Hva ville du sagt om du skulle si noe pent til din kommende mann i bryllupstale?

[Anonym bruker]

 

 

Anonymous poster hash: c154b...04f

[Anonym bruker]

Ingen som har noe pent å si om mannen sin? :-)

 

Anonymous poster hash: c154b...04f

[Anonym bruker]

kan du ikke finne på noe selv?

Anonymous poster hash: 1331c...b77

[Anonym bruker]

Blir en mye bedre tale hvis du lar hjertet ditt fortelle deg hva du skal si. Hva er spesielt med DIN mann? Hvorfor elsker du akkurat han? Hva fikk deg til å falle for han? Mye bedre med personlige, ektefølte ting, enn masse svada.

 

Anonymous poster hash: 45be3...1f4

[Anonym bruker]

Blir en mye bedre tale hvis du lar hjertet ditt fortelle deg hva du skal si. Hva er spesielt med DIN mann? Hvorfor elsker du akkurat han? Hva fikk deg til å falle for han? Mye bedre med personlige, ektefølte ting, enn masse svada.Anonymous poster hash: 45be3...1f4

Takk, var litt dette jeg var ute etter. Hvilke "tema" man tar opp. Hvis det er enklere å komme med forslag på generelt grunnlag så kom gjerne med det :-)

 

Anonymous poster hash: c154b...04f

[Anonym bruker]

 

Blir en mye bedre tale hvis du lar hjertet ditt fortelle deg hva du skal si. Hva er spesielt med DIN mann? Hvorfor elsker du akkurat han? Hva fikk deg til å falle for han? Mye bedre med personlige, ektefølte ting, enn masse svada.Anonymous poster hash: 45be3...1f4

Takk, var litt dette jeg var ute etter. Hvilke "tema" man tar opp. Hvis det er enklere å komme med forslag på generelt grunnlag så kom gjerne med det :-)

 

Anonymous poster hash: c154b...04f

 

Og så kan du lese dette vakre, vakre diktet av Karin Boye:

 

Idyll

 

Din röst och dina steg faller mjuka som dagg på min arbetsdag.

Där jag sitter är det vår i luften omkring mig av din levande värme.

Du blommar i min tanke, du blommar i mitt blod, och jag undrar bara,

att inte mina lyckliga händer slår ut i tunga rosor.

 

Nu sluter sig vardagens rymd kring oss två, lik en len lätt dimma.

Är du rädd att bli fånge, är du rädd att drunkna i det gråa?

Var inte rädd: i vardagens innersta, i allt livs hjärta, brinner med stilla nynnande lågor en djup, hemlig helg.

 

Anonymous poster hash: a8cf8...d48

[Gjest Syltebærtyttetøy]

Kjære MANNEN min!

 

Det føles nesten uvirkelig å stå her nå, uvirkelig, men likevel så ekte. Jeg hadde aldri drømt om at jeg kunne få være så lykkelig, men så møtte jeg deg. Jeg tenker over det ofte, hvor heldig jeg er som får være forelsket i min bestevenn, og vite at jeg er elsket tilbake!

Du har gitt meg så uendelig mye, du har gitt meg håp og drømmer jeg aldri turte tenke på engang før. Du støtter meg i alt, og gir meg troen på at jeg kan klare hva som helst, og jeg håper og tror jeg gjør det samme for deg. Sammen med deg føler jeg meg hjemme, uansett hvor vi er. Du gir meg trygghet og følelsen av å høre til et sted, du gir meg spenning og eventyr, du gir meg kjærlighet.

Tenk at JEG skulle få møte deg, få bli din. Du har så mye å tilby og du er et så fantastisk menneske, men likevel så jordnær. Jeg er stolt av å få være din, ingenting gir meg mer glede enn det.

Vi har hatt en fantastisk reise så langt, og det kribler i magen når jeg tenker på at det bare har vært begynnelsen! Jeg gleder meg til å dele resten av livet mitt med deg, og jeg lover å stå ved din side, støtte deg og elske deg uansett hva vi skulle møte på.

Jeg elsker deg høyere enn livet, og jeg er evig din! -Skål

 

[ma(G)ma med to små :)]

Jeg liker ikke sånne sukkersøte alt-er-perfekt-taler.

I alle fall ikke i forhold som har vart noen år, og som alle vet at har møtt sin del utfordringer på veien. Og det har vel de fleste.

 

I min tale til mannen min var jeg dønn ærlig, og fortale om ting som irriterte meg, samtidig som jeg påpekte at dette var deler av hans personlighet, noe av det som gjør at jeg elsker ham, og jeg lovet at jeg skulle bli flinkere til å minne meg selv på det de dagene hvor det stormet som verst.

 

Ikke det at jeg dro opp noe skikkelig grums altså, men jeg sa for eksempel at jeg vet at jeg av og til kan bli drittlei av at du stadig går fra ting du holder på med halvveis. At du ikke rydder inn frokosttallerkenen din etter deg, og at det flyter med verktøy i garasjen etter at du har fikset noe. Samtidig elsker jeg din evne til å slippe alt du har i hendene for å løpe ut og spille fotball i hagen når Ola spør deg med bedende øyne.

Jeg kan av og til bli sprø av at du er så avslappet til alt, og jeg vet at jeg av og til har anklaget deg for å gå i sirup. Samtidig elsker jeg nettopp dette ved deg, det at du ikke bekymrer deg unødvendig, og at du står der som en klippe ved meg når jeg aser meg opp over en filleting.

 

Jeg viste at jeg forstod at alle de sidene ved ham som irriterer vettet av meg, er de samme sidene som jeg elsker så høyt, og at jeg derfor aldri ville vært de foruten.

Og så lovet jeg å prøve å bli flinkere til å huske det.

[Anonym bruker]

Takk for så gode og utfyllende svar fra dere damer!

 

Anonymous poster hash: c154b...04f

[Anonym bruker]

Har mye pent å si om mannen min, men har ikke lyst til å kopiere den inn her

 

Anonymous poster hash: 6b10d...a70

[Anonym bruker]

Det tradisjonelle men akk så sanne: at han utfyller meg, at han elsker hele meg også når jeg kanskje ikke helt fortjener det, at jeg kan være MEG, at vi vil det samme som familie og foreldre og at han kysser meg god morgen på den varmeste måten jeg kan tenke meg <3

Anonymous poster hash: b2395...74d

[Anonym bruker]

Ar han får meg til å bli en bedre person. Jeg liker den jeg er når jeg er sammen med han bedre enn den jeg er når han ikke er i nærheten.

 

Og uendelig mye annet.

 

Det kommer an på hvordan du er som person, og dere som par. Men jeg syns at taler som balanserer mellom morsomt og ros er de beste, og de kjekkeste å høre på. Men det krever jo at du er morsom. :-)

 

Anonymous poster hash: fb26c...833