6 åring utestengt fra fotballtrening.. Hva tenker dere?

[Anonym bruker]

Jeg har en slik gutt jeg også...Men jeg som forelder valgte å ta han ut av fotballen da det ødelegger for alle, både han og laget. Jeg var der hele tiden, men det ble slitsomt å springe etter og følge med hele tiden at han ikke dyttet/kjeftet på de andre barna når han møtte motstand. Han er 9 år og har en diagnose. Lagspill passer ikke for han, ennå. Men vi prøvde.

I denne saken i avisen synes jeg mora burde innse at de har ikke "assistenter" på treningen som kan ta seg av slike unger, og heller innse fakta og prøve å finne andre aktiviteter som passer sønnen hennes. Det gjorde jeg. Jeg er enig et det skal være plass for alle, men ikke for enhver pris....det er gangner ingen.

Anonymous poster hash: 64537...714

[Anonym bruker]

Syns ikkje det virkar som om fotballtrenaren har gått for langt. Det virkar meir som om foreldra ikkje forstår  at eit barn som ikkje oppfører seg øydelegg for alle og at fotball er eit privilegium, ikkje ein rett. 

 

Eg er pedagog og når eg er på jobb skal eg få det til å fungere. Nokon gonger opplever vi barn som har spesielle behov og som må ha ekstra resursar. Det får ein ikkje på fotballtrening, der får ein berre ein stakkar som stillar opp som frivillig trenar for ei stor gruppe barn. Å drive spesialpedagogisk oppfølging kan ein ikkje forvente. Ein kan heller ikkje forvente at trenaren skal ta enkeltepisodar med vold mot andre barn med foreldra og ikkje med barnet når det skjer. Han har kanskje overreagert, men det virkar og som om foreldra til guten underreagerer på adferden hans og at det er noko av problemet. 

Anonymous poster hash: 9d021...647

[Gjest Julia1984]

På fotballen til min 1 klassing (de er 18-20 barn) er det to gutter som gjør det så vanskelig. Hører ikke etter beskjeder, bråker, tuller og generelt ødelegger for de andre barna! Trenerne er mildt sagt oppgitt fordi disse to guttene krever så mye oppmerksomhet pga negativ oppførsel.

 

Det ironiske er at foreldrene til disse to guttene er ofte tilstede og observerer barna deres uten å gripe inn. Moren tul han ene bare ler og synes ungens oppførsel er såååå morsom.

[Anonym bruker]

 

Jeg tror mor(ev også far) til dette barnet ikke ser andre enn sitt eget barn. Store skylapper gjør at foreldrene ikke skjønner problemene barnet forårsaker på fotballbanen. Det er derimot trist for det utenstengte barnet. Ved at foreldrene unnskylder barnet og ikke ser hva han faktisk gjør, får barnet trolig bare fortsette med atferden han ble utestengt for

 

Rart at de fikk høre om hvor vanskelig barnet var først etter at de hadde klagd på treneren.

 

Anonymous poster hash: ec70b...5df

 

Det tenker jeg også.....

 

Anonymous poster hash: 9616d...2f5

[Anonym bruker]

 

 

Jeg tror mor(ev også far) til dette barnet ikke ser andre enn sitt eget barn. Store skylapper gjør at foreldrene ikke skjønner problemene barnet forårsaker på fotballbanen. Det er derimot trist for det utenstengte barnet. Ved at foreldrene unnskylder barnet og ikke ser hva han faktisk gjør, får barnet trolig bare fortsette med atferden han ble utestengt for

 

Rart at de fikk høre om hvor vanskelig barnet var først etter at de hadde klagd på treneren.

 

Anonymous poster hash: ec70b...5df

 

Det tenker jeg også.....

 

Anonymous poster hash: 9616d...2f5

 

Då har du misforstått, det har vore to møter med foreldra før dette. 

