Mistet 5 mnd gammel barn og gravid på ny, men bare sorg

[Anonym bruker]

Hei.

 

Skriver litt her for her kan jeg være anonym. Mange år siden jeg mistet min sønn i krybbedød (mitt eneste barn) og sverget på at jeg aldri skulle ha barn igjen. Tok mange år før jeg kom over den verste sorgen. Nå er jeg 43 år og er gravid. Ikke planlagt. Føler panikk for jeg bare "vet" at det samme kommer til å skje igjen. Dette er jo i mitt hode og selvfølgelig ikke noe jeg vet sikkert, men det er jo dette jeg er redd for og klarer ikke å være glad for graviditeten i det hele tatt. Jeg klarer ikke å forholde meg til babyen og vil rett og slett ikke dette. Mannen min er overlykkelig men bekymret for at jeg er så lite interessert i babyen. Jeg er nesten 5 måneder på vei og har vært på en ultralyd selv om jeg har fått tilbud om flere. Jeg ville ikke vite kjønnet og kjente ingen glede da jeg så barnet på ultralyd. Jeg føler meg bare så sikker på at dette barnet vil også dø. Jeg er en som aldri snakker med andre om følelser og vet ikke hvor jeg kan henvende meg for jeg tror jeg innser at jeg trenger å snakke med noen om jeg skal klare dette. Føler bare panikk og tror at babyen blir dødfødt eller så vil han/hun også dø senere.

Okej, fikk luftet ut litt følelse her.

Anonymous poster hash: ad989...3f9

[Anonym bruker]

<3 klem

Anonymous poster hash: 948e8...87e

[Anonym bruker]

Så forferdelig trist at du mistet babyen din. Føler inderlig med deg.

 

Du trenger å snakke med noen om følelsene dine. Det kan ikke være lett å bære på dette. Åpne deg opp for lege eller jordmor, så kan de hjelpe deg videre. Dette skal du ikke bære på alene!

 

Jeg håper du får hjelp og at du klarer å glede deg over den kommende babyen snart.

 

Klem

 

Anonymous poster hash: f7916...270

[magica fra tryll]

Så trist. Føler med deg! Tror kanskje det er en ide å vurdere terapi? Håper det etterhvert ordner seg på beste måte for dere.

[Anonym bruker]

Hei,

 

Trist å lese. Oppsøk fastlegen din som kan henvise til psykolog slik at du får snakket ut om følelsene dine der. Jeg har selv blitt henvist dette svangerskapet pga jeg heller ikke hadde glede over barnet og var deprimert som følge av alle plager jeg har hatt og at dette ikke var planlagt. Det har vært godt å snakke med noen som kan hjelpe deg å få tankene over på et annet fokus.

Anonymous poster hash: da6b7...3d6

[Gjest Angelstath]

Du må rett og slett finne en du kan spy ut dine følelser for, flere ganger om dagen om du har behov. En som kun lytter, trøster og støtter!! Dette kan ikke være lett

Trøste klem!

[pusseluskan]

Jeg syns du burde snakke med lege eller jordmor om hvordan du har det. Det høres ut som om du trenger tett oppfølging både nå og etter fødselen. Siden du er gravid vil du bli prioritert for behandling. Søk hjelp slik at du kan glede deg til babyen kommer. Med tanke på babyen kan en vel få alarm.? Lykke til videre.

[Maha 76]

Jeg tenker også at du trenger å bearbeide det du har vært igjennom. Ikke opplevd det samme, men tror kanskje vært borti samme mekanismer. Min datter er alvorlig syk og de første levemånedene var legene ganske sikre på at hun ville dø. Jeg reagerte med å ikke knytte meg til henne.

 

Jeg tok meg av henne, men følelsene var der ikke.

 

Nå er hun fem år, fortsatt syk, men det er så godt å kjenne at jeg elsker henne slik hun er, akkurat som jeg elsker de andre barna mine.

 

Jeg venter nytt barn nå (eller to faktisk). KJenner det sniker seg inn negative tanker fra tid til annen.

Tenker f. eks at jeg ikke kan være så heldig å få to friske barn til.

 

Men jeg jobber med tankene og den indre dialogen - og så jobber jeg med ikke å ha dårlig samvittighet for å være negativ. (Det er mye vi gravide skal slite med :-))

 

Kan det hende du trenger hjelp til å tro at noe godt kan skje deg (på barnefronten)?

Og hvis du ikke kommer i mål med tankene, så tenker jeg tida hjelper deg, slik det gjorde med meg.

Lykke til.

[Anonym bruker]

Hei kjære deg.

 

Jeg er selv gravid igjen etter å ha mistet en baby. Skjønner mye av det du går gjennom. Har du hørt om Englesiden? Det er et forum for personer som har mistet babyer. Finnes det kanskje også forum for de som har mistet spesifikt i krybbedød? Ingen andre vet bedre hva du går gjennom enn de som har opplevd akkurat det samme.

 

Bor du i nærheten av et større sykehus så du får muligheten til god oppfølging i svangerskapet? På sykehuset jeg går på har de angstteam og jordmødre jeg kan snakke med om de vanskelige tankene. Det hjelper mye å snakke med noen profesjonelle.

 

 

Håper du finner noen å snakke med.

Klem

 

 

Anonymous poster hash: d87e0...ec3

[FruDitti]

Hei!
Jeg mistet også i krybbedød i 2012 og er nå gravid igjen. Jeg har vært på flere UL og får veldig god oppfølging. Gleder meg mye til det som skal skje, men kjenner også på en veldig stor frykt for det som kommer. En baby må jo sove og det var jo akkurat i den mest fredfulle søvnen vi mista jenta vår...

 

Ønsker du å ha kontakt fremover så kan vi kanskje hjelpe hverandre. Ta gjerne kontakt!

 

Klem <3