Mannen min eier en bolig men vi kan ikke bruke den...

[Anonym bruker]

For 10 år siden døde min manns bestemor. Hans mor er enebarn, og dermed enearving. Hun valgte da å la min manns søster arve bestemors hus (hun var da alenemor med ansvar for 2 barn og hadde behov for et sted å bo), og min mann arve hennes hus - hvor hun da skal ha borett livet ut. På det tidspunktet var min mann student i nærmeste by og tenkte ikke så mye over bolig, arv osv. 

 

Nå er vi en familie som bor i en liten leilighet og føler vel litt på urettferdigheten i hva søster har fått arve og hva vi har fått arve. Hans mor er nå 70, og er ikke spesielt flink til å vedlikeholde huset. Jeg er også litt usikker på hvem som egentlig har ansvar for vedlikeholdet, så lenge mannen eier men hun har borett? Mannen er konfliktsky i forhold til søster og mor, og aner ikke noe om dokumenter og verdier og ansvarsforhold på noe som helst i dette. 

 

Svigermor er en sprek dame som sikkert kan leve til hun er 100 (og det håper jeg jo hun gjør, hun er en bra bestemor), men det gjør jo at vi i tilfelle vil arve et hus når vi nærmer oss pensjonsalder og ungene våre forlengst er voksne - og da i tillegg et hus som antagelig vil ha stort behov for oppussing og oppgraderinger...

 

Kan vi "få" noe som helst ut av denne dealen nå, når vi faktisk har bruk for det? Ta over huset helt og kreve husleie av svigermor? (men da også ta ansvar for vedlikehold og løpende utgifter?) Ta opp maks lån på verdien av huset og kjøpe oss bolig selv? Svigermor elsker huset og hagen og snakker ofte om de "stakkars" folkene som må bo i leiligheter, så det er ikke noe alternativ å få henne over i liten leilighet og oss inn i huset på en stund heller...

 

Noen med erfaring fra lignende situasjon som kan hjelpe meg?

Anonymous poster hash: 80681...fff

[Anonym bruker]

Hva DERE har fått arvet? Det er jo ikke du som har arvet, men din mann. Dette er en avtale din mann har inngått, og den avtalen må holdes. Dere får finne dere et annet sted å bo, svigerdattermonster.

 

Anonymous poster hash: f0639...3e6

[Anonym bruker]

Dere kan jo ikke tvinge henne til å gi fra seg arven mens hun lever nei.

Ville aldri laget problemer av dette heller, hater at folk stiller krav om arv- ihvertfall så lenge folk enda lever.

 

Om dere ikke har mulighet å kjøpe ville jeg derimot snakket med banken. Vil tro det må gå an ta opp lån med moren hans som kausjonist eller noe.

 

Anonymous poster hash: 8b886...8a6

[Anonym bruker]

Har din mann formelt overtatt huset (at det er han som står som eier?)

Og er boretten til din svigermor tinglyst?

 

Anonymous poster hash: f8910...683

[Anonym bruker]

Mener hun selv at dette er rettferdig?

Anonymous poster hash: 22fb2...81c

[☆☆☆]

Ehh..

 

Det er jo ved dødsfallet til foreldra det er vanleg å arve. Kor meinar du de har tapt? Det er huseigar som står for vedlikehald, og det er rimelig då det er huseigar som får glede av verdistigning.

 

Mannen din aksepterte betingelsane i si tid, det å akseptere er ikkje å vere konfliktsky. Det er å halde ord!

[Fandens Oldemor]

Uff, så usmakelig.

 

Da kjøper dere egen bolig slik som alle andre gjør i påvente av arv.

[Anonym bruker]

Siden svigermor arvet huset og har gitt det til sin datter har hun fått forskudd på arv.

Det er jo litt urettferdig men dette er noe din mann må ta tak i. DU har ikke arvet noe.

Mener virkelig ikke å være ufin men synes du virker veldig grådig.

 

Anonymous poster hash: a2c9b...8d8

[Anonym bruker]

Jeg lurer på hvorfor folk blir så ufine i tonen med en gang det er snakk om arv. Skjønner HI godt jeg. 

