Å jobbe 100% som alenemor er ikke sunt!

[Anonym bruker]

det er en skermmende utvikling, og et hverdag i helvete av og til.

 

Er selv alene med to jenter, 2 og 5 år. Vi kjører ikke bil da jeg ikke har råd, leier en svindyr lellighet og stresser med å få økonomien til å gå rundt. Jobber 100% i bhg, løper til bhg til jentene med en løpende ved siden av vogna, løper videre etter levering for å nå min egen jobb, tar ca 1 1/2 time hver morgen fra vi går ut døra til jeg er på jobb. Så det samme når dem skal hentes. Har gjort dette i 1 år nå, og lurer vikelig på hvor tiden har blitt eller hvordan jeg i alle dager har klart dette.. jeg er utslitt, harr att ut 4 ukers ferie fra mandag, og permisjon en mnd. Alt for å unngå å møte veggen, og får å ha litt tid til jentene mine.

 

Eneste jeg kan huske fra det siste året er regn, snø, at jeg sier skyndt deg til eldstemann, dårlig samvittighet, stresset jeg påfører for å klare hver dag, og at alle pengene ryker ut fortere en jeg klarer å få dem inn..

 

Det er tragisk, jeg har ikke råd til å ta mer fri, nå var jeg nødt, for dette går på helsa løs. Jeg er 25 år gammel, med lange hår på leggene, poser under øynene, dårlige knær og rygg, men jeg prøver alt jeg kan. Ingen avlastning.. BF stakk for litt over 2 år siden, har ikke sett ham siden!

Anonymous poster hash: 4438f...867

[Anonym bruker]

Flytte nærmere din jobb?

 

Sikkert en irriterende kommentar, men min erfaring er at god hverdagslogistikk med lite reisetid betyr mye.

 

Anonymous poster hash: ffece...4a8

[Mikkemafian]

Du skulle hatt deg en sykkel med vogn bak!!!

 

det er en skermmende utvikling, og et hverdag i helvete av og til.

 

Er selv alene med to jenter, 2 og 5 år. Vi kjører ikke bil da jeg ikke har råd, leier en svindyr lellighet og stresser med å få økonomien til å gå rundt. Jobber 100% i bhg, løper til bhg til jentene med en løpende ved siden av vogna, løper videre etter levering for å nå min egen jobb, tar ca 1 1/2 time hver morgen fra vi går ut døra til jeg er på jobb. Så det samme når dem skal hentes. Har gjort dette i 1 år nå, og lurer vikelig på hvor tiden har blitt eller hvordan jeg i alle dager har klart dette.. jeg er utslitt, harr att ut 4 ukers ferie fra mandag, og permisjon en mnd. Alt for å unngå å møte veggen, og får å ha litt tid til jentene mine.

 

Eneste jeg kan huske fra det siste året er regn, snø, at jeg sier skyndt deg til eldstemann, dårlig samvittighet, stresset jeg påfører for å klare hver dag, og at alle pengene ryker ut fortere en jeg klarer å få dem inn..

 

Det er tragisk, jeg har ikke råd til å ta mer fri, nå var jeg nødt, for dette går på helsa løs. Jeg er 25 år gammel, med lange hår på leggene, poser under øynene, dårlige knær og rygg, men jeg prøver alt jeg kan. Ingen avlastning.. BF stakk for litt over 2 år siden, har ikke sett ham siden!

 

Anonymous poster hash: 4438f...867

[førskolelæreren]

 

det er en skermmende utvikling, og et hverdag i helvete av og til.

 

Er selv alene med to jenter, 2 og 5 år. Vi kjører ikke bil da jeg ikke har råd, leier en svindyr lellighet og stresser med å få økonomien til å gå rundt. Jobber 100% i bhg, løper til bhg til jentene med en løpende ved siden av vogna, løper videre etter levering for å nå min egen jobb, tar ca 1 1/2 time hver morgen fra vi går ut døra til jeg er på jobb. Så det samme når dem skal hentes. Har gjort dette i 1 år nå, og lurer vikelig på hvor tiden har blitt eller hvordan jeg i alle dager har klart dette.. jeg er utslitt, harr att ut 4 ukers ferie fra mandag, og permisjon en mnd. Alt for å unngå å møte veggen, og får å ha litt tid til jentene mine.

 

Eneste jeg kan huske fra det siste året er regn, snø, at jeg sier skyndt deg til eldstemann, dårlig samvittighet, stresset jeg påfører for å klare hver dag, og at alle pengene ryker ut fortere en jeg klarer å få dem inn..

 

Det er tragisk, jeg har ikke råd til å ta mer fri, nå var jeg nødt, for dette går på helsa løs. Jeg er 25 år gammel, med lange hår på leggene, poser under øynene, dårlige knær og rygg, men jeg prøver alt jeg kan. Ingen avlastning.. BF stakk for litt over 2 år siden, har ikke sett ham siden!

 

Anonymous poster hash: 4438f...867

 

 

Skulle ønsker du kunne få noen til å avlaste deg litt..

