Foreldre som kjefter mye på barna... Hvorfor???

[Anonym bruker]

Hvorfor er det så mange foreldre som kjefter på barna?
Roper høyt og skjeller de ut i full offentlighet.
Skjønner de ikke at barna blir flaue og forlegne?
Det hjelper ikke på barnas selvtillitt at du roper høyt til barna på butikken f.eks!

Moren min kjefta mye når jeg var liten, og det samme gjorde tanten min.
Dette fikk meg til og bli først konfliktsky og deretter ble jeg utrolig utagerende og sint selv.

Skulle ønske de som kjeftet slik kunne fått kjeft selv på akkurat samme måte.
Slik at de ser hva dette gjør mot ett lite barn...

Så er det noen som har teorier på hvor så mange velger og kjefte og gjøre barna sine flaue?

(Nå sier jeg ikke at man aldri skal kjefte på barna, men man kan velge en annnen form for kjeft. Slik som og sette seg ned og forklare hvorfor man ikke gjør slikt.)

Anonymous poster hash: 3feb8...2a2

[Gjest Julia1984]

Enig!! Hadde en venninne som hadde det slik. At de kjefter på tomannshånd er nå greit, men det er denne høylytte kjeftingen i pårørende av andre mennesker (barnas venner eller andre) som er fryktelig ydmykende for barnet

[Gjest Julia1984]

I påhør skulle det stå

[Anonym bruker]

Kan bare snakke for meg selv, og etter at jeg fikk 3 barn på 3 år, og har beholdt omtrent full stilling - så har tidsklemma tatt meg. 

F.eks så kjefter jeg fordi vi skal rekke noe og føler de minste er "trege", de må da skjønne at vi måforte oss for at eldste skal rekke trening e.l??

Så når jeg stresse hjem fra jobb og noe skjer så tyr jeg til kjeft.

 

Når farlige situasjoner oppstår så kjefter jeg. Altså blir redd.

 

Når ungene kranlger, terger hverandre og jeg lager mat, roper jeg fra kjøkkenet.

 

NEI - det er ikke noe godt, og er en vond sirkel som jeg prøver å komme meg ut av.

 

Har levd under stress altfor lenge og da har det desverre blitt "lett" å ty til kjeft. 

Anonymous poster hash: 32752...0f1

[Anonym bruker]

Enig!! Hadde en venninne som hadde det slik. At de kjefter på tomannshånd er nå greit, men det er denne høylytte kjeftingen i pårørende av andre mennesker (barnas venner eller andre) som er fryktelig ydmykende for barnet

Ja det er akkurat det jeg tenker også...

Hva som skjer de i mellom synes jeg er opp til hver enkelt foreldre.

Men jeg synes virkelig oppriktig synd i barn som blir kjeftet på forran venner og andre mennesker.

 

 

Anonymous poster hash: 3feb8...2a2

[Anonym bruker]

 

Kan bare snakke for meg selv, og etter at jeg fikk 3 barn på 3 år, og har beholdt omtrent full stilling - så har tidsklemma tatt meg. 

F.eks så kjefter jeg fordi vi skal rekke noe og føler de minste er "trege", de må da skjønne at vi måforte oss for at eldste skal rekke trening e.l??

Så når jeg stresse hjem fra jobb og noe skjer så tyr jeg til kjeft.

 

Når farlige situasjoner oppstår så kjefter jeg. Altså blir redd.

 

Når ungene kranlger, terger hverandre og jeg lager mat, roper jeg fra kjøkkenet.

 

NEI - det er ikke noe godt, og er en vond sirkel som jeg prøver å komme meg ut av.

 

Har levd under stress altfor lenge og da har det desverre blitt "lett" å ty til kjeft. 

 

Anonymous poster hash: 32752...0f1

 

Men du er jo klar over det selv da, og du prøver jo og komme ut av det

 

Men kan jeg spørre, hender det seg du får dårlig samvittighet?

Jeg har alltid lurt på om mammaen min fikk dårlig samvittighet når hu kjefta så busta føyk mens vi stod i midt byen eller på skolen/barnehagen/butikken...

 

Jeg tenker slik som så at hadde mamma bare sagt unnskyld når hun hadde gjort meg flau så hadde det vært bedre enn ingenting...