Anonymous poster hash: 0d64b...f21

[Anonym bruker]

Eier han denne boligen? Sånn at han er tinglyst som eier..?

 

Dere bør nok begynne å vedlikeholde litt, for dette er jo en fremtidig investering på en måte..

 

 

Jeg ville tatt kontakt med bank og advokat, og hørt om han kunne tatt opp et lån med pant i det huset eller noe, sånn at dere kan kjøpe et hus til dere, og bo der.. Dere bør ikke sitte på gjerdet og vente på det huset i mange år når dere kan betale på eget lån, og etter hvert sitte grei ti det.

Anonymous poster hash: 55a8f...5dd

[Fandens Oldemor]

 

Jeg lurer på hvorfor folk blir så ufine i tonen med en gang det er snakk om arv. Skjønner HI godt jeg.

 

Anonymous poster hash: 0d64b...f21

Fordi det er ufint å sikle etter arv, arv får man stort sett som et resultat av at kjente og kjære dør. Og fordi det er ekstra ufint å sikle etter ANDRES arv, og snakke som om man har krav på noe.

[Anonym bruker]

 

Jeg lurer på hvorfor folk blir så ufine i tonen med en gang det er snakk om arv. Skjønner HI godt jeg.

 

Anonymous poster hash: 0d64b...f21

Om du skjønner HI godt sier det seg jo selv at du ikke har forståelse for at noen reagerer. Folk flest finner det usmakelig og en smule ekkelt at en syter om arv som en sitter og venter på. For det er det HI gjør.

Når bestemoren døde snakket moren ned sønnen og han gikk med på ordningen. Imens sitter du nærmest å trippet og venter på at svigermor skal ramle om, eller undersøker om du kan tvinge henne ut. De som ikke syns det er skammelig skjønner vel svært lite på mange områder, så du må bare fortsette å leve uten å skjønne noe.

 

Om sønnen sliter kan han derimot ta en prat med moren og sjekke muligheten for lån med kausjonist f.eks. Uansett er det en prat mor og sønn skal ta, ikke en prat andre har noe med.

 

Anonymous poster hash: 8b886...8a6

[Anonym bruker]

 

For 10 år siden døde min manns bestemor. Hans mor er enebarn, og dermed enearving. Hun valgte da å la min manns søster arve bestemors hus (hun var da alenemor med ansvar for 2 barn og hadde behov for et sted å bo), og min mann arve hennes hus - hvor hun da skal ha borett livet ut. På det tidspunktet var min mann student i nærmeste by og tenkte ikke så mye over bolig, arv osv. 

 

Nå er vi en familie som bor i en liten leilighet og føler vel litt på urettferdigheten i hva søster har fått arve og hva vi har fått arve. Hans mor er nå 70, og er ikke spesielt flink til å vedlikeholde huset. Jeg er også litt usikker på hvem som egentlig har ansvar for vedlikeholdet, så lenge mannen eier men hun har borett? Mannen er konfliktsky i forhold til søster og mor, og aner ikke noe om dokumenter og verdier og ansvarsforhold på noe som helst i dette. 

 

Svigermor er en sprek dame som sikkert kan leve til hun er 100 (og det håper jeg jo hun gjør, hun er en bra bestemor), men det gjør jo at vi i tilfelle vil arve et hus når vi nærmer oss pensjonsalder og ungene våre forlengst er voksne - og da i tillegg et hus som antagelig vil ha stort behov for oppussing og oppgraderinger...

 

Kan vi "få" noe som helst ut av denne dealen nå, når vi faktisk har bruk for det? Ta over huset helt og kreve husleie av svigermor? (men da også ta ansvar for vedlikehold og løpende utgifter?) Ta opp maks lån på verdien av huset og kjøpe oss bolig selv? Svigermor elsker huset og hagen og snakker ofte om de "stakkars" folkene som må bo i leiligheter, så det er ikke noe alternativ å få henne over i liten leilighet og oss inn i huset på en stund heller...