[Anonym bruker]

 

det er en skermmende utvikling, og et hverdag i helvete av og til.

 

Er selv alene med to jenter, 2 og 5 år. Vi kjører ikke bil da jeg ikke har råd, leier en svindyr lellighet og stresser med å få økonomien til å gå rundt. Jobber 100% i bhg, løper til bhg til jentene med en løpende ved siden av vogna, løper videre etter levering for å nå min egen jobb, tar ca 1 1/2 time hver morgen fra vi går ut døra til jeg er på jobb. Så det samme når dem skal hentes. Har gjort dette i 1 år nå, og lurer vikelig på hvor tiden har blitt eller hvordan jeg i alle dager har klart dette.. jeg er utslitt, harr att ut 4 ukers ferie fra mandag, og permisjon en mnd. Alt for å unngå å møte veggen, og får å ha litt tid til jentene mine.

 

Eneste jeg kan huske fra det siste året er regn, snø, at jeg sier skyndt deg til eldstemann, dårlig samvittighet, stresset jeg påfører for å klare hver dag, og at alle pengene ryker ut fortere en jeg klarer å få dem inn..

 

Det er tragisk, jeg har ikke råd til å ta mer fri, nå var jeg nødt, for dette går på helsa løs. Jeg er 25 år gammel, med lange hår på leggene, poser under øynene, dårlige knær og rygg, men jeg prøver alt jeg kan. Ingen avlastning.. BF stakk for litt over 2 år siden, har ikke sett ham siden!

 

Anonymous poster hash: 4438f...867

 

Får du tilpasset arbeidstiden din slik at du slipper å ta tidlig og seinvakter? Jeg jobber også 100% i bhg. Jeg har til nå fått hjelp med henting og levering når jeg har vakter der jeg ikke rekker å hente selv, men etter permisjonen må jeg klare å både hente og levere selv. De jeg jobber med viser liten forståelse for at jeg trenger tilpasset arbeidstid. Har man noen rettigheter på dette som du vet om?

 

Anonymous poster hash: b4cdf...9e0

[Anonym bruker]

Jeg driver eget firma og jobber mye mer enn 100 %. Jeg har tatt konsekvensene av tidsklemma og ansatt en praktikant som bor sammen med oss. I tillegg har jeg en som kommer og klipper gress og ordner planter mm. Jeg har også vaskehjelp som kommer engang i uke, og ellers er det praktikanter som rydder i det daglige, lager mat og handler mat. På denne måten har jeg kjøpt meg fri fra alt annet enn å bruke tid med barnet mitt, og vi tilbringer mye tid sammen og jeg har mye overskudd.

 

Anonymous poster hash: 61cd0...37d

Jeg skjønner ikke at så mange lar seg provosere av svaret ditt. Jeg syntes de heller skal se på det som en inspirasjon til hvordan de skal ordne livet sitt. Kan jeg spørre hva slags bransje du jobber innenfor? Jeg syntes du har fortjent hver krone og din suksess er deg vel forunt.

 

Anonymous poster hash: 38315...c06

[Anonym bruker]

 

Jeg er aleneforsørger og jobber i NAV med arbeidsavklaringspenger. Jeg ser en tendens hvor særlig kvinner detter ut fra arbeidslivet pga diffuse vondter, ME, fibromyalgi etc. Det mange av de har til felles er at de tidligere har levd aktive liv og sjonglert tusen baller i lufta. Hvorfor dette slår mest ut på kvinner kan man jo spørre seg om.

 

Etter 3 år i NAV så slutter jeg nå. Jeg er utslitt av å aldri kunne følge opp brukerne på en god nok måte og være ajour. Jeg tåler stress dårligere og dårligere for hvert år som går, men aner ikke hva annet jeg kan jobbe med, uten å gå ned i lønn. Penger er uten tvil en ekstra bekymring og belastning.

 

Jeg føler at vi som mennesker er redusert til forbrukere. Jobbe mest mulig, produsere mest mulig slik at vi kan forbruke mest mulig. Økonomien er avhengig av uendelig vekst. Skremmende..

 

 

 

Anonymous poster hash: 195be...594

Firdi mange kvinner er trippelarbeidende. Karriære, barn og hus. Mange menn tar bare ansvar for jobben sin.

 

Anonymous poster hash: 38315...c06

[Anonym bruker]

Er det ikke litt rart og tenke på at vi faktisk har råd og mulighet de aller fleste av oss, selv alenemødre med flere småbarn -til og vurdere og gå ned i stilling for og få mer fritid og egentid?

