Vanilla83 Skrevet 19. juni 2014 #26 Skrevet 19. juni 2014 ..og du har fått en ny baby med dette? Anonymous poster hash: 69997...117 To. Den første var planlagt. Da var han som jeg skrev i hovedinnlegget glad i å sove, men han var ikke sur og giddeløs på samme måten. Jeg var sikker på at han kom til å tilpasse seg familielivet, men det skjedde ikke. Barn nummer to var ikke planlagt, men abort var uaktuelt for meg. Hvor ville du egentlig med dette spørsmålet? Ja, jeg har fått barn med en mann som viser seg å være uegnet som far. Føler du for å gni det inn? HI Anonymous poster hash: e0292...b21 Jeg føler med deg, jeg hadde det på akkurat samme måte med min ex. Han gjorde som han ville, når han ville det uten å ta hensyn til meg og våre to felles barn. Da jeg begynte å sette foten ned å kreve, da sparka han oss alle tre regelrett ut med den begrunnelse at familielivet ikke var noe for han. Begge barna våre var planlagte, og min datter var på dette tidspunktet 6 mnd gammel. Ut i fra det du skriver vil jeg tolke det som en mann som setter seg og sine behov først, og det ser dårlig ut med tanke på endringer. Jeg vet det er tungt, men kanskje du egentlig bare har et alternativ igjen for å bli lykkelig? Enden på mitt forhold til min ex var det beste som kunne hendt meg. Gud det var tungt i starten, men du skal se at når du er over det verste så kommer du til å se tilbake å være glad for at du gjorde det. Ikke sperr deg selv inne i et ulykkelig forhold på grunn av barna. Barn har det bedre i to gode hjem enn et dårlig, og de ser og forstår mer enn man tror. Ønsker deg all lykke til, husk at du også fortjener et liv der du føler verdig!
Anonym bruker Skrevet 19. juni 2014 #27 Skrevet 19. juni 2014 Du beskriver min mann. Men min har ikke jobb engang... Lite kult når jeg henter i barnehagen og får spørsmål om hva pappa gjør på: "Sover han?". Jeg ville virkelig ha revurdert forholdet, det gjør du vel og. Vil bare ønske deg lykke til! Anonymous poster hash: 6b819...1b2
Anonym bruker Skrevet 19. juni 2014 #28 Skrevet 19. juni 2014 Det som faller meg inn når du sier han ikek var sur og tverr før, men bare glad i å sove. Så virker det som han sliter psykisk med noe. Mulig at han ikke klarer og ta tak i dette selv. Og kanskje ikke vet selv at han sliter, men tror at du har skylden i det. Jeg levde med en mann i 11 år vi fikk 2 barn sammen. Han sov ikke, men ekstremt egoistisk. Han skiftet interesse fortere enn man fikk snudd seg, så jeg fikk ikke hengt med. Og jeg synes ikke alt var så morsomt. Så jeg ble ikke med på alt lenger, så ble jeg gravid med eldste og kunne ikke være med mer på alt. Så i stede for og ta i et tak hjemme og hjelpe meg med barnet, valgte han å være mer borte og sammen med kompiser. Jeg vet også at siden jeg la på meg så mye etter første svangerskap og det plaget meg veldig, så vet jeg at det plaget han mye også. Tok aldri intiativet på intimkontakt osv. Dum som jeg var så tenkte jeg at det var sånn det var å være småbarnsfamilie. Vi planla og få nr 2. så mens jeg var gravid da begynte han å flørte med andre. og da yngste ble født, stakk han av med en. Og da sa han at han hadde vurdert dette i 3 år. Han har aldri ofret noe for meg eller barna. Kun tenkt på seg selv og hva han har villet. Nå i etter tid så er det fortsatt mange usvarte spørsmål, men det han sa var at han sleit litt psykisk. Og at alt som skjedde var min skyld. Men om jeg stilte det samme spørsmålet 3 ganger, fikk jeg 3 forskjellige svar. Han her mangler empati. Jeg tror jo kanksje jeg vil få det godt med tiden, men vi prøvde ikke alt. for jeg fikk ikke sjansen til det. han sa aldri noe før han valgte å gå. så jeg visste ikke at vi hadde så store problemer. Konklusjonen min er: om du føler du har gjort alt, noe jeg mener man skal når man har barn. Og han fortsatt er som han er. Da burde du nok se deg etter et annet sted og bo. Det blir stein tøft. ikke minst for barna. Her savner eldste pappaen sin hverdag og gråter masse. Selv etter 1,5 år. Men nå har ting blitt gjort på en dårlig måte her. og han gjorde det så utrolig vanskelig for meg. Lykke til. kan hende at du gjør noe drastisk får opp øynene hans også. mulig det er for sent for deg, men siden du har gitt han sjans på sjans og virkelig prøvd det meste, kan du gå med hevet hode. Og om barna spør når de blir større, kan du si at dere prøvde alt, men dere fikk det bar eikke til. Anonymous poster hash: 7c11a...8f9