 

Anonymous poster hash: 9d021...647

[Anonym bruker]

Slike barn ødelegger ikke bare fotballtrening. De er overalt. Med curlingforeldre som mener deres barn ALDRI gjør noe galt.

På tide å utvise barn med slik adferd. Det er TRIST å straffe barna men det hjelper jo ikke å snakke med foreldre.

På danseskolen til datteren min var det en håpløs jente som dyttet, spente bein, kløp og spyttet på danselæreren når hun snakket til henne.

Hun ble utvist når hun slo danselærer i ansiktet. Takk og lov skjedde dette på en oppvisningsdag. Alle så det.

 

Anonymous poster hash: af098...a1e

[Anonym bruker]

Det er frivillige som stiller opp gratis for å trene andres barn i sin fritid. Dersom det er barn som trenger spesiell oppfølging, kan man ikke forvente at il-ene stiller opp med det uten avtale.

 

Det står ikke noe om hva som kommer først og sist her (klager og samtaler).

 

Har selv vært trener for "vanskelige barn". Heldigvis i kamsport som er en individuell idrett på mange måter- det gjorde at jeg hadde helt andre midler til disposisjon enn en fotballtrener.

Anonymous poster hash: a1b8e...79a

[Anonym bruker]

Har dere hørt om fritid med bistand? Det er en ordning som skal sikre barn og ungdom med spesielle behov å kunne delta på fritidsaktiviteter. Da får barnet som trenger ekstra oppfølging en egen fritidskontakt som er med på trening. Da kan fritidskontakten følge opp det ene barnet.

 

Det hadde etter min mening vært en bedre løsning, men da må det ho fanges opp og søkes om fritidskontakt. Men det er kanskje enklere å utestenge barnet?

 

 

 

Anonymous poster hash: 08671...34e

[Anonym bruker]

"Krevende eller ikke, det skal være rom for alle." sier moren. For noe tull! Jeg enig med en av dere over her; å spille fotball er ikke en rett, men et privilegium. Dette er foreldre som tar av sin egen tid og energi for å få igang et tilbud til barn som vil spille, da får folk innordne seg for å bli en del av fellesskapet.

Anonymous poster hash: 26c6a...6d8

[Kamomille]

Vår sønns lag har også en slik gutt på sine treninger, og det er helt pyton!! Det har pågått over flere år, men hverken mor eller far vil se annet enn sin lille elskelige unge. For dem har han jo bare "litt lopper i blodet" mens trenerne og andre ser at han ødelegger treningene med tull og fjas, han blir etrende sint når han ikke får viljen sin, nekter å høre på anvisninger, han klyper og slår, går hard inn i taklinger med de han ikke akkurat er venner med den dagen osv.

 

Hos oss utelates ingen (heldigvis egentlig) men far har blitt bedt om å være tilstede og å gå inn i alle situasjoner som oppstår på trening. Det har egentlig ikke fungert, fordi far ikke ser alvorligheten i disse situasjonene. Nå har vi fått en ekstra lagleder på treningene bare for å ta seg av slike unødvendige situasjoner. Gutten tas ut av treningene og holdes under oppsyn på sidelinjen til han kan oppføre seg. Det fungerer godt, men mor og far til barnet er særdeles misfornøyd med dette og mener dette er galt taklet.....

Og disse gutta er 10 år.......!!!

[Anonym bruker]

 

"Krevende eller ikke, det skal være rom for alle." sier moren. For noe tull! Jeg enig med en av dere over her; å spille fotball er ikke en rett, men et privilegium. Dette er foreldre som tar av sin egen tid og energi for å få igang et tilbud til barn som vil spille, da får folk innordne seg for å bli en del av fellesskapet.

 

Anonymous poster hash: 26c6a...6d8

Fra meg som skrev om Fritid med bistand:

 

Fotball er kanskje ikke en rett, men det er en arena for inkludering. Selv om man i utgangspunktet har vanskelig for å tilpasse seg lagidrett, så kan man lære seg det ved oppfølging. En fritidskontakt kan hjelpe med dette.