 

VI har muligheter og så mye tid til og tenke på alt vi vil ha og alt vi kunne tenkt oss og kjøpe og gjøre at vi tenker oss sliten? jeg mener, vi har fysisk ikke noe behov for at vi skal ha tid til og sitte og se på TV i en time om dag. Og "slappe" av er helt unødvendig, all den tid vi får nok søvn, men vi higer etter den deilige timen foran TV eller med ei god bok...I tillegg skal man ha tid, flere gang i uka helst, til og trene en time, helt uten barn i nærheten, aller helst på et treningsstudio.. har man ikke tid til det er man "stressa og travel" og har "for mye og  gjøre". Også er det JOBBEN man først og fremst henger seg opp i. Det er jobben som tar tid og det er jobben som skal betale for at man har behov for egentid....Helst skal man bare sykmeldes slik at stillingsandel på papir og utbetaling fortsatt er like høy, men man skal bruke den ledige tiden,- ikke til og pleie en syk kropp, men dekke et "Opptenkt behov" for og bare tenke på seg selv og ingenting annet....

 

I stedet for og bruke 30min på søndag før man er i seng (eller en annen kveld i uka) til og sette opp plan over kommende uke, innkjøpsliste og en dag i måneden gå gjennom mulige bursdager, gavelager og planlegging av ekstraordinære aktiviteter som har dukket opp, så stresser man seg videre gjennom hverdagen i håp om at i dag skal jeg rekke og få en time eller to til og gjøre "Ingenting"... Og senke krav til hus, hjem og fritidsaktivitet kommer langt bak tanken på og jobbe mindre, eller sykmelde seg for og få tid til og "slappe av".........Hva skjer med oss?

 

Jeg skal innrømme jeg liker og få trent, jeg liker og slappe av og jeg er lite flink til og organisere. Det siste gjør at jeg ikke har "rett til" og klage på travle dager, fordi jeg kunne gjort ting så mye mer strukturert, men jeg bare klarer ikke. Takken er perioder jeg føler toppen av slitenhet og kaos i hodet er nådd.. I stedet har jeg lært meg og koble ut hjem, barn og fritid når jeg er på jobb,- og få oppgavene der gjort. Når jeg er hjemme legger jeg igjen alt som skulle vært gjort på jobben, på jobben og tar for meg det som MÅ gjøres hjemme. Men dette må repeteres for meg selv i ny og ne...Kommer ikke av seg selv helt enda, -ikke alltid...

 

jeg er blitt flink til og planlegge samkjøring, både til bursdager og aktiviteter,- og treninga må tilrettelegges etter om jeg må trene ute mens barna er på trening, eler om jeg må trene på stua etter de er i seng. ELler rett og slett stå over...Dette har gjort hverdagen letter og det tok bare 3-4 år på og "få det inn"

 

Men uansett hvor dårlig stilt vi er og hvor travelt vi føler vi har det,- har vi ikke egentlig for mye tid til og tenke på hva vi skulle ønske vi KUNNE gjort? Er det ikke streben etter og ikke gjøre noe (hvorfor skal man ikke gjøre noe hele tiden såfremt man ikke sover) som sliter oss ut? Ikke alt vi skal gjøre?

 

Nå høres jeg veldig moraliserende ut, men igjen, Jeg har også mine perioder med "for mye og gjøre", men jeg har lært meg og sette ting i perspektiv, sette pris på det man har og tenke at alt jeg gjør er for en dag og få det litt enklere. Det er ikke gjort over natta, men man kan komme langt med og øve seg på og ikke tenke så mye på alt man ikke  har, men fokusere på det man har! Ikke streb etter mer fritid eller mer penger, eller mer av ditt og mer av datt,- vi har nok! Nok av det meste.. Det vi vil ha mer av er EGENTLIG unødvendig for et godt liv! Vi bare har for mye tid til rådighet til og se (på TV, i blad, på internett) hva "alle andre" har....Og glemmer at vi har mye som mange andre IKKE har..

 

Jeg sutrer og klager over stress og mye og gjøre, men jeg prøver så godt jeg kan og unngå det. Og over tid, så har det hjulpet,- og vi har fått et rikere og etter hvert også mye romsligere liv. Når jeg sluttet og ønske meg ting "alle andre har";- og se på hva jeg har og hva TRENGER jeg egentlig,- så har jeg både tid og penger til mer enn hva jeg noensinne hadde den gang jeg var på mitt verste. Hvor egenpleie, slappe av og kjøpebehov var på det verste.... Jeg hadde nok, men følte både tid og penger var knapp. Så kuttet jeg ut TV, bøker leses i 10 min før jeg slokner på senga og egentid, hvorfor ikke ta den sammen med barna? Slappe av? Jeg slapper av nok når jeg sover,- bare hopp tidligere i seng... Livet har blitt bedre, jeg må stadig sjeldnere minne meg selv på disse "moraliserende ord";- og en dag håper jeg dette  kommer automatisk, slik at jeg aldri mer trenger og føle et "press" for og få slappet av nok, eller tid til "bare meg selv"

 

 

Amen

Anonymous poster hash: e9626...983

[Anonym bruker]

 

Er det ikke litt rart og tenke på at vi faktisk har råd og mulighet de aller fleste av oss, selv alenemødre med flere småbarn -til og vurdere og gå ned i stilling for og få mer fritid og egentid?