Anonym bruker Skrevet 19. juni 2014 #29 Skrevet 19. juni 2014 snakk om og være HYSTERISK. gå fra en bare fordi han liker og sove, jaja Anonymous poster hash: d8ab5...ccb
Elskerhøsten2014 Skrevet 19. juni 2014 #30 Skrevet 19. juni 2014 Ta med barna og dra, si at du trenger en pause,hvis han vil ha dere,så bør han skjerpe seg veldig når dere tar dere en pause
Anonym bruker Skrevet 19. juni 2014 #31 Skrevet 19. juni 2014 snakk om og være HYSTERISK. gå fra en bare fordi han liker og sove, jaja Anonymous poster hash: d8ab5...ccb Det forsøket var så dårlig at det ikke var i nærheten av å være sårende. Men må virkelig si at jeg lurer på hva som feiler mennesker som nyter å prøve å såre andre som har det vanskelig. Stakkars deg som er sånn. HI Anonymous poster hash: e0292...b21
Anonym bruker Skrevet 19. juni 2014 #32 Skrevet 19. juni 2014 Tusen takk for alle de fine svarene. Jeg føler nok at vi står ved veis ende nå. Det var godt å få en slags endelig bekreftelse på at dette ikke er noe en kan forventes å leve med i lengden. Det å bryte opp en familie er knalltøft, men jeg tror dette hjemmet er i ferd med å bli et der det ikke vil være godt å vokse opp. Jeg ønsker heller ikke at barna mine skal lære at det er slik et samliv skal fungere. HI Anonymous poster hash: e0292...b21
Anonym bruker Skrevet 19. juni 2014 #33 Skrevet 19. juni 2014 Whatever. du er barnslig og krever for mye..... Anonymous poster hash: d8ab5...ccb
Anonym bruker Skrevet 19. juni 2014 #34 Skrevet 19. juni 2014 Whatever. du er barnslig og krever for mye..... Anonymous poster hash: d8ab5...ccb Er det ikke herlig å kunne trolle anonymt på nettet? Tenk på å finne en mann som dette selv, eller kanskje datteren din. Kommer du til å si dette til henne da og? Anonymous poster hash: ebf73...b69
Anonym bruker Skrevet 19. juni 2014 #35 Skrevet 19. juni 2014 Whatever. du er barnslig og krever for mye..... Anonymous poster hash: d8ab5...ccb Er det ikke herlig å kunne trolle anonymt på nettet? Tenk på å finne en mann som dette selv, eller kanskje datteren din. Kommer du til å si dette til henne da og? Anonymous poster hash: ebf73...b69 Dette er så dumt at det ikke er noe å bry seg om, det er tydlelig at anonym bare vrenger ut av seg ett eller annet. Jeg tror sikkert ikke anonym ville sagt noe slikt til en person hun kjente, hun ser bare ikke oss bak nick eller anonymknapp som mennesker med ekte følelser. Lettvint underholdning, sikker. Igjen, stakkars den personen som er slik, selv om vedkommende neppe synes det selv. Anonymous poster hash: e0292...b21
ærlig talt Skrevet 19. juni 2014 #36 Skrevet 19. juni 2014 Jeg må også bare kommentere det med at det er en mulighet for at han sliter psykisk.. Det virker ikke som han har interesse av å endre på søvnvanene. Hadde jeg plutselig hatt behov for 12-13 timers søvn hadde jeg skjønt at det ville gå utover familien. Om det var jernmangel, psykiske problemer osv så ville jeg ha gått til lege for utredning/behandling. Jeg kan ikke bare godta at "å, nå må jeg sove lenge hver dag, så da får mannen ta seg av ungene". Man tar ansvar, går til legen og finner ut hvorfor man trenger så mye søvn. Mannen din HI har så vidt jeg leser ikke tatt ansvar på dette området, han forlanger mer at du styrer skuta alene. Nettopp derfor er han egoistisk, lat og nedlatende overfor deg! Tenk på hva du viderefører av holdninger til barna dine! "Pappaer gjør som de vil de"..
