Jeg vil ikke amme mer, baby er 3 mnd

[Anonym bruker]

 

Jeg skjønner deg godt! Amming er ekkelt. "Heldigvis" ville ikke minsyemann ha pupp

 

Anonymous poster hash: 01854...fe5

Men da er det jo du som er alvorlig syk. Godt ikke barnet fikk mm fra en klin gal mor. Pupper er laget for amming.

 

Anonymous poster hash: 4f233...fec

 

 

Jeg har hørt fra flere som har blitt utsatt for overgrep at amming er ekkelt.

Sier du det samme til dem?

 

Anonymous poster hash: 650ca...8da

[Anonym bruker]

 

 

Jeg skjønner deg godt! Amming er ekkelt. "Heldigvis" ville ikke minsyemann ha pupp

 

Anonymous poster hash: 01854...fe5

Men da er det jo du som er alvorlig syk. Godt ikke barnet fikk mm fra en klin gal mor. Pupper er laget for amming.

 

Anonymous poster hash: 4f233...fec

 

 

Jeg har hørt fra flere som har blitt utsatt for overgrep at amming er ekkelt.

Sier du det samme til dem?

 

Anonymous poster hash: 650ca...8da

 

Jeg har vært utsatt for overgrep som barn og ungdom.

 

Og jeg syns IKKE amming er ekkelt. Jeg syns det er mye eklere å lage en sammenheng mellom overgriperen og babyen, som du gjør ved å sidestille disse tingene. Det er ingen automatikk i at det å ha opplevd overgrep gjør at man får et sykt forhold til alle kroppens funksjoner gjennom svangerskap og barseltid. Men noen her later til å tro at det "må" være sånn. Det stemmer bare ikke.

 

Jeg fikk ingen assosiasjoner til overgrepene i de situasjonene som angår graviditet, fødsel og barsel, og jeg vet at det fins alle avskygninger. Folk reagerer på mange ulike måter, men det er ikke sånn at det  nødvendigvis blir vanskelig å være i gynekologstolen, eller å ta puppen fram for å amme. Jeg finner ingen likhetspunkter mellom en slik situasjon og et overgrep!

 

Anonymous poster hash: 3e926...852

[Anonym bruker]

 

 

 

Jeg skjønner deg godt! Amming er ekkelt. "Heldigvis" ville ikke minsyemann ha pupp

 

Anonymous poster hash: 01854...fe5

Men da er det jo du som er alvorlig syk. Godt ikke barnet fikk mm fra en klin gal mor. Pupper er laget for amming.

 

Anonymous poster hash: 4f233...fec

 

 

Jeg har hørt fra flere som har blitt utsatt for overgrep at amming er ekkelt.

Sier du det samme til dem?

 

Anonymous poster hash: 650ca...8da

 

Jeg har vært utsatt for overgrep som barn og ungdom.

 

Og jeg syns IKKE amming er ekkelt. Jeg syns det er mye eklere å lage en sammenheng mellom overgriperen og babyen, som du gjør ved å sidestille disse tingene. Det er ingen automatikk i at det å ha opplevd overgrep gjør at man får et sykt forhold til alle kroppens funksjoner gjennom svangerskap og barseltid. Men noen her later til å tro at det "må" være sånn. Det stemmer bare ikke.

 

Jeg fikk ingen assosiasjoner til overgrepene i de situasjonene som angår graviditet, fødsel og barsel, og jeg vet at det fins alle avskygninger. Folk reagerer på mange ulike måter, men det er ikke sånn at det  nødvendigvis blir vanskelig å være i gynekologstolen, eller å ta puppen fram for å amme. Jeg finner ingen likhetspunkter mellom en slik situasjon og et overgrep!

 

Anonymous poster hash: 3e926...852

 

 

Så fordi DU ikke fikk problemer så betyr det at det gjelder for alle?

 

Spesielt.

 

Anonymous poster hash: 650ca...8da

[Hjertefru]

 

 

 

 

Jeg skjønner deg godt! Amming er ekkelt. "Heldigvis" ville ikke minsyemann ha pupp Anonymous poster hash: 01854...fe5

Men da er det jo du som er alvorlig syk. Godt ikke barnet fikk mm fra en klin gal mor. Pupper er laget for amming.Anonymous poster hash: 4f233...fec

 Jeg har hørt fra flere som har blitt utsatt for overgrep at amming er ekkelt.Sier du det samme til dem?Anonymous poster hash: 650ca...8da

Jeg har vært utsatt for overgrep som barn og ungdom. Og jeg syns IKKE amming er ekkelt. Jeg syns det er mye eklere å lage en sammenheng mellom overgriperen og babyen, som du gjør ved å sidestille disse tingene. Det er ingen automatikk i at det å ha opplevd overgrep gjør at man får et sykt forhold til alle kroppens funksjoner gjennom svangerskap og barseltid. Men noen her later til å tro at det "må" være sånn. Det stemmer bare ikke. Jeg fikk ingen assosiasjoner til overgrepene i de situasjonene som angår graviditet, fødsel og barsel, og jeg vet at det fins alle avskygninger. Folk reagerer på mange ulike måter, men det er ikke sånn at det  nødvendigvis blir vanskelig å være i gynekologstolen, eller å ta puppen fram for å amme. Jeg finner ingen likhetspunkter mellom en slik situasjon og et overgrep!Anonymous poster hash: 3e926...852

 Så fordi DU ikke fikk problemer så betyr det at det gjelder for alle?Spesielt. Anonymous poster hash: 650ca...8da

Ehh.... Hun sier ikke at der er sånn for alle. Men nettopp at folk reagerer forskjellig.