 

VI har muligheter og så mye tid til og tenke på alt vi vil ha og alt vi kunne tenkt oss og kjøpe og gjøre at vi tenker oss sliten? jeg mener, vi har fysisk ikke noe behov for at vi skal ha tid til og sitte og se på TV i en time om dag. Og "slappe" av er helt unødvendig, all den tid vi får nok søvn, men vi higer etter den deilige timen foran TV eller med ei god bok...I tillegg skal man ha tid, flere gang i uka helst, til og trene en time, helt uten barn i nærheten, aller helst på et treningsstudio.. har man ikke tid til det er man "stressa og travel" og har "for mye og  gjøre". Også er det JOBBEN man først og fremst henger seg opp i. Det er jobben som tar tid og det er jobben som skal betale for at man har behov for egentid....Helst skal man bare sykmeldes slik at stillingsandel på papir og utbetaling fortsatt er like høy, men man skal bruke den ledige tiden,- ikke til og pleie en syk kropp, men dekke et "Opptenkt behov" for og bare tenke på seg selv og ingenting annet....

 

I stedet for og bruke 30min på søndag før man er i seng (eller en annen kveld i uka) til og sette opp plan over kommende uke, innkjøpsliste og en dag i måneden gå gjennom mulige bursdager, gavelager og planlegging av ekstraordinære aktiviteter som har dukket opp, så stresser man seg videre gjennom hverdagen i håp om at i dag skal jeg rekke og få en time eller to til og gjøre "Ingenting"... Og senke krav til hus, hjem og fritidsaktivitet kommer langt bak tanken på og jobbe mindre, eller sykmelde seg for og få tid til og "slappe av".........Hva skjer med oss?

 

Jeg skal innrømme jeg liker og få trent, jeg liker og slappe av og jeg er lite flink til og organisere. Det siste gjør at jeg ikke har "rett til" og klage på travle dager, fordi jeg kunne gjort ting så mye mer strukturert, men jeg bare klarer ikke. Takken er perioder jeg føler toppen av slitenhet og kaos i hodet er nådd.. I stedet har jeg lært meg og koble ut hjem, barn og fritid når jeg er på jobb,- og få oppgavene der gjort. Når jeg er hjemme legger jeg igjen alt som skulle vært gjort på jobben, på jobben og tar for meg det som MÅ gjøres hjemme. Men dette må repeteres for meg selv i ny og ne...Kommer ikke av seg selv helt enda, -ikke alltid...

 

jeg er blitt flink til og planlegge samkjøring, både til bursdager og aktiviteter,- og treninga må tilrettelegges etter om jeg må trene ute mens barna er på trening, eler om jeg må trene på stua etter de er i seng. ELler rett og slett stå over...Dette har gjort hverdagen letter og det tok bare 3-4 år på og "få det inn"

 

Men uansett hvor dårlig stilt vi er og hvor travelt vi føler vi har det,- har vi ikke egentlig for mye tid til og tenke på hva vi skulle ønske vi KUNNE gjort? Er det ikke streben etter og ikke gjøre noe (hvorfor skal man ikke gjøre noe hele tiden såfremt man ikke sover) som sliter oss ut? Ikke alt vi skal gjøre?

 

Nå høres jeg veldig moraliserende ut, men igjen, Jeg har også mine perioder med "for mye og gjøre", men jeg har lært meg og sette ting i perspektiv, sette pris på det man har og tenke at alt jeg gjør er for en dag og få det litt enklere. Det er ikke gjort over natta, men man kan komme langt med og øve seg på og ikke tenke så mye på alt man ikke  har, men fokusere på det man har! Ikke streb etter mer fritid eller mer penger, eller mer av ditt og mer av datt,- vi har nok! Nok av det meste.. Det vi vil ha mer av er EGENTLIG unødvendig for et godt liv! Vi bare har for mye tid til rådighet til og se (på TV, i blad, på internett) hva "alle andre" har....Og glemmer at vi har mye som mange andre IKKE har..

 

Jeg sutrer og klager over stress og mye og gjøre, men jeg prøver så godt jeg kan og unngå det. Og over tid, så har det hjulpet,- og vi har fått et rikere og etter hvert også mye romsligere liv. Når jeg sluttet og ønske meg ting "alle andre har";- og se på hva jeg har og hva TRENGER jeg egentlig,- så har jeg både tid og penger til mer enn hva jeg noensinne hadde den gang jeg var på mitt verste. Hvor egenpleie, slappe av og kjøpebehov var på det verste.... Jeg hadde nok, men følte både tid og penger var knapp. Så kuttet jeg ut TV, bøker leses i 10 min før jeg slokner på senga og egentid, hvorfor ikke ta den sammen med barna? Slappe av? Jeg slapper av nok når jeg sover,- bare hopp tidligere i seng... Livet har blitt bedre, jeg må stadig sjeldnere minne meg selv på disse "moraliserende ord";- og en dag håper jeg dette  kommer automatisk, slik at jeg aldri mer trenger og føle et "press" for og få slappet av nok, eller tid til "bare meg selv"

 

 

Amen

 

Anonymous poster hash: e9626...983

 

Du har flere gode poeng her og jeg er  enig i mye. Likevel er du temmelig generell synes jeg.

