Veldig usikker! Flere?

[vivalavi]

Hei!

Jeg er en kvinne på 33 år som er uventet gravid med min 3, vårt 5 sammenlagt.

Hun eldste er 13 og yngste 8.

 

Vi har hus og jobber, alt på stell. Gifta oss i fjor sommer. Såg for oss noen år med tenåringer, så tid til egeninteresse.

 

Nå er jeg altså gravid.

 

Mann min er 38 år, veldig lite klar for å starte på nytt. Jeg- veldig delt. Ene øyeblikket er jeg kun negativ, neste litt positiv. Jeg tenker at det er normal reaksjon, men jeg må ta et valg. Mann min vil støtte valget som må tas av meg, det er han åpen på. En abort et nok værre for meg enn for han, som han sier. Termin er rundt 20 februar.

 

Jeg vet ikke hva jeg ønsker av dere andre her inne. Kanskje bare deres tanker om glede og fortvilelser. Støtte på mine tanker og erfaringer for dere som har stått ovenfor slike valg.

 

PS: Kanskje vi hører til i forumer gravid i moden alder?

[megh]

Jeg er prinsipielt i mot abort. Så da vet du jo hva jeg tenker. Når alt tilsier at det skal gå bra mener jeg at det ikke er noen grunn til abort. Da mener jeg det du sier med alt på stell. Ok livet blir kanskje litt annerledes. Men tenk så mange gleder. Du kommer til å tenke på det barnet om du tar det bort. De store barna kan hjelpe dere masse. Dere har jo barnevakt boende hjemme.

Behold det!! Det er for mye fine ting dere går glipp av ved å ta det bort.

Pluss. Det er allerede et liv. Hjertet som slår.

[vivalavi]

Hei og takk for svar.

 

Føler meg egentlig ganske rotten når jeg kan vurdere abort. Det er jo en gave man burde sette pris på. Og det har jeg også gjort to ganger tidligere.

 

I dag har jeg klart å tenke en del positive tanker om det, og det er jeg glad for.

[Reese]

Jeg ville absolutt beholdt det i deres situasjon tenk hvor heldig dere er som er blitt "uventa" gravid, en mening, eller skjebne om dere vil

 

Ville absolutt beholdt, er enig med hun over her

[vivalavi]

Jeg ville absolutt beholdt det i deres situasjon tenk hvor heldig dere er som er blitt "uventa" gravid, en mening, eller skjebne om dere vil

 

Ville absolutt beholdt, er enig med hun over her

Ja, vi er egentlig veldig heldige. Skulle så gjerne vært glad for det. Og ikke hatt alle de tvilene.

[Anonym bruker]

Er i den situasjonen selv at jeg ikke vet hva jeg skal gjøre, men jeg har allerede en baby og ville fullføre utdannelsen og jobbe før en neste kommer. Jeg føler ikke at alt er på stell for vår del. Hadde det vært det så hadde jeg ikke vært i tvil og hadde beholdt uten å nøle.

Lykke til. Håper dere kommer frem til noe som passer for dere.

 

Anonymous poster hash: d33a4...91f

[pusseluskan]

Før man tar abort bør man vel være nesten 100%sikker på at det er det rette valget? Vi er 38 og 39 og venter forhåpentligvis vårt tredje barn. Abort eller ikke burde være ditt valg siden det er din kropp og dine følelser. Du er jo ikke gammel, jeg var like gammel da jeg fikk mitt første barn. Kanskje er det flott å få et barn til når alt er på stell? Lykke til i valget!

[vivalavi]

Hei igjen!

Til deg som også er i tvil. Jeg skjønner deg godt og mye bedre enn meg selv. Det er jo i grunn egoismen som slår inn for vår del.

Skjønner du vil få ferdig utdannelsen og sikkert få deg jobb. Og skjønner valget er vanskelig.

 

Når jeg leser hva dere skriver, er jeg 100% enig i at abort i vår tilfelle ville vært usmakelig. Vi har jo alt som skal til for at barnes skal få alt. Kjærlighet av 2 foreldre og 4 søsken. Får tårer i øynene av å tenke på at jeg er usikker. Hadde bare mann min vært litt positiv, men han vil overhodet ikke. Men velger jeg og beholde det, er han der 100% , det vet jeg. Og han blir verdens beste far for denne ungen også.

 

Min yngste datter på 11 er ekstremt sjalu. Hun skal ha fokuset mitt alltid! Og gjør hva som helst for å få den. Frekk mot de andre ungene våre om hun ikke er i fokus. Hvordan blir det da å få etnytt barn?? Ahhhhh, så mange spm.

 

Jeg heller mer og mer over på og bli mor igjen. Får noen dager til på meg, så håper jeg en entusiastisk vivalavi blir aktiv her inne

[Anonym bruker]

Ikke for å være frekk eller noe,men syns dette innlegget ikke passer helt inn på 1trimester. Er ofte folk som har strevd med å bli gravide som er her. Så syns du kan ta dette opp et annet sted.

 

Jeg ønsker deg lykke til med valget du tar,er kun du som bestemmer dette,ingen andre.

 

Anonymous poster hash: 65b9b...009

[vivalavi]

Jeg var veldig usikker på om jeg ville skrive det her, pga akkurat det. Men siden jeg på samme tid hørte til her, valgte jeg å gjøre det. Det er ikke et forum for bare rosenrødt. Og de som enda ikke er gravide, hører vel heller ikke til dette. Derfor valgte jeg det.

 

Ønsker heller ikke at noen andre enn meg selv skal bestemme om jeg skal ta abort eller ikke, men dele tanker om flere var i samme situasjon som meg... Er det ikke det vi er på slike forum for, for å lete og dele erfaringer?