 

Konsekvensen av å bare utestenge dem med spesielle behov fra lagidrett er at de aldri vil komme med i fellesskapet. Hvordan skal de da lære de sosiale kodene? Resultatet kan være økt usikkerhet og mestringstap - en negativ spiral som vil kunne skade på sikt.

 

Og dere - dette er snakk om seksåringer, ikke et profflag...

 

Anonymous poster hash: 08671...34e

[Anonym bruker]

Jeg har en gutt på 5 som jeg vurderer melde på fotball fra høsten av. Han elsker å spille, men sliter med regler/ langspill. Sliter i det heletatt med autoriteter, er urolig og krevende. (Men også verdens søtesteså klart!) Tenkte at miniputtfotball er et fint sted å lære om samarbeid, lagspill etc. Det er jo viktig å lære seg. Men jeg har mine tvil, nettopp av den grunn at jeg ikke vil at han skal ødelegge for andre. Det er jo også mitt ansvar som forelder. Jeg tror jeg skal prøve å melde han på, og så må jeg evt fjerne han hvis han ikke klarer å følge reglene. Selvom barn sliter med eller uten diagnoser har de godt av å se at oppførselen deres gir konsekvenser!

 

Anonymous poster hash: faf77...b36

[Anonym bruker]

 

"Krevende eller ikke, det skal være rom for alle." sier moren. For noe tull! Jeg enig med en av dere over her; å spille fotball er ikke en rett, men et privilegium. Dette er foreldre som tar av sin egen tid og energi for å få igang et tilbud til barn som vil spille, da får folk innordne seg for å bli en del av fellesskapet.

 

Anonymous poster hash: 26c6a...6d8

Fra meg som skrev om Fritid med bistand:

 

Fotball er kanskje ikke en rett, men det er en arena for inkludering. Selv om man i utgangspunktet har vanskelig for å tilpasse seg lagidrett, så kan man lære seg det ved oppfølging. En fritidskontakt kan hjelpe med dette.

 

Konsekvensen av å bare utestenge dem med spesielle behov fra lagidrett er at de aldri vil komme med i fellesskapet. Hvordan skal de da lære de sosiale kodene? Resultatet kan være økt usikkerhet og mestringstap - en negativ spiral som vil kunne skade på sikt.

 

Og dere - dette er snakk om seksåringer, ikke et profflag...

 

Anonymous poster hash: 08671...34e

 

Jeg er enig i det du sier, og velger å tro at fritid med bistand er en ordning laget har prøvd dersom de har hatt ressursene til dette (det er det ikke alle som har). Jeg tror likevel at løsningen på problemet ligger hos foreldrene. Om ikke de innser problemet vil det heller aldri bli tatt tak i.

 

Anonymous poster hash: 26c6a...6d8

[Anonym bruker]

Jeg har en gutt på 5 som jeg vurderer melde på fotball fra høsten av. Han elsker å spille, men sliter med regler/ langspill. Sliter i det heletatt med autoriteter, er urolig og krevende. (Men også verdens søtesteså klart!) Tenkte at miniputtfotball er et fint sted å lære om samarbeid, lagspill etc. Det er jo viktig å lære seg. Men jeg har mine tvil, nettopp av den grunn at jeg ikke vil at han skal ødelegge for andre. Det er jo også mitt ansvar som forelder. Jeg tror jeg skal prøve å melde han på, og så må jeg evt fjerne han hvis han ikke klarer å følge reglene. Selvom barn sliter med eller uten diagnoser har de godt av å se at oppførselen deres gir konsekvenser!