 

Er barna dine for store til vogn?

Tenker kanskje det kunne hjulpet litt på stress faktoren din at du kunne gått i det tempoet du ønsker

 

Anonymous poster hash: 3feb8...2a2

[Anonym bruker]

 

 

Kan bare snakke for meg selv, og etter at jeg fikk 3 barn på 3 år, og har beholdt omtrent full stilling - så har tidsklemma tatt meg. 

F.eks så kjefter jeg fordi vi skal rekke noe og føler de minste er "trege", de må da skjønne at vi måforte oss for at eldste skal rekke trening e.l??

Så når jeg stresse hjem fra jobb og noe skjer så tyr jeg til kjeft.

 

Når farlige situasjoner oppstår så kjefter jeg. Altså blir redd.

 

Når ungene kranlger, terger hverandre og jeg lager mat, roper jeg fra kjøkkenet.

 

NEI - det er ikke noe godt, og er en vond sirkel som jeg prøver å komme meg ut av.

 

Har levd under stress altfor lenge og da har det desverre blitt "lett" å ty til kjeft. 

 

Anonymous poster hash: 32752...0f1

 

Men du er jo klar over det selv da, og du prøver jo og komme ut av det

 

Men kan jeg spørre, hender det seg du får dårlig samvittighet?

Jeg har alltid lurt på om mammaen min fikk dårlig samvittighet når hu kjefta så busta føyk mens vi stod i midt byen eller på skolen/barnehagen/butikken...

 

Jeg tenker slik som så at hadde mamma bare sagt unnskyld når hun hadde gjort meg flau så hadde det vært bedre enn ingenting...

 

Er barna dine for store til vogn?

Tenker kanskje det kunne hjulpet litt på stress faktoren din at du kunne gått i det tempoet du ønsker

 

Anonymous poster hash: 3feb8...2a2

 

 

Jeg har konstant dårlig samvitiighet, og ber om unnskyldning hver gang dette skjer!

 

Passer på og har heldigvis aldri kjeftet på barna foran venner etc ...

 

Men har sendt hjem venner som har vært på besøk pga at det har blitt for mye og jeg har tenkt OK , nå må jeg sende han hjem, ellers "klikker" det. F.eks ved legging av minste og de eldste bråker, kommer inn på rommet og maser. Jeg sier fra først, nå skal jeg legge nn, og da må dere ikke bråde eller komme inn på rommet. Om de gjør det sender jeg de hjem.....  Og da kjefter jeg på eldste etter at vennen(e) har gått..... Han vet bedre. men angrer etterpå da, for skjønner jo at det er lett å la seg bli revet med...... 

 

Men jeg kjefter når vi går ja. typ : "foooort deg da!" og da irritert... Skynder på de i hentesituasjonen i bhg også. 

Dytter de fremover også ...

USJ

 

Problemet er at de gjerne vil gå selv og hylgråter i vogna .. nå er de i en fase hvor de er for store til vogn , og nekter å sitte der. Løser dette med å hente med sykkel - / sykkeltilhenger, de liker å sitte i den :)

 

Ja jeg er fokusert og vil IKKE være slik  

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 32752...0f1

[Anonym bruker]

Signerer deg med tre barn på tre år (klapp på skuldra, du er flink!).

Har fått to på to år, og kjenner på det samme som deg.

Stress utløser ofte kjefting her.

Etterpå setter jeg meg ned, og forklarer og sier unskyld. Da angrer jeg VELDIG. Heldigvis blir det bedre og bedre.:-)

Mamma kjeftet mye på meg og søstra mi når vi var små.

 

Anonymous poster hash: e95d8...cbe

[Anonym bruker]

 

 

 

Kan bare snakke for meg selv, og etter at jeg fikk 3 barn på 3 år, og har beholdt omtrent full stilling - så har tidsklemma tatt meg. 

F.eks så kjefter jeg fordi vi skal rekke noe og føler de minste er "trege", de må da skjønne at vi måforte oss for at eldste skal rekke trening e.l??

Så når jeg stresse hjem fra jobb og noe skjer så tyr jeg til kjeft.

 

Når farlige situasjoner oppstår så kjefter jeg. Altså blir redd.

 

Når ungene kranlger, terger hverandre og jeg lager mat, roper jeg fra kjøkkenet.