 

Noen med erfaring fra lignende situasjon som kan hjelpe meg?

 

Anonymous poster hash: 80681...fff

 

Hahaha sorry skjønner at dette virker usmakelig, har vært litt utydelig i det jeg skriver merker jeg

 

Mannen har arvet mors bolig og eier boligen. Han står som eier av boligen på papiret, men har altså ingen muligheter til å bruke den da hans mor har borett livet ut. Dette blir da "formue" i skattepapirene osv.

 

Jeg ønsker som sagt ikke min svigermor død, og har heller ingen planer om å tvinge henne over i leilighet, men mener avtalen er urimelig da hans søster har arvet en stor enebolig hun har kunnet bruke i 10 år allerede mens vi er "tvunget" ut på boligmarkedet som alle andre. I utgangspunktet uproblematisk, vi lever ok i vår lille leilighet, den har vi forøvrig kjøpt selv, uten sikkerhet i hennes bolig. Men nå som vi har flere barn ser vi behovet for noe større og ønsker å se på muligheten for å "utnytte" arven før vi er pensjonister, slik hans søster har fått muligheten til. 

 

Jeg mener det er urimelig at vi skal stå for alt vedlikehold på denne boligen, som vi ikke har noe utbytte av. Dvs. vi hjelper gjerne til som normalt, slik vi også gjør med mine foreldres bolig ved behov - den skal vi jo også arve når vi er pensjonister, men der er det ingen slik avtale i bunn. De eier boligen, har ansvaret for den, og arveoppgjøret tar vi når de dør, som normalt. 

 

Det snodige her er jo at de har tatt arveoppgjøret til mor da mor var 60 år - og at kun ett barn får utbytte av det, det andre får først "godene" etter 30-40 år. Jeg vil ikke "ta" noe fra henne, men lurer bare på om noen av dere har hørt om lignende arveoppgjør, og hva man evt. kan "gjøre" med det...?

 

Anonymous poster hash: 80681...fff

[Anonym bruker]

Nei sorry, om mulig enda mer usmakelig her som venter på 1 hus til.

 

Anonymous poster hash: f0639...3e6

[Anonym bruker]

 

 

For 10 år siden døde min manns bestemor. Hans mor er enebarn, og dermed enearving. Hun valgte da å la min manns søster arve bestemors hus (hun var da alenemor med ansvar for 2 barn og hadde behov for et sted å bo), og min mann arve hennes hus - hvor hun da skal ha borett livet ut. På det tidspunktet var min mann student i nærmeste by og tenkte ikke så mye over bolig, arv osv. 

 

Nå er vi en familie som bor i en liten leilighet og føler vel litt på urettferdigheten i hva søster har fått arve og hva vi har fått arve. Hans mor er nå 70, og er ikke spesielt flink til å vedlikeholde huset. Jeg er også litt usikker på hvem som egentlig har ansvar for vedlikeholdet, så lenge mannen eier men hun har borett? Mannen er konfliktsky i forhold til søster og mor, og aner ikke noe om dokumenter og verdier og ansvarsforhold på noe som helst i dette. 

 

Svigermor er en sprek dame som sikkert kan leve til hun er 100 (og det håper jeg jo hun gjør, hun er en bra bestemor), men det gjør jo at vi i tilfelle vil arve et hus når vi nærmer oss pensjonsalder og ungene våre forlengst er voksne - og da i tillegg et hus som antagelig vil ha stort behov for oppussing og oppgraderinger...

 

Kan vi "få" noe som helst ut av denne dealen nå, når vi faktisk har bruk for det? Ta over huset helt og kreve husleie av svigermor? (men da også ta ansvar for vedlikehold og løpende utgifter?) Ta opp maks lån på verdien av huset og kjøpe oss bolig selv? Svigermor elsker huset og hagen og snakker ofte om de "stakkars" folkene som må bo i leiligheter, så det er ikke noe alternativ å få henne over i liten leilighet og oss inn i huset på en stund heller...

 

Noen med erfaring fra lignende situasjon som kan hjelpe meg?