Jeg har vært langtidssykemeldt både i fjor og i år fordi jeg har vært utslitt - og det til tross for at jeg er flink til å organisere dagene. jeg storhandler og lager store middagsposjoner som jeg legger i fryseren. jeg samorner med andre foreldre mht til kjøring osv..

 

Dessuten, alle kan ikke gå ned i stilling uten at  det får store konsekvenser. Jeg jobber 100%, men klær blir arvet, møbler er arvet eller kjøpt brukt. Jeg går aldri til frisøren og har heller ingen egne hobbyer som koster penger. jeg har  billigste tlf, internett og tv abonnemnent, tlf er av forhistorisk type- ikke smarttlf. Jeg verken røyker eller drikker. Lønnna går hovedsakelig til boutgifter (Billigere leiligheter er ikke å få kjøpt) og mat.

 

 

Anonymous poster hash: 195be...594

[Anonym bruker]

 

Jeg jobber 100 %, og er alene med 3 barn på 3,5 og 7 år. Min måte å komme gjennom hverdagene på, er å aktivere de små. Alle rydder opp etter seg, når vi går fra bordet, hjelper alle til det er helt ryddig. Ungene holder orden på sine egne rom.

 

Vi handler sammen på lørdager. Da tar jeg hele gjengen med i matbutikken, og så får de hver sin liste med ting vi trenger som de skal finne (jeg leser for dem hva som står på listen). Da handler vi for hele uken.

 

Fritidsaktiviteter samkjører jeg med naboer. Mine er aldri alene på noe, og vi bytter på å kjøre.

 

Vi gjør mest mulig klart om morgenen. Ungene legger frem klær, pakker sekken, skoene og jakkene er klare i gangen, jeg dekker på bordet kvelden før. Så står jeg opp 15 minutter før jeg vekker ungene, kler på meg og koker grøt til frokost.

 

Vi bruker ca 1 time på å komme oss ut av huset om morgenen. Jeg står opp klokken 6, og klokken 7 kjører vi hjemmefra.

 

Klesvasken setter jeg over en vask om dagene, eldstemann hjelper til med å henge den opp, hun får litt ukepenger for det. En kveld i uken vasker jeg huset. Det er fort gjort, så lenge alt er ryddig i forkant.

 

Gresset klippes med ujevne mellomrom. Jeg pleier å gjøre det når ungene er ute og leker. Så er vi ute alle sammen. Da er det stort sett greit.

 

Middager lages i store porsjoner og spises over flere dager med variasjoner. Nå har vi hatt biff i 3 dager, først grillet, så varmet vi restene på grillen, og i morgen skal vi ha siste innspurt med båtpoteter og peppersaus.

 

Det er et strukturert og greit liv. Stort sett har vi full kontroll sammen, jentene mine og jeg

 

Anonymous poster hash: ff921...543

 

Imponert! Har 3 jenter på omtrent samme alder, men vi er to voksne. Har det ikke i nærheten av så strukturert selv om vi strever etter det, og vi føler begge to at vi ikke strekker til. Her er det rot, kaos, mas og hyl! Tror vi har noe å lære av deg. Noe av forskjellen er nok at du involverer barna på en utrolig fin måte. De bidrar til fellesskapet og har som du skriver "full kontroll sammen". Vi prøver nok å kontrollere ungene istedet, og det blir feil. Jaja, avsporing fra temaet. Ville bare si at jeg ble imponert:)

 

Anonymous poster hash: c70a5...6d2

[Anonym bruker]

 

Er det ikke litt rart og tenke på at vi faktisk har råd og mulighet de aller fleste av oss, selv alenemødre med flere småbarn -til og vurdere og gå ned i stilling for og få mer fritid og egentid?

 

VI har muligheter og så mye tid til og tenke på alt vi vil ha og alt vi kunne tenkt oss og kjøpe og gjøre at vi tenker oss sliten? jeg mener, vi har fysisk ikke noe behov for at vi skal ha tid til og sitte og se på TV i en time om dag. Og "slappe" av er helt unødvendig, all den tid vi får nok søvn, men vi higer etter den deilige timen foran TV eller med ei god bok...I tillegg skal man ha tid, flere gang i uka helst, til og trene en time, helt uten barn i nærheten, aller helst på et treningsstudio.. har man ikke tid til det er man "stressa og travel" og har "for mye og  gjøre". Også er det JOBBEN man først og fremst henger seg opp i. Det er jobben som tar tid og det er jobben som skal betale for at man har behov for egentid....Helst skal man bare sykmeldes slik at stillingsandel på papir og utbetaling fortsatt er like høy, men man skal bruke den ledige tiden,- ikke til og pleie en syk kropp, men dekke et "Opptenkt behov" for og bare tenke på seg selv og ingenting annet....