 

NEI - det er ikke noe godt, og er en vond sirkel som jeg prøver å komme meg ut av.

 

Har levd under stress altfor lenge og da har det desverre blitt "lett" å ty til kjeft. 

 

Anonymous poster hash: 32752...0f1

 

Men du er jo klar over det selv da, og du prøver jo og komme ut av det

 

Men kan jeg spørre, hender det seg du får dårlig samvittighet?

Jeg har alltid lurt på om mammaen min fikk dårlig samvittighet når hu kjefta så busta føyk mens vi stod i midt byen eller på skolen/barnehagen/butikken...

 

Jeg tenker slik som så at hadde mamma bare sagt unnskyld når hun hadde gjort meg flau så hadde det vært bedre enn ingenting...

 

Er barna dine for store til vogn?

Tenker kanskje det kunne hjulpet litt på stress faktoren din at du kunne gått i det tempoet du ønsker

 

Anonymous poster hash: 3feb8...2a2

 

 

Jeg har konstant dårlig samvitiighet, og ber om unnskyldning hver gang dette skjer!

 

Passer på og har heldigvis aldri kjeftet på barna foran venner etc ...

 

Men har sendt hjem venner som har vært på besøk pga at det har blitt for mye og jeg har tenkt OK , nå må jeg sende han hjem, ellers "klikker" det. F.eks ved legging av minste og de eldste bråker, kommer inn på rommet og maser. Jeg sier fra først, nå skal jeg legge nn, og da må dere ikke bråde eller komme inn på rommet. Om de gjør det sender jeg de hjem.....  Og da kjefter jeg på eldste etter at vennen(e) har gått..... Han vet bedre. men angrer etterpå da, for skjønner jo at det er lett å la seg bli revet med...... 

 

Men jeg kjefter når vi går ja. typ : "foooort deg da!" og da irritert... Skynder på de i hentesituasjonen i bhg også. 

Dytter de fremover også ...

USJ

 

Problemet er at de gjerne vil gå selv og hylgråter i vogna .. nå er de i en fase hvor de er for store til vogn , og nekter å sitte der. Løser dette med å hente med sykkel - / sykkeltilhenger, de liker å sitte i den :)

 

Ja jeg er fokusert og vil IKKE være slik

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 32752...0f1

 

Synes det er veldig bra at du er bevist på det selv, og ikke minst at du ber om unnskyldning og ikke kjefter på barna forran vennene

Om jeg hever stemmen til barnet mitt blir jeg gråtkvalt selv, har skjedd noen ganger (nei jeg er ikke perfekt jeg heller), men som oftes så setter jeg meg ned på høyde med barnet og forklarer hvorfor man ikke gjør ting som ikke er lov

 

Det med sykkelvogn er jo genialt da

 

Anonymous poster hash: 3feb8...2a2

[Anonym bruker]

 

Hvorfor er det så mange foreldre som kjefter på barna?

Roper høyt og skjeller de ut i full offentlighet.

Skjønner de ikke at barna blir flaue og forlegne?

Det hjelper ikke på barnas selvtillitt at du roper høyt til barna på butikken f.eks!

 

Moren min kjefta mye når jeg var liten, og det samme gjorde tanten min.

Dette fikk meg til og bli først konfliktsky og deretter ble jeg utrolig utagerende og sint selv.

 

Skulle ønske de som kjeftet slik kunne fått kjeft selv på akkurat samme måte.

Slik at de ser hva dette gjør mot ett lite barn...

 

Så er det noen som har teorier på hvor så mange velger og kjefte og gjøre barna sine flaue?

 

(Nå sier jeg ikke at man aldri skal kjefte på barna, men man kan velge en annnen form for kjeft. Slik som og sette seg ned og forklare hvorfor man ikke gjør slikt.)

 

Anonymous poster hash: 3feb8...2a2

 

"Skulle ønske de som kjeftet slik kunne fått kjeft selv på akkurat samme måte.

Slik at de ser hva dette gjør mot ett lite barn..."

 

Kanskje det er nettopp det de har. Det er det de er vant med.

 

Anonymous poster hash: a0769...cb7

[Anonym bruker]

 

 

Hvorfor er det så mange foreldre som kjefter på barna?

Roper høyt og skjeller de ut i full offentlighet.