 

Anonymous poster hash: 80681...fff

 

Hahaha sorry skjønner at dette virker usmakelig, har vært litt utydelig i det jeg skriver merker jeg

 

Mannen har arvet mors bolig og eier boligen. Han står som eier av boligen på papiret, men har altså ingen muligheter til å bruke den da hans mor har borett livet ut. Dette blir da "formue" i skattepapirene osv.

 

Jeg ønsker som sagt ikke min svigermor død, og har heller ingen planer om å tvinge henne over i leilighet, men mener avtalen er urimelig da hans søster har arvet en stor enebolig hun har kunnet bruke i 10 år allerede mens vi er "tvunget" ut på boligmarkedet som alle andre. I utgangspunktet uproblematisk, vi lever ok i vår lille leilighet, den har vi forøvrig kjøpt selv, uten sikkerhet i hennes bolig. Men nå som vi har flere barn ser vi behovet for noe større og ønsker å se på muligheten for å "utnytte" arven før vi er pensjonister, slik hans søster har fått muligheten til. 

 

Jeg mener det er urimelig at vi skal stå for alt vedlikehold på denne boligen, som vi ikke har noe utbytte av. Dvs. vi hjelper gjerne til som normalt, slik vi også gjør med mine foreldres bolig ved behov - den skal vi jo også arve når vi er pensjonister, men der er det ingen slik avtale i bunn. De eier boligen, har ansvaret for den, og arveoppgjøret tar vi når de dør, som normalt. 

 

Det snodige her er jo at de har tatt arveoppgjøret til mor da mor var 60 år - og at kun ett barn får utbytte av det, det andre får først "godene" etter 30-40 år. Jeg vil ikke "ta" noe fra henne, men lurer bare på om noen av dere har hørt om lignende arveoppgjør, og hva man evt. kan "gjøre" med det...?

 

Anonymous poster hash: 80681...fff

 

Min far hadde akkurat samme avtale med foreldrene sine og han måtte da stå for alle utgiftene til vedlikehold. Hans bror fikk penger til sammen verdi som huset som han brukte til å bygge egen bolig.

 

Har man gått med på en avtale må man forholde seg til det. 

Min fars foreldre levde i over 20 år etter at avtalen var inngått.

 

Anonymous poster hash: d1e07...7ea

[Anonym bruker]

Mannens onkel arvet gård med to hus på. I det ene huset bodde hans mor. Det var hun selv som måtte vedlikeholde huset mens hun bodde der. Synes det er rart og teit hvis det er slik at dere må vedlikeholde det mens hun bor der.

 

Anonymous poster hash: 6de2f...5b3

[☆☆☆]

Ein kan ikkje komme mange år i ettertid og seie at ein ikkje lenger aksepterar ein avtale ein har godteke på tidspunktet det vqrt gjort.

 

Dessutan; om svigermor ikkje sit i uskifte kan ho gjere kva ho vil med verdiane sine. Sit ho i uskifte kan ho likevel disponere morsarva si fritt, om det så er å gi alt til det eine barnet. Det er først når ein dør ein er pliktig til å fordele rettferdig (det ein ikkje har kvitta seg med frå før). Nokre forbehold på siste her, verdiar som er gitt bort som forskot på arv skal då telle med i oppgjeret. Men det har liten relevans då mannen din på det tidspunktet ikkje lenger er forfordelt.

[Anonym bruker]

Det er normalt huseier som står for større vedlikehold ( tak, lekkasjer) og den som bor der må gi beskjed dersom noe må gjøres. Mindre ting som maling etc står " leieboer" eller hva hun et for. Men her spørs det jo hva dere har avtalt.

 

Anonymous poster hash: 78663...785

[Anonym bruker]

Hvis dere har et godt forhold til henne (som det virker som dere har) er det vel bare å spørre litt forsiktig om hun har vurdert leilighet innen rimelig framtid.

Er svaret nei vet dere at det bare er å hive seg ut på det vanlige boligmarkedet, ingen skade skjedd og ingen sure miner.

