Blir få søskenbarn til barna mine

[Anonym bruker]

Har nettopp innsett at jeg neppe får tantebarn på min siden av slekta og ikke så mange på mannen sin side. Vi fikk en sønn i fjor som er første barnebarnet på begge sider. Mine to søsken blir nok aldri å få barn. Min bror er handikappet uten at jeg vil gå inn på det for vil ikke bli gjenkjent. Mens søstra mi har et par diagnoser som gjør at hun ikke tør å få barn og hun har egentlig aldri hatt lyst på barn. Fikk vite for noen dager siden at hun har bestemt seg for å aldri få barn. Mannen har ei søster men hun er mye yngre enn oss og får neppe barn med det første, hun har aldri hatt kjæreste og er 20 år. Men klart det kan skje snart, hva vet jeg Og selvfølgelig kan det hende at søstra mi ombestemmer seg men hun nærmer seg 40 så jeg tror ikke det.

 

Syns det er litt trist at sønnen min/barna mine (vil ha en el to til) ikke får så mange søskenbarn. Og ingen på min siden. Blir koselig om svigersøster får barn, selvfølgelig! Selv er jeg oppvokst med 13 søskenbarn og mannen har ca 20.

 

Bare lurer på om andre her har det sånn og, og hva tenker dere om det?

 

Anonymous poster hash: bb2d4...dcb

[Gjest Julia1984]

Hva med å sette pris på den familien man har? Alt handler ikke om å få barn her i livet.

Respekter deres valg

[Anonym bruker]

For en problemstilling! Nyt dine egne barn, deres venner mm. Barna mine sine søskenbarn er fra 17-25 eldre enn dem. Gjør da ikke noe.

 

Anonymous poster hash: 96543...493

[C&M&H]

Hvis du har god kontakt med dine søskenbarn kan kanskje et par tremenninger gjøre nytten?? Selv har jeg masse søskenbarn men alle er mye yngre enn meg. Så jeg var mest med en tremenning på min alder i oppveksten.

[Anonym bruker]

Skjønner du kanskje syns det er trist, men det går helt fint.

 

 

Anonymous poster hash: 58f25...490

[Kathrine.]

Mine barn får også bare to. Trur eg. Synes det er lite, men går greit...

Har ikkje noke nært forhold til mine søskenbarn og eg har mange. Aldri vore et savn.

[Anonym bruker]

Er vel ingen katastrofe, men skjønner at du syns det er dumt da.....

Her har jenta vår to søskenbarn på mannens side, ser ikke ut til at det blir flere, og i tillegg bor de langt unna oss. På min side er det ingen (enda), og det ser ikke lovende ut heller...

Du får tenke på all den ekstra oppmerksomheten dine barn får da! :-)

Anonymous poster hash: ee9ff...30f

[petite fleur]

Min mann er enebarn, min bror er en enstøing og min søster er mest sannsynlig ufruktbar - ergo kommer mine barn til å forbli "søskenbarnløse" (er det et ord?). Selv har jeg 37 søskenbarn, og synes jo det er fint med stor familie (ulempen er dog at du klarer ikke holde oversikt). Her blir det tremenningene som får fylle rollene til de ikke-eksisterende søskenbarna. Sånn er det bare

[Anonym bruker]

Jeg har selv en haug med søskenbarn, men har ikke et nært forhold til noen av dem. Noen av dem ville jeg knapt kjent igjen hvis jeg møtte dem på gata. Møtte mange av dem for en stund siden og da var det et par stykker jeg ikke hadde sett på nesten 20 år. Jeg har aldri savnet å ha søskenbarn å ha et nært forhold til, men jeg har alltid hatet å gå i familieselskap.

 

Mine egne barn, har til nå kun et søskenbarn som er en god del yngre enn dem selv og de har et godt forhold og elsker å leke sammen.

Anonymous poster hash: c90d3...68f

[Anonym bruker]

Mitt barn har verken søsken eller søskenbarn. Vi har god kontakt med mine søskenbarn og deres barn. Det er familie det også?

