Hjertesukk

[ingsi]

Her kommer et aldri så lite hjertesukk. Jeg venter en liten tass eller tassine sent i desember, og kviet meg litt for å fortelle det til foreldrene mine. Mannen min og jeg har 5 unger tilsammen fra før, så vet at familien ikke syns vi burde få flere. To av ungene bor hos oss halvparten av tida, mine to eldste er her drøye 60% av tida, mens den minste er vår felles lille gullunge. Vi ønsket oss en liten til, både for vår egen del, og for minstemann på 2 som på mange vis blir litt enebarn.

 

Det er kun mine foreldre og svigerforeldre som vet om den lille som er på vei. Ingen av de reagerte positivt. Svigerforeldrene mine klarte ikke engang å si "gratulere", de bare uttrykte sjokk. De bor på andre kanten av landet, så de blir jo aldri bedt om å være barnevakt, vi ber de aldri om noe. Men litt glede på våre vegne hadde vært hyggelig... Mine foreldre var heller ikke særlig fornøyde. De er heller aldri barnevakt, så de trenger ikke bekymre seg for mer jobb... De bekymrer seg veldig for hvor travelt og slitsomt vi får det, og maser ustanselig om det. Jeg syns ikke det er like enkelt å glede meg over den lille når jeg hele tida må overbevise foreldrene mine om at dette er noe positivt. 

 

Det hele har resultert i at jeg ikke har lyst til å fortelle noen om det som skal skje, bekymrer meg for hvordan venner og annen familie vil ta det.

Skulle så gjerne sprudlet av glede, men ønsker innimellom bare å fortrenge det hele.

 

Tar gjerne imot noen positive ord... 

[Zalosalutt]

De vet vel at det kan være tøft med barn, gleden kommer nok

Gratulerer til dere! For tenk så heldige dere er som kan både gi og få kjærlighet av et barn!

[Apex]

Fattige er de som ikke har større plass i hjertene sine enn at de kun ser problemer ved andres valg - og ikke glede seg over at familien deres faktisk vokser og slekta går videre!!

Har selv ei bestemor på 90 år som jeg nå unngår å besøke da hun på lik linje med fantasifigurene fra Harry Potter suger ut livsgleden i rommet når tema baby kommer opp! Det her er bare mitt andre barn, men jeg er altså alt for gammel med mine 38 år..

Bruk tid og overskudd sammen med de som gir god energi og som det er godt å være sammen med. Besteforeldrene kommer forhåpentligvis på gli når sjokket har lagt seg, det er jo som du sier deres ansvar, ikke besteforeldrene! Lykke til!!