 

Anonymous poster hash: faf77...b36

Jeg synes det er helt ok at alle skal få prøve seg og selv om noen har problemer med autoriteter så kan det å begynne med fotball eller lagsport også føre til positive forandringer. Det vet man ikke før man forsøker. Det som er viktig er at foreldre er oppmerksomme på hva som skjer og er i stand til å reflektere over situasjonen slik du tydeligvis er. Jeg håper gutten din vil finne en flott hobby og et flott fellesskap i fotballen!

 

Anonymous poster hash: 26c6a...6d8

[Anonym bruker]

Min sønn var en 6 åring med "lopper i blodet". Vi forsøkte kampsport, men der fikk foreldrene beskjed om å holde styr på sine barn under trening. Dette fungerte svært dårligfor oss. Gutten fulgte ikke beskjeder og jeg klarte ikke å hente ham inn. Alle ble irriterte og gutten ble snakket "for hardt" til. Dette var en forferdelig situasjon for alle. Vi var der 3 ganger før vi sluttet. Han begynte på fotball og der tok treneren kontrollen. Jeg skulle sitte på sidelinja, eller helst ikke delta. Ga beskjed om st vi ikke ville fortsette dersom han ødela treningene. Det var aldri et problem, og han elsker treningene sine. Vi får så klart være der nå, men det er ikke nødvendig.

 

For ungen min ble det er problem i en ny barnegruppe hvor han ikke hadde tilhørighet, og det var heller ingen klar autoritet. Fotballtreningen passet utrolig mye bedre for ham. Hadde jeg presset på i den andre treningen tror eg både min relasjon til barnet g hans egen medteingsfølelde hadde blitt skadelidende. Det er ikke sikkert alle treningsformer/grupper passer til alle 6 åringer, og da bør man kanskje forsøke andre ting i stede for å insistere på at andre foreldre skal slite med uoverkommelige problemer.

 

Anonymous poster hash: 91f04...32e

[Anonym bruker]

 

 

 

"Krevende eller ikke, det skal være rom for alle." sier moren. For noe tull! Jeg enig med en av dere over her; å spille fotball er ikke en rett, men et privilegium. Dette er foreldre som tar av sin egen tid og energi for å få igang et tilbud til barn som vil spille, da får folk innordne seg for å bli en del av fellesskapet.

 

Anonymous poster hash: 26c6a...6d8

Fra meg som skrev om Fritid med bistand:

 

Fotball er kanskje ikke en rett, men det er en arena for inkludering. Selv om man i utgangspunktet har vanskelig for å tilpasse seg lagidrett, så kan man lære seg det ved oppfølging. En fritidskontakt kan hjelpe med dette.

 

Konsekvensen av å bare utestenge dem med spesielle behov fra lagidrett er at de aldri vil komme med i fellesskapet. Hvordan skal de da lære de sosiale kodene? Resultatet kan være økt usikkerhet og mestringstap - en negativ spiral som vil kunne skade på sikt.

 

Og dere - dette er snakk om seksåringer, ikke et profflag...

 

Anonymous poster hash: 08671...34e

Jeg er enig i det du sier, og velger å tro at fritid med bistand er en ordning laget har prøvd dersom de har hatt ressursene til dette (det er det ikke alle som har). Jeg tror likevel at løsningen på problemet ligger hos foreldrene. Om ikke de innser problemet vil det heller aldri bli tatt tak i.

 

Anonymous poster hash: 26c6a...6d8

Fritid med bistand er noe som fotballag, skole, PPT osv kan ha foreslått for foreldrene. Men jeg vet ikke om alle kommuner jobber etter modellen. Jo flere som etterspør, jo flere får muligheten til å dra nytte av det.

 

Så vidt meg bekjent må foreldre søke om dette via støttekontakttjenesten i kommunen. Da forutsetter det jo også at foreldre ønsker dette. Det koster ikke penger, det er en tjeneste som gis fra kommunen til barn og ungdom med spesielle behov som ikke klarer å delta på linje med andre i fritidsaktiviteter.