[Anonym bruker]

Jeg hadde deg akkurat som deg!! Jeg sluttet da hun var rundt 4mnd,men da var hun lei selv også. Jeg likte det ikke i det hele tatt og gjemte meg bort hvis jeg måtte. Kom meg ikke mye ut før jeg sluttet. Da ble ting enklere for meg...

 

Anonymous poster hash: 0796e...bc8

[Anonym bruker]

Delamm, flaske når du ikke er hjemme. Jeg fikk ikke til ammingen pga manglende melk og babyen klarte ikke å sutte pga syksom. Det var veldig sårt å slutte. Men før han ble født så gruet jeg meg til å amme foran folk, selv mine foreldre. Så skjønner godt tankene dine, men siden ammingen går bra så vær så snill og ikke slutt, gi flaske med mme eller mm isteden.

 

Anonymous poster hash: de86c...605

[Måbaresi...]

Hei. Jeg pleier egentlig ikke å svare på sånne forumtråder, men nå ble jeg bare så provosert av alle svarene du fikk.

Altså... Jeg tror ikke de som kaller deg egoistisk her egentlig forstår hvilken psykisk påkjenning det kan være for noen å ''låne'' ut kroppen sin sånn. For noen er det veldig enkelt, men for andre kan det være veldig vanskelig. For deg virker det som om det er vanskelig, og da er det ikke en ''smertefri'' amming som mange kaller det. Det er jo psykisk vanskelig. Og psyken teller (minst) like mye som det fysiske.

Så for å svare på spørsmålet ditt: Nei, du er ikke en dårlig mor hvis du slutter å amme. Hvis du har satt deg ned og veid for og i mot, ulemper og fordeler, så har du gjort et gjennomtenkt valg, og det er ikke egoistisk, uansett hva du velger.

Jeg synes du skal gi deg selv en klapp på skulderen for å ha prøvd i tre måneder allerede. Tre måneder er virkelig et ærlig forsøk. Og hvis det er sånn at du blir nedstemt og ensom og tilbaketrukket av å ''ha kroppen på vift'', så tenker jeg at det er bedre å være føre var og slutte FØR du blir deprimert. For jeg er helt sikker på en ting: Hvis babyen din må velge mellom morsmelkerstatning og en deprimert mamma, så vil han/hun helt klart foretrekke erstatning. (Jeg har selv vokst opp med både erstatning og en deprimert mamma, så her vet jeg hva jeg snakker om. Jeg har aldri klandret henne  for å ikke amme, men jeg har vært mye  sint fordi hun ikke var mentalt tilstedeværende.)

Så hvis du mener at det beste er å slutte, så gjør du det. Det er ikke egoistisk på noen måte og ta vare på både babyen OG seg selv.

 

Det virker som et altoppslukende problem nå, men om et år eller to kommer det til å virke som et lite trivielt problem dere en gang stressa med. Og babyen din får det fint uansett. Jeg lover  

Og for å roe de værste nervene kan du lese denne:
http://www.forskning.no/artikler/2010/januar/239058

Lykke til 

*Klem fra en stressa mor til en annnen*

[Anonym bruker]

Hei. Jeg pleier egentlig ikke å svare på sånne forumtråder, men nå ble jeg bare så provosert av alle svarene du fikk.

 

Altså... Jeg tror ikke de som kaller deg egoistisk her egentlig forstår hvilken psykisk påkjenning det kan være for noen å ''låne'' ut kroppen sin sånn. For noen er det veldig enkelt, men for andre kan det være veldig vanskelig. For deg virker det som om det er vanskelig, og da er det ikke en ''smertefri'' amming som mange kaller det. Det er jo psykisk vanskelig. Og psyken teller (minst) like mye som det fysiske.

 

Så for å svare på spørsmålet ditt: Nei, du er ikke en dårlig mor hvis du slutter å amme. Hvis du har satt deg ned og veid for og i mot, ulemper og fordeler, så har du gjort et gjennomtenkt valg, og det er ikke egoistisk, uansett hva du velger.

 

Jeg synes du skal gi deg selv en klapp på skulderen for å ha prøvd i tre måneder allerede. Tre måneder er virkelig et ærlig forsøk. Og hvis det er sånn at du blir nedstemt og ensom og tilbaketrukket av å ''ha kroppen på vift'', så tenker jeg at det er bedre å være føre var og slutte FØR du blir deprimert. For jeg er helt sikker på en ting: Hvis babyen din må velge mellom morsmelkerstatning og en deprimert mamma, så vil han/hun helt klart foretrekke erstatning. (Jeg har selv vokst opp med både erstatning og en deprimert mamma, så her vet jeg hva jeg snakker om. Jeg har aldri klandret henne for å ikke amme, men jeg har vært mye sint fordi hun ikke var mentalt tilstedeværende.)

 

Så hvis du mener at det beste er å slutte, så gjør du det. Det er ikke egoistisk på noen måte og ta vare på både babyen OG seg selv.

 

Det virker som et altoppslukende problem nå, men om et år eller to kommer det til å virke som et lite trivielt problem dere en gang stressa med. Og babyen din får det fint uansett. Jeg lover

 

Og for å roe de værste nervene kan du lese denne:

http://www.forskning.no/artikler/2010/januar/239058

 

Lykke til

 

*Klem fra en stressa mor til en annnen*

Herlig Jeg kom fram til det samme som deg da jeg leste denne tråden, og lagde derfor tråden Ammemafiaen. Synd at HI har blitt så til de grader angrepet her.

 

Anonymous poster hash: 6ac35...647