Skjønner de ikke at barna blir flaue og forlegne?

Det hjelper ikke på barnas selvtillitt at du roper høyt til barna på butikken f.eks!

 

Moren min kjefta mye når jeg var liten, og det samme gjorde tanten min.

Dette fikk meg til og bli først konfliktsky og deretter ble jeg utrolig utagerende og sint selv.

 

Skulle ønske de som kjeftet slik kunne fått kjeft selv på akkurat samme måte.

Slik at de ser hva dette gjør mot ett lite barn...

 

Så er det noen som har teorier på hvor så mange velger og kjefte og gjøre barna sine flaue?

 

(Nå sier jeg ikke at man aldri skal kjefte på barna, men man kan velge en annnen form for kjeft. Slik som og sette seg ned og forklare hvorfor man ikke gjør slikt.)

 

Anonymous poster hash: 3feb8...2a2

 

"Skulle ønske de som kjeftet slik kunne fått kjeft selv på akkurat samme måte.

Slik at de ser hva dette gjør mot ett lite barn..."

 

Kanskje det er nettopp det de har. Det er det de er vant med.

 

Anonymous poster hash: a0769...cb7

 

Nå tenkte jeg mere på at de kunne fått kjeft i voksen alder på en butikk eller noe lignende.

Ikke som barn

 

 

Anonymous poster hash: 3feb8...2a2

[Anonym bruker]

Jeg er som anonym med tre barn på tre år, men nå er mine blitt eldre og ting er lettere. Jeg kjefter aldri i påhør av andre, nettopp for ikke å gjøre ungene forlegne (med mindre jeg er blitt veldig redd/skremt), men jeg kjefter en del og har IKKE dårlig samvittighet for det.

 

Mine unger er store nok til å kunne oppføre seg, og gjør de det ikke får de kjeft. Ikke sånn brølete kjeft, men tilsnakk eller kjeft. De har ikke vondt av det i det hele tatt, faktisk er det vel fortjent de gangene de får kjeft. Synes tvert imot flere unger burde få kjeft, det er slett ikke alltid det er nok å sette seg ned å forklare ungen hvorfor oppførselen ikke er ok.

Verden er full av reaksjoner på ens egen oppførsel, de MÅ lære at andre mennesker har like viktige grenser og følelser som deres egne.

 

Anonymous poster hash: 1ae59...e18

[*Smiley*]

. Jeg kjefter ikke foran andre , men når jeg blir stresset har jeg lettere for kjefte og mase . Prøver å ikke gjøre det for mye i stressende situasjoner. Sier også unnskyld. Men barn tåler å få kjeft iblandt og har de gjort noe veldig galt så er det greit .Er enig med deg over også. Ser ofte barn som burde fått mer tilsnakk. Men foreldrene bare overser det de gjør . Ikke bra..Det er ikke alltid man bare kan sette seg ned og snakke heller.

Endret 25. juni 2014 av *Smiley*

[Anonym bruker]

Jeg tror ikke de fleste foreldre som kjefter offentlig mener å drite ut ungen. Det lykkes de ikke med uansett hvis det var det som var meningen - de driter seg selv totalt ut.

Tror det er som noen sier her at stress kan gjøre at man havner i den vondesirkelen.

Jeg er heldigvis ikke (enda?) så stressa å håper at jeg aldri blir det heller.

Anonymous poster hash: c2cc8...f80

[Anonym bruker]

 

Hvorfor er det så mange foreldre som kjefter på barna?

Roper høyt og skjeller de ut i full offentlighet.

Skjønner de ikke at barna blir flaue og forlegne?

Det hjelper ikke på barnas selvtillitt at du roper høyt til barna på butikken f.eks!

 

Moren min kjefta mye når jeg var liten, og det samme gjorde tanten min.

Dette fikk meg til og bli først konfliktsky og deretter ble jeg utrolig utagerende og sint selv.

 

Skulle ønske de som kjeftet slik kunne fått kjeft selv på akkurat samme måte.

Slik at de ser hva dette gjør mot ett lite barn...

 

Så er det noen som har teorier på hvor så mange velger og kjefte og gjøre barna sine flaue?

 

(Nå sier jeg ikke at man aldri skal kjefte på barna, men man kan velge en annnen form for kjeft. Slik som og sette seg ned og forklare hvorfor man ikke gjør slikt.)