 

Anonymous poster hash: 258ad...0ab

[hol(L)y COW]

Dersom han står som eier av huset kan dere (Red: HAN) selvsagt også ta opp lån på huset. 

 

Er boretten tinglyst? Det er ikke sikkert dere får like mye lån om den er det. 

 

Ellers kunne det aldri falle meg inn å tenke på mine foreldres hus som noe jeg skal arve en gang. De kan jo ha solgt huset og brukt opp pengene ti ganger uten at det er noe jeg har noe med å gjøre. 

Endret 18. juni 2014 av hol(L)y COW

[Anonym bruker]

Jeg synes det virker som enkelte her inne har litt vanskelig for å lese. Det er ikke sånn at HI sikler på en arv, eller venter på en arv.

 

De HAR arvet. (eller mannen da, hvis man skal pirke, men de fleste av oss ser faktisk familien som en enhet i slike saker). Hun lurer bare på om de kan få noe glede av at de faktisk eier et hus.

 

Hva er usmakelig med det?

 

HI: Jeg er sikker på at dere kan ta opp lån med sikkerhet i DIN MANNs (ikke din svigermors!) hus. Sånn at dere kan selge leiligheten deres og ta opp lån med sikkerhet i huset. Ring en bank.

Anonymous poster hash: 7fa72...c8e

[Anonym bruker]

Boretten er tinglyst ja. Min mann var 19, hadde nettopp mistet sin kjære bestemor, bodde på hybel i byen og tenkte ikke så hardt på fremtiden da dette skjedde, det ble ordnet av hans mor og søster og han signerte papirene. 

 

Mulig det var dumt, men nå som han er 10 år eldre virker avtalen ganske dårlig for hans del, i forhold til hva hans søster fikk. Jeg unner søsteren hans alt godt i livet, for all del, men det er noe med rettferdigheten i dette, og at de gjorde dette mot ham som 19-åring. Jeg mener hans mor og søster (som er mange år eldre) burde visst bedre og forstått hvilken dårlig deal dette ble for min mann. 

 

Jeg skjønner at jeg virker som verdens dårligste svigerdatter her (og forsåvidt datter også, men det var faktisk ment som et eksempel, jeg tenker ikke på at mine foreldre skal dø så jeg kan arve huset, ærlig talt...). Men dette står faktisk oppført som min manns formue i papirene hans. Jeg mener at dersom vi skal ha ansvar for vedlikehold og oppussing på dette huset, dvs. være huseiere reellt og ikke bare på papiret, så bør også svigermor betale en viss "leie" til oss i denne perioden, ettersom hun har gitt fra seg ansvaret og forpliktelsene ved å være huseier til min mann. (selvsagt ikke reell leie for et slikt hus i dette området, men en liten sum som dekker de utgiftene vi faktisk har på huset i perioden) Evt. må hun ta huseieransvaret selv, og da må vi ha en avtale på det slik at huset ikke bare forfaller... (som sagt, det er faktisk på papiret hans hus).

 

Jeg forstår at vi en gang om 30-40 år kommer til å arve et hus som er verdt en del penger og at vi sikkert bør være glade og fornøyde for det, men hva skal vi egentlig med det når vi selv er 60-70 år gamle?? Det er jo nå, mens ungene er små, at vi har behov for et sted å bo, på lik linje med hans søster.

 

Igjen, jeg er ute etter andres erfaringer i tilsvarende situasjon. Jeg er på ingen måte ute etter å sette svigermor på gata for å bo luksuriøst selv. Det bare virker litt tullete at vi (vi er tross alt gift og har felles økonomi så jeg sier "vi" og ikke "han"...) eier et hus  og skal ha alt av forpliktelser og utgifter på det i mange år mens vi selv er i etableringsfasen og sliter med å få råd til et lite rekkehus..? 

 

HI

Anonymous poster hash: 80681...fff

[Anonym bruker]

 

Jeg synes det virker som enkelte her inne har litt vanskelig for å lese. Det er ikke sånn at HI sikler på en arv, eller venter på en arv.