 

I stedet for og bruke 30min på søndag før man er i seng (eller en annen kveld i uka) til og sette opp plan over kommende uke, innkjøpsliste og en dag i måneden gå gjennom mulige bursdager, gavelager og planlegging av ekstraordinære aktiviteter som har dukket opp, så stresser man seg videre gjennom hverdagen i håp om at i dag skal jeg rekke og få en time eller to til og gjøre "Ingenting"... Og senke krav til hus, hjem og fritidsaktivitet kommer langt bak tanken på og jobbe mindre, eller sykmelde seg for og få tid til og "slappe av".........Hva skjer med oss?

 

Jeg skal innrømme jeg liker og få trent, jeg liker og slappe av og jeg er lite flink til og organisere. Det siste gjør at jeg ikke har "rett til" og klage på travle dager, fordi jeg kunne gjort ting så mye mer strukturert, men jeg bare klarer ikke. Takken er perioder jeg føler toppen av slitenhet og kaos i hodet er nådd.. I stedet har jeg lært meg og koble ut hjem, barn og fritid når jeg er på jobb,- og få oppgavene der gjort. Når jeg er hjemme legger jeg igjen alt som skulle vært gjort på jobben, på jobben og tar for meg det som MÅ gjøres hjemme. Men dette må repeteres for meg selv i ny og ne...Kommer ikke av seg selv helt enda, -ikke alltid...

 

jeg er blitt flink til og planlegge samkjøring, både til bursdager og aktiviteter,- og treninga må tilrettelegges etter om jeg må trene ute mens barna er på trening, eler om jeg må trene på stua etter de er i seng. ELler rett og slett stå over...Dette har gjort hverdagen letter og det tok bare 3-4 år på og "få det inn"

 

Men uansett hvor dårlig stilt vi er og hvor travelt vi føler vi har det,- har vi ikke egentlig for mye tid til og tenke på hva vi skulle ønske vi KUNNE gjort? Er det ikke streben etter og ikke gjøre noe (hvorfor skal man ikke gjøre noe hele tiden såfremt man ikke sover) som sliter oss ut? Ikke alt vi skal gjøre?

 

Nå høres jeg veldig moraliserende ut, men igjen, Jeg har også mine perioder med "for mye og gjøre", men jeg har lært meg og sette ting i perspektiv, sette pris på det man har og tenke at alt jeg gjør er for en dag og få det litt enklere. Det er ikke gjort over natta, men man kan komme langt med og øve seg på og ikke tenke så mye på alt man ikke  har, men fokusere på det man har! Ikke streb etter mer fritid eller mer penger, eller mer av ditt og mer av datt,- vi har nok! Nok av det meste.. Det vi vil ha mer av er EGENTLIG unødvendig for et godt liv! Vi bare har for mye tid til rådighet til og se (på TV, i blad, på internett) hva "alle andre" har....Og glemmer at vi har mye som mange andre IKKE har..

 

Jeg sutrer og klager over stress og mye og gjøre, men jeg prøver så godt jeg kan og unngå det. Og over tid, så har det hjulpet,- og vi har fått et rikere og etter hvert også mye romsligere liv. Når jeg sluttet og ønske meg ting "alle andre har";- og se på hva jeg har og hva TRENGER jeg egentlig,- så har jeg både tid og penger til mer enn hva jeg noensinne hadde den gang jeg var på mitt verste. Hvor egenpleie, slappe av og kjøpebehov var på det verste.... Jeg hadde nok, men følte både tid og penger var knapp. Så kuttet jeg ut TV, bøker leses i 10 min før jeg slokner på senga og egentid, hvorfor ikke ta den sammen med barna? Slappe av? Jeg slapper av nok når jeg sover,- bare hopp tidligere i seng... Livet har blitt bedre, jeg må stadig sjeldnere minne meg selv på disse "moraliserende ord";- og en dag håper jeg dette  kommer automatisk, slik at jeg aldri mer trenger og føle et "press" for og få slappet av nok, eller tid til "bare meg selv"

 

 

Amen

 

Anonymous poster hash: e9626...983

 

Jeg ser også at du har et poeng. Men jeg har kommet til motsatt konklusjon. Det er viktig å gjøre ingenting! Jeg synes alle stresser etter å få gjort mest mulig, og det er ingen tid til ro. Ungene er på en fritidsaktivitet hver dag, feriene skal fylles opp med mest mulig reiser og aktiviteter, har du ikke "vært på ferie" så har du hatt en mislykket sommer.

 

Vi har prøvde å stoppe opp og lukte på rosene. Vi har en fin hage som vi kan bruke ofte. Ungene har nok leker til å leke noe nytt hver dag, hvis de bare har fantasi nok.

 

Så i år skal vi ha hjemmeferie. Vi skal ligge i telt i hagen, dra på sykkel. og badeturer i nabolaget, jentene skal på oppdagelsesferd i skogen i utkanten av tomten, og så skal vi sitte i ro å ikke gjøre noenting. Det betyr ikke tv og data. Det betyr å sitte i ro, høre humla summe og vinden blåse og regnet tromme på teltet.

