegg. I både psykiske helsevern og barnevern/rusbehandling er det ansatt psykologer eller andre med behandlingskompetansen som lager planene og som diagnostiserer. De som er miljøterapeuter skal omsette behandlingsplanene i praksis, skal lage en hverdag som hjelper klientene til å klare seg selv på sikt. Da er en med mer praktisk rettet utdanning nyttigere og mer kompetent. I barneverninstitusjoner regnes en med bachelor i psykologi i utgangspunktet som ufaglært. Det finnes mange gode utfaglærte, men det stilles altså krav om at hoveddelen av miljøterapeutene har relevant utdanning (som svar til # 12) fordi disse som gruppe gjør en bedre jobb enn de ufaglærte. 

 

Jeg synes det kan være nyttig å skille mellom psykiatriske avdelinger her, og mellom institusjoner for unge. De ansatte med utdannelse på barnevernsinstitusjoner har som du nevner nettopp gjerne mer praktisk kunnskap om lovverk, noe pedagogikk og hvordan de skal omsette beslutninger til et praktisk behandlingsopplegg, selv om de ikke har særlig dybdekunnskap psykologi eller psykiatri.

 

Men som sagt så er det noe helt annet enn dybdekunnskap om psykiske lidelser som arbeidsgiverne ønsker til den typen stillinger, siden dette aspektet ivaretas av dem som er autorisert til nettopp dette.

 

Anonymous poster hash: 343c7...adc

[Anonym bruker]

Rene atferdsproblematikk er ikke psykiatri. Så jeg er enig der. Men jeg tenker da ved psykiatriske institusjoner.

 

Og som flere påpeker over her, diagnosene og de overordnede retningslinjene er allerede spikra av leger og psykologer. Men for å opprettholde disse linjene, må det ansettes miljøpersonell.

I den rollen vil jeg si den største og beste egenskapen en miljøarbeider kan ha, er evnen til sunn fornuft og gode sosiale antenner. Som assistent har jeg vært med på alt, utenom medisin.

 

Når ei jente forteller meg "jeg vil dø nå jeg, nå skal jeg ta livet mitt" og jeg er på nattevakt uten faglige ressurspersoner. Kan jeg ikke bare si, "legg deg nå, over helga kommer det en sykepleier som kan prate litt med deg". Jeg prater da om medmenneskelig tilnærming på et sunt og fornuftig plan.

 

Relasjoner bygges på tillit og respekt for hverandre. Det er ikke oss og dem, det er oss.

Anonymous poster hash: 9b587...dc6

[Anonym bruker]

Ungdomsinstitusjoner har vel forresten dessverre ofte blitt slaktet for å ha både ufaglært personale og manglende opplegg.

 

Ellers har jeg flere venner som har jobbet eller jobber i barnevernet eller med rusomsorg, og kjenner også noen sykepleiere uten psykiatrisk spesialisering som jobber innen psykiatrien. Mitt inntrykk er at de har mange spørsmål og bare litt kunnskap om psykiske lidelser, og jeg svarer på det jeg selv kan og passer alltid på å nevne at normalspekteret for atferd er større enn det mange tror, men anbefaler alltid også litteratur som kan utdype forståelsen.

Jeg kjenner også en kliniskpsykolog og en spesialpedagog, og i forhold til dem har jeg naturligvis selv mangelfull kunnskap på mange områdene.

 

Ellers synes jeg det psykologiske eksperimentet som viser hvordan atferd kan fortolkes feil ut fra kontekst burde være obligatorisk læring for alle i helsevesenet . Om jeg husker rett: Da fire friske leger frivillig ble innlagt på en psykiatrisk klinikk for å studere rollen som pasient, så hadde de etter noen uker fått et utall diagnoser fordi atferden deres ble vurdert som svært underlig i settingen.

Anonymous poster hash: 343c7...adc