[julibaby10]

Kjære vene, anonym! Man må da få lufte tanker om hva man vil uten at noen skal føle seg "tråkket" på?

Må da være verre å ha vært "sliter" i lang periode, og havne på et forum hvor alle er bekymret for SA/MA?! Eller deler sine erfaringer rundt blødninger, uteblitt symptomer osv?!

Trådstarter hører like mye hjemme her som andre, og hun lufter sine tanker om hennes usikkerhet. Det er hennes valg, men av og til kan det være godt å høre andres synspunkter.

Vil man ikke høre slike historier og andres erfaringer, bør man heller holde nesa si borte fra slike forum!

 

Lykke til med valget ditt Trådstarter! :-)

[vivalavi]

Kjære vene, anonym! Man må da få lufte tanker om hva man vil uten at noen skal føle seg "tråkket" på?

Må da være verre å ha vært "sliter" i lang periode, og havne på et forum hvor alle er bekymret for SA/MA?! Eller deler sine erfaringer rundt blødninger, uteblitt symptomer osv?!

Trådstarter hører like mye hjemme her som andre, og hun lufter sine tanker om hennes usikkerhet. Det er hennes valg, men av og til kan det være godt å høre andres synspunkter.

Vil man ikke høre slike historier og andres erfaringer, bør man heller holde nesa si borte fra slike forum!

Lykke til med valget ditt Trådstarter! :-)

Takk for støtten, snille deg. Det var akkurat det jeg tenkte, abort forumet passes liksom ikke.

 

Jeg kan selvfølgelig forstå de som lenge har prøvd på å bli gravid, at dette er en usmakelig tråd. Men jeg er i min situasjon, og forholder meg til min. Mener ikke å krenke noen.

 

Når det er sagt er det jo også sånn at, om jeg var veldig klar på at jeg/vi skulle ha flere barn, ville jeg ikke skrevet på et slikt forum i det hele tatt. Da hadde jeg bestilt time til legen i stillhet.

 

Det er jo bare positive ting med å få barn. Det eneste som har gjort valget vanskelig er: min mann ønsker at vi skal være 6 i familien, jeg har gamle barn fra før, vi hadde planer som nå nå rokkes om, og jeg har en veldig sjal jente. Men ingen av de grunnene er godtok for abort. Vi er en fin familie som helt sikkert vil kose oss med et nytt familiemedlem. Sjokket var så stort og tankene så mange da jeg testa positivt. Men nå går det bedre.

 

Slike tanker tenker jeg er fint å få dele med andre. Andre som kun ser det positive og andre som har vært i samme situasjon. Det har gitt meg mye hjelp, faktisk. Så takk

[Gjest Angelstath]

Jeg er både her og i abort forumet.

Selv er jeg 33 og min samboer er 32. Sammen har vi 4 barn, jeg har barnehage tvillinger og han har 2 barneskole barn. 2 kulturer, 2 religioner. Vi er ikke akseptert som par eller samboere av hans fam. Jeg vil gjerne treffe dem, jeg vil gjerne ha dette svangerskapet. Han ønsker ikke dette da han vil miste sin fam. Vi har kun bodd sammen i 6 mnd og vært sammen i ca 2 år.

Han kjemper for omsorg for sine barn og vil helst bli kjent med dem, ikke starte på nytt uten sin egen fam.

Jeg har ingen andre enn han å støtte meg til.

 

Vi vil med årene bli godtatt, når vi evnt bli gift.

Jeg føler på meg at det kan være 2 eller flere i magen. Det gjør ikke valget noe lettere.

Er usikker på om han blir om jeg beholder barn(a) nå.

 

Vi har tid, kjærlighet og finner økonomi til det...men på hvilken bekostning?

Trodde aldri jeg skulle måtte vurdere abort..

 

Håper dere kommer til en passende løsning for dere!

Selv er jeg 6 uker på vei i morgen..

Manner meg opp til å ringe legen i morgen. Vil ha tidlig UL før jeg bestemmer meg.

[FrukenB]

Uff....for noen valg dere står ovenfor... Ikke lett dette her.

Uansett hva valget blir så vil det bli lettere da enn hvordan det er nå, når dere tviler. Det vil føles bedre, men ikke gjør noe av hensyn til andre, det vil i lengden føles feil. 

 

Lykke til! <3

[Maha 76]

Jeg venter tvillinger. Har også et søsken som er veldig vant til å ha mye oppmerksomhet fra meg. Om han er veldig sjalu vet jeg egentlig ikke, men ganske ego ihvertfall (7 år).

Han er ikke minst, men han er liksom en type som krever mye, så jeg skjønner trådstarterts bekymring for sjalu søsken. Men kan det ikke også tenkes at en utfordring som et lite søsken kan nyttes til noe bra? En grunn for å bryte et litt negativt mønster? Da blir man jo på en måte tvunget til å jobbe med saker som ellers går sin gang så lenge man ikke må?

 

Jeg håper og tror det vil bli noe positivt i de større søsknenes liv - ihvertfall på sikt.

 

Hjelpe til, føle seg nyttig, kjenne at man er blitt stor og flink. Kjenne at mamma har plass til meg OG flere.

Det er ikke bare godt å ha alles øyne på seg - selv om man krever det (tror jeg da).

 

Hører flere som har fått attpåklatt som sier at det tilfører familien en ny dimensjon, en annen verdi. Familier med barna tett kan finne på mye aktiviteter sammen fordi interesser og evner er på ganske samme nivå.

De dyrker sport, utdanning osv - realiserer seg selv.

 

Familier med barn i spredt alder blir i større grad en enhet hvor man hjelper hverandre og tar hensyn. For oss tenker jeg at det er gode verdier som jeg gjerne vil gi til barna mine.

 

Noen innspill fra meg, lykke tli med valg og tanker.