 

Anonymous poster hash: ff921...543

[Anonym bruker]

 

 

Er det ikke litt rart og tenke på at vi faktisk har råd og mulighet de aller fleste av oss, selv alenemødre med flere småbarn -til og vurdere og gå ned i stilling for og få mer fritid og egentid?

 

VI har muligheter og så mye tid til og tenke på alt vi vil ha og alt vi kunne tenkt oss og kjøpe og gjøre at vi tenker oss sliten? jeg mener, vi har fysisk ikke noe behov for at vi skal ha tid til og sitte og se på TV i en time om dag. Og "slappe" av er helt unødvendig, all den tid vi får nok søvn, men vi higer etter den deilige timen foran TV eller med ei god bok...I tillegg skal man ha tid, flere gang i uka helst, til og trene en time, helt uten barn i nærheten, aller helst på et treningsstudio.. har man ikke tid til det er man "stressa og travel" og har "for mye og  gjøre". Også er det JOBBEN man først og fremst henger seg opp i. Det er jobben som tar tid og det er jobben som skal betale for at man har behov for egentid....Helst skal man bare sykmeldes slik at stillingsandel på papir og utbetaling fortsatt er like høy, men man skal bruke den ledige tiden,- ikke til og pleie en syk kropp, men dekke et "Opptenkt behov" for og bare tenke på seg selv og ingenting annet....

 

I stedet for og bruke 30min på søndag før man er i seng (eller en annen kveld i uka) til og sette opp plan over kommende uke, innkjøpsliste og en dag i måneden gå gjennom mulige bursdager, gavelager og planlegging av ekstraordinære aktiviteter som har dukket opp, så stresser man seg videre gjennom hverdagen i håp om at i dag skal jeg rekke og få en time eller to til og gjøre "Ingenting"... Og senke krav til hus, hjem og fritidsaktivitet kommer langt bak tanken på og jobbe mindre, eller sykmelde seg for og få tid til og "slappe av".........Hva skjer med oss?

 

Jeg skal innrømme jeg liker og få trent, jeg liker og slappe av og jeg er lite flink til og organisere. Det siste gjør at jeg ikke har "rett til" og klage på travle dager, fordi jeg kunne gjort ting så mye mer strukturert, men jeg bare klarer ikke. Takken er perioder jeg føler toppen av slitenhet og kaos i hodet er nådd.. I stedet har jeg lært meg og koble ut hjem, barn og fritid når jeg er på jobb,- og få oppgavene der gjort. Når jeg er hjemme legger jeg igjen alt som skulle vært gjort på jobben, på jobben og tar for meg det som MÅ gjøres hjemme. Men dette må repeteres for meg selv i ny og ne...Kommer ikke av seg selv helt enda, -ikke alltid...

 

jeg er blitt flink til og planlegge samkjøring, både til bursdager og aktiviteter,- og treninga må tilrettelegges etter om jeg må trene ute mens barna er på trening, eler om jeg må trene på stua etter de er i seng. ELler rett og slett stå over...Dette har gjort hverdagen letter og det tok bare 3-4 år på og "få det inn"

 

Men uansett hvor dårlig stilt vi er og hvor travelt vi føler vi har det,- har vi ikke egentlig for mye tid til og tenke på hva vi skulle ønske vi KUNNE gjort? Er det ikke streben etter og ikke gjøre noe (hvorfor skal man ikke gjøre noe hele tiden såfremt man ikke sover) som sliter oss ut? Ikke alt vi skal gjøre?

 

Nå høres jeg veldig moraliserende ut, men igjen, Jeg har også mine perioder med "for mye og gjøre", men jeg har lært meg og sette ting i perspektiv, sette pris på det man har og tenke at alt jeg gjør er for en dag og få det litt enklere. Det er ikke gjort over natta, men man kan komme langt med og øve seg på og ikke tenke så mye på alt man ikke  har, men fokusere på det man har! Ikke streb etter mer fritid eller mer penger, eller mer av ditt og mer av datt,- vi har nok! Nok av det meste.. Det vi vil ha mer av er EGENTLIG unødvendig for et godt liv! Vi bare har for mye tid til rådighet til og se (på TV, i blad, på internett) hva "alle andre" har....Og glemmer at vi har mye som mange andre IKKE har..

 

Jeg sutrer og klager over stress og mye og gjøre, men jeg prøver så godt jeg kan og unngå det. Og over tid, så har det hjulpet,- og vi har fått et rikere og etter hvert også mye romsligere liv. Når jeg sluttet og ønske meg ting "alle andre har";- og se på hva jeg har og hva TRENGER jeg egentlig,- så har jeg både tid og penger til mer enn hva jeg noensinne hadde den gang jeg var på mitt verste. Hvor egenpleie, slappe av og kjøpebehov var på det verste.... Jeg hadde nok, men følte både tid og penger var knapp. Så kuttet jeg ut TV, bøker leses i 10 min før jeg slokner på senga og egentid, hvorfor ikke ta den sammen med barna? Slappe av? Jeg slapper av nok når jeg sover,- bare hopp tidligere i seng... Livet har blitt bedre, jeg må stadig sjeldnere minne meg selv på disse "moraliserende ord";- og en dag håper jeg dette  kommer automatisk, slik at jeg aldri mer trenger og føle et "press" for og få slappet av nok, eller tid til "bare meg selv"

 

 

Amen

 

Anonymous poster hash: e9626...983

 

Du har flere gode poeng her og jeg er  enig i mye. Likevel er du temmelig generell synes jeg.

