Veldig usikker! Flere?

[vivalavi]

 

Hei!

Jeg er en kvinne på 33 år som er uventet gravid med min 3, vårt 5 sammenlagt.

Hun eldste er 13 og yngste 8.

 

Vi har hus og jobber, alt på stell. Gifta oss i fjor sommer. Såg for oss noen år med tenåringer, så tid til egeninteresse.

 

Nå er jeg altså gravid.

 

Mann min er 38 år, veldig lite klar for å starte på nytt. Jeg- veldig delt. Ene øyeblikket er jeg kun negativ, neste litt positiv. Jeg tenker at det er normal reaksjon, men jeg må ta et valg. Mann min vil støtte valget som må tas av meg, det er han åpen på. En abort et nok værre for meg enn for han, som han sier. Termin er rundt 20 februar.

 

Jeg vet ikke hva jeg ønsker av dere andre her inne. Kanskje bare deres tanker om glede og fortvilelser. Støtte på mine tanker og erfaringer for dere som har stått ovenfor slike valg.

[Anonym bruker]

Hei!

 

Her er også et uplanlagt svangerskap (nr. 3) og det er åtte år siden sist. Mannen min er 36 og jeg er 35.

Det har aldri vært aktuelt å ta det bort, men har kjent på følelsen av å miste litt kontrollen og at "dette vil jeg ikke". Er liksom ferdig med det småbarnstiden og det har vært godt at barna kan ordne seg litt selv. Men sånn blir det ikke. Tenk heller: det kommer sannsynlig til å bli enda bedre enn før, så får du endret fokus litt. De andre gleder seg som bare det til et søsken til - og det er jo en gave til de også. Dere er jo fortsatt unge da, så ingen krise akkurat, men forstår følelsene.  

Anonymous poster hash: b3427...d21

[vivalavi]

Takk for svar!

 

I dag har jeg tenkt litt mer positive tanker. Som så deilig det må være å være voksen og erfaren.

 

Skal snakke litt skikkelig med mann min i kveld, når vi får stua for oss selv.

 

Hvor langt er du kommen i svangerskapet?

[bustine]

Kjenner meg igjen... Bare at hos oss var det mannen som var positiv med en gang og jeg var veldig skeptisk... Vi valgte å ta det på strak arm, til tross for at vi er 40 år, har tre barn mellom 10-6 år og igrunn var ferdige...

Vi kom frem til at vi kom nok aldri til å angre på at vi får en til, mens en abort kunne ført til ugreie i ettertid, da min mann innerst inne ikke hadde vært enig i den avgjørelsen.

Lykke til med avgjørelsen! Og uansett hva dere kommer frem til; dere kan aldri angre....

[vivalavi]

Synes det er godt å lese om flere som hadde vanskelige valg. Føler meg så rotten når jeg vurderer abort. Tror ikke jeg klarer å gjennomføre det. Det er jo vårt, min og min mann.

 

Tror også det vil gange meg om jeg tar det bort.

 

Er også litt redd for hvordan ungene reagerer. Min yngste er veldig sjalu til tross for at hun er 11 år.

 

Huff, det er så mange, mange tanker.

 

I dag da jeg var på H&M for å handle noen gaver for ungene som skulle i bursdag, måtte jeg kaste et blikk over til babyklærne, og tenkte: er jeg så heldig at jeg om noen mnd får kjøpe noe av det. Og det er jo positivt

[Anonym bruker]

Jeg er snart ferdig med dette svangerskapet heldigvis. Har tre uker igjen til terminen. Gleder meg til å bli ferdig.

Anonymous poster hash: b3427...d21