 

Anonymous poster hash: eaabb...bf2

[Anonym bruker]

Hvor har jeg skrevet at jeg ikke respekterer min søsters valg? Og nei dette er ikke verdens undergang men må være lov å tenke på dette? Setter veldig pris på det jeg har, har ikke sagt annet.

 

Takk dere som skjønte tankegangen min

 

HI

 

Anonymous poster hash: bb2d4...dcb

[Anonym bruker]

Skjønner tankegangen din. På ene siden av familien har jeg mange søskenbarn, og det er kjempekos! På den andre siden av familien er det kun meg. Og for å være helt ærlig merker jeg stor forskjell på det å være en del av en større familie på en side, og en liten en på andre siden. Jeg foretrekker helt klart den store familien med mange søskenbarn og vi var svært nært knyttet i barnealder. Litt mindre nå som de fleste av oss begynner å bli voksne og hverdagen tar overhånd, men sånn alikevel. Har vært veldig bortskjemt på andre siden hvor det kun har vært meg, men jeg trengte ikke bli store jenta før jeg skjønte at det er et stort ansvar å være den eneste ene. Først med det at de ønsket å legge fullt beslag på meg, fordi jeg var alt de hadde, og nå merkes det mer og mer jo eldre jeg blir, særlig nå som alderdommen begynner å ta dem. Å være alene om ansvaret er tungt, og skulle gjærne vært flere om å dele på både goder og ansvar.

 

Men nå vil jo din sønn få flere søsken om det går din vei, så slikt sett blir de jo flere om det uansett. Blir nok ikke svært så vanskelig da, som når man er den eneste ene.

Anonymous poster hash: e6f29...337

[Anonym bruker]

 

Skjønner tankegangen din. På ene siden av familien har jeg mange søskenbarn, og det er kjempekos! På den andre siden av familien er det kun meg. Og for å være helt ærlig merker jeg stor forskjell på det å være en del av en større familie på en side, og en liten en på andre siden. Jeg foretrekker helt klart den store familien med mange søskenbarn og vi var svært nært knyttet i barnealder. Litt mindre nå som de fleste av oss begynner å bli voksne og hverdagen tar overhånd, men sånn alikevel. Har vært veldig bortskjemt på andre siden hvor det kun har vært meg, men jeg trengte ikke bli store jenta før jeg skjønte at det er et stort ansvar å være den eneste ene. Først med det at de ønsket å legge fullt beslag på meg, fordi jeg var alt de hadde, og nå merkes det mer og mer jo eldre jeg blir, særlig nå som alderdommen begynner å ta dem. Å være alene om ansvaret er tungt, og skulle gjærne vært flere om å dele på både goder og ansvar.

 

Men nå vil jo din sønn få flere søsken om det går din vei, så slikt sett blir de jo flere om det uansett. Blir nok ikke svært så vanskelig da, som når man er den eneste ene.

 

Anonymous poster hash: e6f29...337

Joda håper vi får flere barn Har glemt å nevne at mine 13 søskenbarn er kun på mora min sin side, min far har har en barnløs bror. Så vi søsken har klart fått masse oppmerksomhet av farmor (farfar døde før vi ble født), men vi var 3 om det. Har også tenkt tidligere at det hadde vært stas med søskenbarn på far sin side og, men sånn ble det ikke

 

Anonymous poster hash: bb2d4...dcb

[Anonym bruker]

Mine barn har ingen søskenbarn og tviler på noen før om maaaange år om i hele tatt. Her er eldste 6år.

 

Anonymous poster hash: 89149...7f5

[Monica]

Jeg har ca 20 søskenbarn, jeg vet ikke hvem en eneste en av de er.

 

Mine barn har 5 søskenbarn, 2 har vi kontakt med, men de er voksne. De andre ser barna mine så og si aldri.

