Gå til innhold

Har noen her født alene? (Uten Pappan)


Anbefalte innlegg

Vurderer det så veldig denne gang. Har jo født før, men er så lei av at de vi spør ikke kommer og vi må ty til andre impulsivt og da blir stønning for å bli vekt osv...

 

Vil ikke være til bry, og jeg husker jo hvor ille enkelte syns det var å måtte bidra. Er jo 7 gang også, så det er liksom ikke noe nytt, men heller flere å ta seg av her hjemme...

Så jeg har et veldig ønske denne gang om at pappaen skal bli hjemme. Det roer meg ned i forkant...

 

Noen her som har født alene?

Endret av Turtelduen

Fortsetter under...

Jeg har født uten at pappaen var med. Vi hadde en veldig vanskelig fødsel med vårt første barn og endte opp med fødselsangst begge to. Han orket derfor ikke være med da nr. 2 skulle komme. Jeg hadde moren min med i stedet, og det fungerte veldig godt. Jeg syns det er trygt å ha med noen som jeg stoler på. Man vet jo aldri hva som kan skje i en fødsel. Situasjoner oppstår og da kan det være bra å ikke være alene. Har du noen som kan være med deg?

Hva sier mannen din da? Denne fødselen bør jo være like spesiell som de andre, jeg kunne aldri tenkt meg å gå gjennom noe så spesielt og fint helt alene. Tror du ikke at du kommer til å angre? Men du vet jo best selv.

Jeg skal føde for 5. gang, og tenker at jeg godt kunne gjennomført det uten pappaen hvis jeg hadde måttet det. Alle fødslene har vært ukompliserte, og jeg har klart å ta meg av babyen selv fra første stund, så tenker jo at hadde ting blitt kompliserte hjemme, så skulle det gått fint. MEN heldigvis har vi stabile barnevakter i nærheten, så jeg håper jo at ingenting skal skjære seg og at pappaen også får blitt med på denne store opplevelsen. Jeg tror du må gjøre det som føles tryggest for dere, men selve fødselen kan mange klare alene - det har mange kvinner gjort før!

Min situasjon er litt annerledes i og med at mine barn ikke har noen pappa. Men jeg har altså født to barn alene. Jeg ble godt tatt vare på av jordmor og barnepleier på føden, og ville ikke hatt det på noen annen måte.

 

Anonymous poster hash: 898c0...2d7

Annonse

Jeg vurderer også det da vi ikke har familie i nærheten. Synes også det er vanskelig å bry folk midt på natten F.eks. I tillegg blir de sikkert forsinket dagen etter når de skal på jobb osv. Men er jo litt kjedelig å være helt alene på føden også. Terskelen for å klage å si i fra blir jo høyere når det ikke er noen man kjenner. Og er det travelt kan vel ikke jordmødrene passe på hele tiden heller? Dilemma :)

En fødsel har alltid en viss grad av uforutsigbarhet ved seg. Man vet ikke hva som kan skje eller hvilke situasjoner som kan oppstå. Om noe mot formodning skulle skje er det tøft å være alene. Og er det så ille å være "til bry" for en gangs skyld? Å føde er jo ikke noe man gjør så mange ganger i løpet av et liv? For meg er det en glede å få være til hjelp sånne ganger. Man føler seg som en del av noe stort og viktig, syns jeg :)

En fødsel har alltid en viss grad av uforutsigbarhet ved seg. Man vet ikke hva som kan skje eller hvilke situasjoner som kan oppstå. Om noe mot formodning skulle skje er det tøft å være alene. Og er det så ille å være "til bry" for en gangs skyld? Å føde er jo ikke noe man gjør så mange ganger i løpet av et liv? For meg er det en glede å få være til hjelp sånne ganger. Man føler seg som en del av noe stort og viktig, syns jeg :)

"Problemet" her er jo at det blir 7 gang for oss 😉 Så jo, dette blir ikke "for en gangs skyld". Men håper og det blir siste, at ikke lysta på en til tar overhånd...

Men skjønner poenget ditt.

Greia mi er vel det at jeg takler bedre en evnt krise alene enn å måtte føle seg til bry for andre om du skjønner...

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...