Jeg har vært langtidssykemeldt både i fjor og i år fordi jeg har vært utslitt - og det til tross for at jeg er flink til å organisere dagene. jeg storhandler og lager store middagsposjoner som jeg legger i fryseren. jeg samorner med andre foreldre mht til kjøring osv..

 

Dessuten, alle kan ikke gå ned i stilling uten at  det får store konsekvenser. Jeg jobber 100%, men klær blir arvet, møbler er arvet eller kjøpt brukt. Jeg går aldri til frisøren og har heller ingen egne hobbyer som koster penger. jeg har  billigste tlf, internett og tv abonnemnent, tlf er av forhistorisk type- ikke smarttlf. Jeg verken røyker eller drikker. Lønnna går hovedsakelig til boutgifter (Billigere leiligheter er ikke å få kjøpt) og mat.

 

 

Anonymous poster hash: 195be...594

 

 Selvsagt må man være litt generell for og få frem meningene sine. Jeg skjønner at det finnes gråsoner og tilfeller livet faktisk ER for "fullt". Jeg nekter ikke på det, men skal man komme med meninger og poeng så kan man ikke nevne alle unntak fra dette HVER bidige gang. Da blir det jo umulig og få frem i klartekst det man vil.....  Jeg synes innlegget mitt ble for langt, selv uten og nevne unntakene for hvert argument jeg kom med! Bare så det er sagt

 

 

 

Anonymous poster hash: e9626...983

[Anonym bruker]

 

 

Jeg jobber 100 %, og er alene med 3 barn på 3,5 og 7 år. Min måte å komme gjennom hverdagene på, er å aktivere de små. Alle rydder opp etter seg, når vi går fra bordet, hjelper alle til det er helt ryddig. Ungene holder orden på sine egne rom.

 

Vi handler sammen på lørdager. Da tar jeg hele gjengen med i matbutikken, og så får de hver sin liste med ting vi trenger som de skal finne (jeg leser for dem hva som står på listen). Da handler vi for hele uken.

 

Fritidsaktiviteter samkjører jeg med naboer. Mine er aldri alene på noe, og vi bytter på å kjøre.

 

Vi gjør mest mulig klart om morgenen. Ungene legger frem klær, pakker sekken, skoene og jakkene er klare i gangen, jeg dekker på bordet kvelden før. Så står jeg opp 15 minutter før jeg vekker ungene, kler på meg og koker grøt til frokost.

 

Vi bruker ca 1 time på å komme oss ut av huset om morgenen. Jeg står opp klokken 6, og klokken 7 kjører vi hjemmefra.

 

Klesvasken setter jeg over en vask om dagene, eldstemann hjelper til med å henge den opp, hun får litt ukepenger for det. En kveld i uken vasker jeg huset. Det er fort gjort, så lenge alt er ryddig i forkant.

 

Gresset klippes med ujevne mellomrom. Jeg pleier å gjøre det når ungene er ute og leker. Så er vi ute alle sammen. Da er det stort sett greit.

 

Middager lages i store porsjoner og spises over flere dager med variasjoner. Nå har vi hatt biff i 3 dager, først grillet, så varmet vi restene på grillen, og i morgen skal vi ha siste innspurt med båtpoteter og peppersaus.

 

Det er et strukturert og greit liv. Stort sett har vi full kontroll sammen, jentene mine og jeg

 

Anonymous poster hash: ff921...543

 

Imponert! Har 3 jenter på omtrent samme alder, men vi er to voksne. Har det ikke i nærheten av så strukturert selv om vi strever etter det, og vi føler begge to at vi ikke strekker til. Her er det rot, kaos, mas og hyl! Tror vi har noe å lære av deg. Noe av forskjellen er nok at du involverer barna på en utrolig fin måte. De bidrar til fellesskapet og har som du skriver "full kontroll sammen". Vi prøver nok å kontrollere ungene istedet, og det blir feil. Jaja, avsporing fra temaet. Ville bare si at jeg ble imponert:)

 

Anonymous poster hash: c70a5...6d2

 

Takk

Livet ble ikke helt som jeg hadde tenkt, da mannen forlot oss da minste var 1 år. Jeg har funnet ut at jeg må gjøre det beste jeg kan i hver situasjon, og så må det være godt nok. Jeg kan ikke la min frustrasjon over livssituasjonen gå ut over ungene..

 

Vi har hatt familieråd, der jentene har snakket om hva de synes de selv kan bidra med i hverdagen. De er oppsatt på å følge familiereglene, og da blir det ikke så mye masing fra min side heller.

 

Og så har jeg fantastiske venner og naboer

 

Anonymous poster hash: ff921...543