[Kanutten83]

Her er barnas tremenninger som kusiner og fettere å regne, kan det være en mulighet hos dere også? Siden det virker som om du og mannen har god kontakt med deres søskenbarn

[☆☆☆]

Forstår kva du meinar, det ser ikkje ut til at våre får søskenbarn på ca samme alder heller. Men dei har tremenningar i ca samme alder som seg sjølv, og det blir mykje av det samme. Så eg trur ikkje det blir eit sakn for dei.

[Anonym bruker]

Tremninger er vel som fettere og kusiner

 

Anonymous poster hash: 3f8ec...7e8

[Anonym bruker]

Jada, har det sånn vi og. Broren til mannen min vil ikke ha barn. Og dersom søsteren min får barn, blir de såpass mye yngre enn mitt barn at det ikke vil være noen lekekamerater...

 

Anonymous poster hash: fad82...f68

[Anonym bruker]

Mine barn har mange søskenbarn på samme alder som vi har mer og mindre kontakt med så jeg skjønner vemodet ditt.

 

Familie som fungerer er gull verd, men det går selvsagt an å ha god relasjon med andre selv om de ikke er i nær familie.

 

 

 

Anonymous poster hash: c1f6c...bfc

[Anonym bruker]

Du skal ikke fokusere så mye på det tror jeg. Så lenge du har det bra med mannen og dere ønsker dere fler barn og har en herlig sønn. Hva mer kan man ønske seg? Barn er ikke for alle. Du bøer føle deg heldig som har det slik du har det. Barna har jo hverandre? Jeg møter nesten aldri mine søskenbarn?

 

Anonymous poster hash: 3d2e3...05d

[Anonym bruker]

Har ikke tenkt på det i det hele tatt siden i går og frem til jeg så tråden tilfeldig nå. Så er ikke noe jeg går rundt og tenker på

 

Takk for svar. Alle mine søskenbarn her i byen har barn i skolealder, de med babyer bor i andre enden av landet. Men har ikke noe imot vennskap med tremeningene hans nei, er slekt det og Kjenner få av mine tremeninger egentlig men vet om mange. Samboer sin slekt bor i andre enden av landet, bortsett fra foreldrene.

 

Bra går det uansett

 

HI

 

Anonymous poster hash: bb2d4...dcb

[Honningmelon]

Mine barn har bare ett søskenbarn og tviler sterkt på at det blir fler. Jeg syns det er litt stusselig, men tenker ikke så mye over det. Det er nå bare sånn det er. Jeg har selv fem søskenbarn som jeg har vokst opp med og fortsatt har god kontakt med. Det setter jeg veldig pris på.

[Anonym bruker]

Mannen min har fått barn med elskerinnen. Dere husker meg sikkert.

 

Oppdatering: En lang historie kort, han vil ikke ha kontakt med barnet. Det er desverre slik det måtte bli på tross av mine oppfordringer om kontakt.

 

(Før dere dømmer; dere vet ikke hele historien! Kort: mor ønsker ikke at far skal ha samvær hvis ikke de kan være sammen. Det er uaktuelt. Vi står sammen. Og vi har mer enn nok med å reparere forholdet vårt. Orker ikke rettsak akkurat nå. Han har tatt avgjørelsen med å ivareta barna våre i første omgang. Ikke utsette dem for mer enn det de har blitt utsatt for. Hadde mor vært villig til å gå med på samvær -uten at han måtte ha et forhold med henne- ville barnet vært velkommen hos oss. Men det vil hun altså ikke..)

 

Derfor vil ikke barnet kjenne noen av familien på farssiden og der er det mange søskenbarn! Jeg syns det er trist. Det er uskyldig. Men jeg har desverre ikke noe jeg skulle sagt i den saken.

 

Hensikten med å fortelle dette er at du skal være glad barnet ditt har hele familien sin. Ikke alle har det. Det finnes mange skjebner der ute. Vær glad og takknemlig for den familien som barnet ditt allerede har.

 

Anonymous poster hash: 2b89b...853

[Anonym bruker]

Koselig med søskenbarn, spesielt om vi er tette i alder og har god kontakt. Ellers så er søskenbarn ganske så oppskrytt  

 

 

Anonymous poster hash: 9f868...b6a