 

De HAR arvet. (eller mannen da, hvis man skal pirke, men de fleste av oss ser faktisk familien som en enhet i slike saker). Hun lurer bare på om de kan få noe glede av at de faktisk eier et hus.

 

Hva er usmakelig med det?

 

HI: Jeg er sikker på at dere kan ta opp lån med sikkerhet i DIN MANNs (ikke din svigermors!) hus. Sånn at dere kan selge leiligheten deres og ta opp lån med sikkerhet i huset. Ring en bank.

 

Anonymous poster hash: 7fa72...c8e

 

TAKK!!!  

 

HI

 

Anonymous poster hash: 80681...fff

[☆☆☆]

 

Boretten er tinglyst ja. Min mann var 19, hadde nettopp mistet sin kjære bestemor, bodde på hybel i byen og tenkte ikke så hardt på fremtiden da dette skjedde, det ble ordnet av hans mor og søster og han signerte papirene.

 

Mulig det var dumt, men nå som han er 10 år eldre virker avtalen ganske dårlig for hans del, i forhold til hva hans søster fikk. Jeg unner søsteren hans alt godt i livet, for all del, men det er noe med rettferdigheten i dette, og at de gjorde dette mot ham som 19-åring. Jeg mener hans mor og søster (som er mange år eldre) burde visst bedre og forstått hvilken dårlig deal dette ble for min mann.

 

Jeg skjønner at jeg virker som verdens dårligste svigerdatter her (og forsåvidt datter også, men det var faktisk ment som et eksempel, jeg tenker ikke på at mine foreldre skal dø så jeg kan arve huset, ærlig talt...). Men dette står faktisk oppført som min manns formue i papirene hans. Jeg mener at dersom vi skal ha ansvar for vedlikehold og oppussing på dette huset, dvs. være huseiere reellt og ikke bare på papiret, så bør også svigermor betale en viss "leie" til oss i denne perioden, ettersom hun har gitt fra seg ansvaret og forpliktelsene ved å være huseier til min mann. (selvsagt ikke reell leie for et slikt hus i dette området, men en liten sum som dekker de utgiftene vi faktisk har på huset i perioden) Evt. må hun ta huseieransvaret selv, og da må vi ha en avtale på det slik at huset ikke bare forfaller... (som sagt, det er faktisk på papiret hans hus).

 

Jeg forstår at vi en gang om 30-40 år kommer til å arve et hus som er verdt en del penger og at vi sikkert bør være glade og fornøyde for det, men hva skal vi egentlig med det når vi selv er 60-70 år gamle?? Det er jo nå, mens ungene er små, at vi har behov for et sted å bo, på lik linje med hans søster.

 

Igjen, jeg er ute etter andres erfaringer i tilsvarende situasjon. Jeg er på ingen måte ute etter å sette svigermor på gata for å bo luksuriøst selv. Det bare virker litt tullete at vi (vi er tross alt gift og har felles økonomi så jeg sier "vi" og ikke "han"...) eier et hus og skal ha alt av forpliktelser og utgifter på det i mange år mens vi selv er i etableringsfasen og sliter med å få råd til et lite rekkehus..?

 

HI

 

Anonymous poster hash: 80681...fff

Det å synes avtalen ikkje er moralsk riktig er ei heilt kurant sak, det. Det er litt vanskelig å ha sympati med stakkarsliggjeringa av dykk, då de har same betingelsane som så godt som alle andre. Men søstra hans har vore heldigare, heilt klart, og avtalen appellerar ikkje akkurat til folks rettferdssans. Men den ligg der og den er akseptert av mannen din i si tid. Slik står saka.

 

Det går likevel an å snakke med svigermor. Om ho har ein viss sans for rettferd kan det jo hende ho ser at ho bør betale avgifter og vedlikehald, eller om det går an å lage ei granny-flat av kjellar eller loft. Eller om ho kunne tenke seg å bu i leiligheta dykkar medan de har huset? Men ho er nok ikkje pliktig til noko av det.

[klg,2 boys now:)]

Går det evt an at dere bor i huset sammen hun.at hun får en hybel i huset og at dere kan benytte huset deres.