 

Nå vet jo ikke jeg om det er slik at dette aktuelle barnet har forutsetninger for å kunne få en slik ordning, men jo flere som kjenner til ordningen jo flere kan sette igang prosessene som trengs for at det skal komme en slik ressurs inn i livet til barnet.

 

Anonymous poster hash: 08671...34e

[Anonym bruker]

 

 

 

 

"Krevende eller ikke, det skal være rom for alle." sier moren. For noe tull! Jeg enig med en av dere over her; å spille fotball er ikke en rett, men et privilegium. Dette er foreldre som tar av sin egen tid og energi for å få igang et tilbud til barn som vil spille, da får folk innordne seg for å bli en del av fellesskapet.

 

Anonymous poster hash: 26c6a...6d8

Fra meg som skrev om Fritid med bistand:

 

Fotball er kanskje ikke en rett, men det er en arena for inkludering. Selv om man i utgangspunktet har vanskelig for å tilpasse seg lagidrett, så kan man lære seg det ved oppfølging. En fritidskontakt kan hjelpe med dette.

 

Konsekvensen av å bare utestenge dem med spesielle behov fra lagidrett er at de aldri vil komme med i fellesskapet. Hvordan skal de da lære de sosiale kodene? Resultatet kan være økt usikkerhet og mestringstap - en negativ spiral som vil kunne skade på sikt.

 

Og dere - dette er snakk om seksåringer, ikke et profflag...

 

Anonymous poster hash: 08671...34e

Jeg er enig i det du sier, og velger å tro at fritid med bistand er en ordning laget har prøvd dersom de har hatt ressursene til dette (det er det ikke alle som har). Jeg tror likevel at løsningen på problemet ligger hos foreldrene. Om ikke de innser problemet vil det heller aldri bli tatt tak i.

 

Anonymous poster hash: 26c6a...6d8

Fritid med bistand er noe som fotballag, skole, PPT osv kan ha foreslått for foreldrene. Men jeg vet ikke om alle kommuner jobber etter modellen. Jo flere som etterspør, jo flere får muligheten til å dra nytte av det.

 

Så vidt meg bekjent må foreldre søke om dette via støttekontakttjenesten i kommunen. Da forutsetter det jo også at foreldre ønsker dette. Det koster ikke penger, det er en tjeneste som gis fra kommunen til barn og ungdom med spesielle behov som ikke klarer å delta på linje med andre i fritidsaktiviteter.

 

Nå vet jo ikke jeg om det er slik at dette aktuelle barnet har forutsetninger for å kunne få en slik ordning, men jo flere som kjenner til ordningen jo flere kan sette igang prosessene som trengs for at det skal komme en slik ressurs inn i livet til barnet.

 

Anonymous poster hash: 08671...34e

Selv om kommunen ikke har akkurat Fritid med bistand, så vil en støttekontakt fylle samme funksjon.

 

Men.. Da må jo foreldrene se behovet og søke. En god dialog med fotballag og skole kan jo hjelpe å få foreldrene til å se behovet og mulighetene. Det er ikke alle som kjenner til det tilbudet som finnes i kommunen - for eksempel gjennom støttekontaktordningen..

 

Anonymous poster hash: 08671...34e

[Lektor Doppler med tillegg]

Idrettslaget er ikke profesjonelle aktører innen omsorg for barn, og det å sparke fotball er ikke noen menneskerett. Skal den gutten være med så må foreldrene hans være til stede hele tiden for å passe på. 

Endret 22. juni 2014 av Lektor Doppler med tillegg

[LivetErEnLek]

Foreldrene i dette tilfellet er veldig klare på at dette er en normal gutt med litt lopper i blodet, så noen diagnose er det nok ikke. I følge foreldrene, er de tilstedet på trening og kamper så da burde de jo ha oversikt over guttens adferd uavhengig om møtene ble tatt før eller etter foreldrene klaget. Kunne vært spennende å høre noen av de andre foreldrene uttale seg