 

Anonymous poster hash: 3feb8...2a2

 

 

Ikke at jeg tror at hjelper å kjefte, men tror du ikke mange av de som sprekker i blant har prøvd utallige ganger å sette seg ned og rolig fortelle barnet at man ikke gjør dette? 

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 45889...292

[Anonym bruker]

 

 

 

Hvorfor er det så mange foreldre som kjefter på barna?

Roper høyt og skjeller de ut i full offentlighet.

Skjønner de ikke at barna blir flaue og forlegne?

Det hjelper ikke på barnas selvtillitt at du roper høyt til barna på butikken f.eks!

 

Moren min kjefta mye når jeg var liten, og det samme gjorde tanten min.

Dette fikk meg til og bli først konfliktsky og deretter ble jeg utrolig utagerende og sint selv.

 

Skulle ønske de som kjeftet slik kunne fått kjeft selv på akkurat samme måte.

Slik at de ser hva dette gjør mot ett lite barn...

 

Så er det noen som har teorier på hvor så mange velger og kjefte og gjøre barna sine flaue?

 

(Nå sier jeg ikke at man aldri skal kjefte på barna, men man kan velge en annnen form for kjeft. Slik som og sette seg ned og forklare hvorfor man ikke gjør slikt.)

 

Anonymous poster hash: 3feb8...2a2

 

"Skulle ønske de som kjeftet slik kunne fått kjeft selv på akkurat samme måte.

Slik at de ser hva dette gjør mot ett lite barn..."

 

Kanskje det er nettopp det de har. Det er det de er vant med.

 

Anonymous poster hash: a0769...cb7

 

Nå tenkte jeg mere på at de kunne fått kjeft i voksen alder på en butikk eller noe lignende.

Ikke som barn

 

 

Anonymous poster hash: 3feb8...2a2

 

 

Har da sett flere voksne mennesker som "kjefter" hele tiden både på ektefelle, folk de jobber sammen med eller folk som irriterer dem på butikken.

 

 

 

Anonymous poster hash: 45889...292

[Anonym bruker]

Enig!! Hadde en venninne som hadde det slik. At de kjefter på tomannshånd er nå greit, men det er denne høylytte kjeftingen i pårørende av andre mennesker (barnas venner eller andre) som er fryktelig ydmykende for barnet

 

Ja, enig i det.

 

Anonymous poster hash: 45889...292

[Anonym bruker]

Jeg kjeftet på mini igår før han skulle legge seg og i vei i seng og hele runden. Det var bare NOK 6 års trass og obsternasigheter for min del...

MEN når jeg fikk summet meg litt igjen ble jeg bare veldig trist og gikk inn og sa unnskyld. Da begynte jeg faktisk å GRINE foran han... Huff... Han ble kjemperar, og syns det var veldig trist så jeg skyndet meg å innprente at det IKKE var hans skyld at mamma gråter, det blir bare litt mye innimellom for voksne også. Han forstod det etterhvert og vi avsluttet det hele veldig fint.

Han er inne i en periode nå hvor det er "my way or the highway". Tøffer seg for kompiser, er helt oppunder taket og utagerer noe voldsomt... Vet at det er normalt i den aldersgruppen men GUD så slitsomt.

 

 

Anonymous poster hash: 50fc6...123

[Anonym bruker]

Signerer deg med tre barn på tre år (klapp på skuldra, du er flink!).

Har fått to på to år, og kjenner på det samme som deg.

Stress utløser ofte kjefting her.

Etterpå setter jeg meg ned, og forklarer og sier unskyld. Da angrer jeg VELDIG. Heldigvis blir det bedre og bedre.:-)

Mamma kjeftet mye på meg og søstra mi når vi var små.

 

Anonymous poster hash: e95d8...cbe

 

Tusen Takk, er kjempeflink å piske meg selv på det som ikke er sååå bra istedenfor å fokusere på det jeg gjør som er bra  

Hater stress, kjefting og mas. 

Og selv om ungene er umulige osv er det som regel jeg som voksen som skal ta styringa og lede det riktig vei. 

 

Det er iallefall aldri dems feil at mamma er stressa ...

 

Anonymous poster hash: 32752...0f1