Gjest Antarctica Skrevet 19. juni 2014 #37 Skrevet 19. juni 2014 Alt hva folk finner seg i… jeg blir helt satt ut Anonymous poster hash: 904be...b20 Synes du man skal ta lett på å gå fra en person man har to barn med? Jeg har vel levd i håpet om at dette skal bedre seg, men nå tror jeg at jeg må konkludere med at det ikke kommer til å skje. Unødvendig å slenge dritt, jeg vet godt at det er uakseptabelt, men det å bryte opp en familie er ikke bare, bare. Jeg er innstilt på å tåle en del for å holde familien vår sammen, men nå føler jeg at begeret begynner å bli fullt. HI Anonymous poster hash: e0292...b21 De barna har uansett ingen glede av sin far, det er jo du som tar deg av dem hvis han sover til det blir mørkt... Han har da virkelig skiti i eget reir, det er ikke ditt ansvar å holde forholdet gående hvis han investerer så lite i det.
Anonym bruker Skrevet 19. juni 2014 #38 Skrevet 19. juni 2014 Alt hva folk finner seg i… jeg blir helt satt ut Anonymous poster hash: 904be...b20 Synes du man skal ta lett på å gå fra en person man har to barn med? Jeg har vel levd i håpet om at dette skal bedre seg, men nå tror jeg at jeg må konkludere med at det ikke kommer til å skje. Unødvendig å slenge dritt, jeg vet godt at det er uakseptabelt, men det å bryte opp en familie er ikke bare, bare. Jeg er innstilt på å tåle en del for å holde familien vår sammen, men nå føler jeg at begeret begynner å bli fullt. HI Anonymous poster hash: e0292...b21 De barna har uansett ingen glede av sin far, det er jo du som tar deg av dem hvis han sover til det blir mørkt... Han har da virkelig skiti i eget reir, det er ikke ditt ansvar å holde forholdet gående hvis han investerer så lite i det. Nei, du har jo rett i det. Og nå tenker jeg at det begynner å bli nok, at dette orker jeg ikke videre. Men man må jo liksom la det gå til det punktet, må man ikke? Selv om "kast ham på huet og ræva ut" er populært her inne, så er det ikke slik i virkeligheten. Jeg har vært innstilt på å tåle en del, og i alle fall i en periode, mens jeg har prøvd å ta tak i det, uten å lykkes. Nå ser jeg grensen min ganske tydelig. HI Anonymous poster hash: e0292...b21
Anonym bruker Skrevet 19. juni 2014 #39 Skrevet 19. juni 2014 Begynn å sett krav til han. Du må innse at du syr puter under armene hans.HI prinsippet burde han stå opp og ta ansvar uten å måtte bli bedt om det. Sett krav. Vekk han om morgenen. Putt ungene inn på rommet hans så han kommer seg opp. Bråk og lag leven. Reis vekk tidlig (på senteret, møtt venner) ved 10 tiden å la han ta seg av barna. På tide at han innser at han må ta ansvar for ungene han har laget og at du ikke er mammaen hans. Slutt og godta alt dette også. Greit at det irriterer deg men gjor noe med saken å ikke la han slipper unna Lykke til Hi:) Anonymous poster hash: 66697...030
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå