Dere som er fattige.. Hvordan ble dere det?

[Anonym bruker]

Dette er IKKE slemt ment altså, jeg er rett og slett bare nysgjerrig. Jeg har alltid tenkt at ingen er fattige i Norge, men har skjønt at det ikke er helt slik.

Vi har ikke alltid hatt god råd (ble foreldre ganske unge). Har blitt arbeidsledig (mistet jobben), slitt med sykdom og begge har tatt utdannelse underveis med liten inntekt ved siden av. Men vi har aldri hatt veldig dårlig råd. Har alltid hatt råd til det vi ønsker osd, mat, ferier og alt vi trenger.. Er som sagt bare nysgjerrig.

 

Anonymous poster hash: 6117a...891

[Anonym bruker]

Student med en samboer som velger å ikke jobbe. Vi lever på mitt stipend, bostøtte og barnetrygd. Det er langt under fattigdomsgrensen og jeg aner virkelig ikke hvordan vi får det til. Jeg er straks i jobb, men det blir likevel ikke fett med bare en inntekt. 

Anonymous poster hash: abd12...668

[Anonym bruker]

Er alene med kun en inntekt, men samme utgifter som en vanlig husstand. Huslån, studielån, forsikring + + +.

Er vel ikke fattig i den forstand at jeg ikke klarer å betale regninger, men det er stort sett det jeg har råd til. Noe utenom blir det aldri. Ikke ferieturer, ikke shopping, ikke ut på byen, ikke kino, ukeblader og sånne ting.

 

Anonymous poster hash: 149e4...6c3

[Anonym bruker]

Når er man fattig, da? Når man har hus og bil, men ikke noe til overs? Eller når man lever kummerlig og likevel må snu på hver en krone?
Vi er ikke fattige, men vi har ikke flust av penger. Vi må velge å prioritere det som er viktigst. Men vi klarer oss.

Mamma levde på 16.000 kr i mnd, alene med to barn (da jeg var tenåring) Hun hadde hus med 1.2 millioner i lån (rente på 16%) og utgifter til alt som hører med. Jeg følte ikke at vi var fattige, vi hadde jo tross alt tak over hodet og mat på bordet.

Så jeg tror definisjonen på fattig må ligge litt klarere før jeg kan uttale meg

Anonymous poster hash: 82096...d76

[Anonym bruker]

Samboeren min får bare 50% jobb pga sprengt marked, jeg sliter også med å få jobb pga sprengt marked (ingen utdannelse på noen av oss), og vi har ikke råd til å spare opp så vi på sikt kan ta utdannelse. Veldig frustrerende, for det er en ond sirkel. Ingen av oss er dumme, og hadde begge hatt fulltidsjobb hadde vi klart oss bra.

 

Slik situasjonen er nå kunne vi nok bodd litt billigere, men alternativene her er halvråtne leiligheter til kun et par tusen rimeligere enn huset vi leier nå. Vi valgte å droppe bilen for å kunne ha råd til et skikkelig sted å bo, og så søker vi på alt av jobber vi kan og krysser fingrene.

 

Folk tror det bare er å flytte hvis man ikke finner noe, men det er faktisk ikke bare-bare å ha råd til å flytte, det er ikke bare å få pass til unger på nytt sted, penger til depositum osv. NAV kaster ikke penger etter folk, selv om mange later til å tro at det er så "enkelt" at vi bare kan be dem om hjelp. 

Anonymous poster hash: 0d5eb...8b0

[Anonym bruker]

Student og alenrmamma.

Økonomien går greit så lenge vi ikke trenger noe ekstra som klær og annet utstyr

Men ettersom han bare er 2.5 år så vokser han jo fort ut av klær å kjenner panikken når jeg vet at jeg må kjøpe klær igjen fordi han har vokst ut av de andre.

 

Anonymous poster hash: 0cc16...9d2

[Anonym bruker]

Jeg tror ikke dere vet hva fattig er. Norsk fattigdom er likevel full av rikdom. Vi kan ikke klage. Vi kan ta bedre valg.. skjerp dere!

 

Anonymous poster hash: 0e5a2...d06

[me_87]

Jeg tror ikke dere vet hva fattig er. Norsk fattigdom er likevel full av rikdom. Vi kan ikke klage. Vi kan ta bedre valg.. skjerp dere!

 

Anonymous poster hash: 0e5a2...d06

Når enkelte ikke har råd til klær til barnet sitt så vil jeg påstå at de er fattige jo!

Men ettersom mor er student så vil heldigvis økonomien hennes bli bedre etter hvert da.

[Anonym bruker]

Til info; fattigdomsgrensen i Norge ligger på 196.000 kr i inntekt for en husholdning.

Anonymous poster hash: 6117a...891

[Gjest lillehi]

Jeg ble syk i en alder av 24. Bipolar lidelse. Har prøvd ut det meste av tiltak og jobbtrening, men måtte for ca to år siden, da jeg var 40, innse at det ikke gikk. Ble da uføretrygdet. Var veldig i tvil om hva jeg skulle gjøre da jeg ble uplanlagt gravid for ca 15 år siden, men valgte å beholde, noe jeg ALDRI kommer til å angre på tross utfordringene i hverdagen😃

Vi er alene, og med alt får jeg utbetalt ca 13tusen i mnd😉

[Gjest lillehi]

Jeg tror ikke dere vet hva fattig er. Norsk fattigdom er likevel full av rikdom. Vi kan ikke klage. Vi kan ta bedre valg.. skjerp dere!

 

Anonymous poster hash: 0e5a2...d06

Jada jeg er klar over at i forhold til mange andre lever vi i overflod. Men man må ta i betraktning hvor man bor og hva som er standarden på livet der!

[Anonym bruker]

Hvordan jeg ble fattig, barndommen min bestod av grov seksuell og psykisk mishandling. Barnevernet var i bilde i mange år, flyttet meg ikke før jeg ble 16 år, startet på videregående, ble antastet av læreren min, siden jeg var barnevernsbarn trodde ingen på meg, han presset meg ut, ved å nekte meg karakterer.

Så etter det jobbet jeg, men veldig lav lønn, ble uplanlagt gravid, så ble jeg syk da jeg gikk hjemme i ulønnet permisjon, og var syk i 8 år. Ble skilt, og mannen hadde begått økonomisk utroskap, og dro meg med i dragsuget.

Nå er jeg alene med 2 barn, student uten noe annen støtte enn studielån. Takk og pris trekker nav far i lønn, så jeg får bidrag, ellers hadde dette aldri gått. Jeg er fortsatt syk, med flere diagnoser, men kjemper meg gjennom studiene, for vi må komme oss ut av fattigdommen.

Men vi klarer oss greit vi, selvfølgelig er det perioder som er ekstra tøffe, men det går. Og jeg gleder meg til den dagen jeg har full inntekt.

Anonymous poster hash: 59b05...7de

[Gjest Lykkeliggift_]

 

Jeg tror ikke dere vet hva fattig er. Norsk fattigdom er likevel full av rikdom. Vi kan ikke klage. Vi kan ta bedre valg.. skjerp dere!

 

Anonymous poster hash: 0e5a2...d06

Når enkelte ikke har råd til klær til barnet sitt så vil jeg påstå at de er fattige jo!

Men ettersom mor er student så vil heldigvis økonomien hennes bli bedre etter hvert da.

 

 

 

Signerer. I tillegg så er det ting i Norge du MÅ ha, i motsetning til fattige land.

Du MÅ ha:

bosted

strøm

telefon

tilgang på datamaskin der barnet kan gjøre lekser/du kan søke jobber/betale regninger

forsikringer

vinterklær og utstyr til barna

annet utstyr skolen krever: gymsko, regnklær, sekk, pennal

gode vintersko til seg selv og barna

penger til bursdagsgaver, skoleavslutninger og aktiviteter barnet er med på

 

Uansett hvor lite man tjener så er det enkelte ting som koster mye og som man MÅ ha.

[Anonym bruker]

Var fattig i et par år mens jeg var arbeidsledig og syk. Fikk støtte på ca 6000 kr i mnd fra NAV, men husleia mi var på 7000, så jeg gikk alltid mange tusen i  minus hver mnd. Måtte ta opp lån for å få råd til mat, og det lånet betaler jeg enda på.. så er ikke så veldig "rik" nå heller, kjøper meg aldri klær f.eks. 

 

Har foreldre med god råd, så de har hjulpet litt innimellom, men jeg mener nå man bør klare seg selv mest mulig. 

Anonymous poster hash: 9030c...c95

[Anonym bruker]

 

Til info; fattigdomsgrensen i Norge ligger på 196.000 kr i inntekt for en husholdning.

 

Anonymous poster hash: 6117a...891

Å jg tjener 110 000 kr i året, men jeg har alt jeg trenger. Tak over hode. To komoder fulle av klær. Møbler. Alttid mat i kjøleskapet. Å jeg ber dete skjerpe dere. Det er kravene våre som gjør oss fattige. Ikke verdi.

 

Anonymous poster hash: 0e5a2...d06

[Anonym bruker]

 

Til info; fattigdomsgrensen i Norge ligger på 196.000 kr i inntekt for en husholdning.

 

Anonymous poster hash: 6117a...891

Å jg tjener 110 000 kr i året, men jeg har alt jeg trenger. Tak over hode. To komoder fulle av klær. Møbler. Alttid mat i kjøleskapet. Å jeg ber dete skjerpe dere. Det er kravene våre som gjør oss fattige. Ikke verdi.

 

Anonymous poster hash: 0e5a2...d06

 

 

 

Kravene settes ofte av samfunnet og MÅ følges. Du kan ikke troppe opp på skolen og si at barnet ditt ikke skal være med på gym og må være inne i friminuttene når det regner eller er kaldt, fordi du ikke tar deg råd å kjøpe gymsko, regnklær og vinterdress/vintersko. Det er også skikkelig dårlig gjort hvis ditt barn står alene og ser at alle andre klassekompiser går på ski, mens mora har bestemt at hun ikke skal følge dette "kravet" slik at barnet ikke får ski.

 

P.S. Jeg har en venninne med 6 barn, der bare far jobber. Hun kommer fra et annet land og siden hun har "fri" hele dagen så jakter hun på tilbud i byen, ungene har alltid ski, skøyter, utstyr, klær, de får gratis leilighet av arbeidsgiver til mannen mot at han jobber 8 timer i uka med oppussing av leilighetskomplekset. De handler over grensa i Sverige ved å dra dit 1 gang i måneden og hamstre, kjøper klær og leker på Fretex. Mor syr og lager all mat fra bunn.

 

Anonymous poster hash: cc0e3...57c

[Anonym bruker]

 

Student med en samboer som velger å ikke jobbe. Vi lever på mitt stipend, bostøtte og barnetrygd. Det er langt under fattigdomsgrensen og jeg aner virkelig ikke hvordan vi får det til. Jeg er straks i jobb, men det blir likevel ikke fett med bare en inntekt.

 

Anonymous poster hash: abd12...668

Hvorfor velger samboer å ikke jobbe? Synes du det er greit at han lever på deg og ikke bidrar med penger i familien?

 

 

 

Anonymous poster hash: cb1a8...396

[Anonym bruker]

Student med en samboer som velger å ikke jobbe. Vi lever på mitt stipend, bostøtte og barnetrygd. Det er langt under fattigdomsgrensen og jeg aner virkelig ikke hvordan vi får det til. Jeg er straks i jobb, men det blir likevel ikke fett med bare en inntekt.  Anonymous poster hash: abd12...668

En samboer som velger å ikke ha jobb?.......Burde du ikke gjøre noe med det kanskje?....

 

Anonymous poster hash: 9dee7...0eb

[Gjest Lykkeliggift_]

 

Student med en samboer som velger å ikke jobbe. Vi lever på mitt stipend, bostøtte og barnetrygd. Det er langt under fattigdomsgrensen og jeg aner virkelig ikke hvordan vi får det til. Jeg er straks i jobb, men det blir likevel ikke fett med bare en inntekt.

 

Anonymous poster hash: abd12...668

Hvorfor velger samboer å ikke jobbe? Synes du det er greit at han lever på deg og ikke bidrar med penger i familien?

 

 

 

Anonymous poster hash: cb1a8...396

 

 

 

Signerer. Du hadde fått det mye bedre økonomisk som alenemor. En samboer som driver dank og ikke gidder å bidra hadde jeg kastet ut. Han elsker ikke dere og ønsker ikke å være en del av familien.

[Anonym bruker]

 

Til info; fattigdomsgrensen i Norge ligger på 196.000 kr i inntekt for en husholdning.

 

Anonymous poster hash: 6117a...891

Å jg tjener 110 000 kr i året, men jeg har alt jeg trenger. Tak over hode. To komoder fulle av klær. Møbler. Alttid mat i kjøleskapet. Å jeg ber dete skjerpe dere. Det er kravene våre som gjør oss fattige. Ikke verdi.

 

Anonymous poster hash: 0e5a2...d06

 

 

Lurer virkelig på hvordan du klarer deg på det? Det er jo under 10 000 kr utbetalt i måneden, og de fleste steder i Norge koster leie av en 2 roms minst 8000 kr, og har man flere barn trenger man gjerne større plass. Med mindre du ikke har barn, er ung og bor veldig billig da?

 

Anonymous poster hash: 59b05...7de

[Anonym bruker]

Jeg lurer også på hvordan dere definerer fattig?

 

Vi lever LANGT under fattiggrensa, bl.a pga jeg er student og ikke kan jobbe ved siden av. Vi har bare 1 barn i barnehagealder nå. 

Jeg syns likevel ikke vi har så dårlig råd egentlig.. Vi klarer å betale regningene og vi har tak over hodet, klær og mat. Jeg har bare 4 bukser og 3 gensre, så skulle gjerne hatt noe mer klær, men det blir når jeg har bursdag sikkert. For oss handler det om prioriteringer. 

Vi klarer ikke spare noen buffer, men i aller verste fall så eier vi alt av møbler og ting og tang (som ble kjøpt for noen år siden) så vi kan selge unna i vildens sky om det trengs. Om vi trenger noe nytt, så selger vi det gamle. 

 

Vi hadde en periode hvor vi sleit skikkelig og ikke hadde klart oss uten kredittkort rett og slett. Vi hadde 10 000 inn hver mnd og 9000 i bare husleie.. Mannen fikk seg ikke jobb, jeg hadde bare en liten inntekt. Det var helt horribelt! Vi sultet i lange perioder.. Vi flyttet fra byen for å klare oss. 

Anonymous poster hash: 3a9f5...e2e

[Anonym bruker]

 

Student med en samboer som velger å ikke jobbe. Vi lever på mitt stipend, bostøtte og barnetrygd. Det er langt under fattigdomsgrensen og jeg aner virkelig ikke hvordan vi får det til. Jeg er straks i jobb, men det blir likevel ikke fett med bare en inntekt.

 

Anonymous poster hash: abd12...668

Hvorfor velger samboer å ikke jobbe? Synes du det er greit at han lever på deg og ikke bidrar med penger i familien?

 

 

 

Anonymous poster hash: cb1a8...396

 

 

Nei, jeg synes overhodet ikke det er greit. Han har ikke jobbet på flere år og har heller ikke greid å fullføre studier. Alternativet er å flytte fra han, men det er jaggu ikke enkelt når det er barn i bildet. Jeg er ingen dørmatte, jeg bare ønsker at barna skal slippe å ha to hjem. Men det er et fryktelig trist liv, spesielt for han. Han sier jeg ikke kan klage, jeg har tross alt "fått lov" til å studere. Helt vilt.

 

Anonymous poster hash: abd12...668

[Anonym bruker]

 

 

Student med en samboer som velger å ikke jobbe. Vi lever på mitt stipend, bostøtte og barnetrygd. Det er langt under fattigdomsgrensen og jeg aner virkelig ikke hvordan vi får det til. Jeg er straks i jobb, men det blir likevel ikke fett med bare en inntekt.Anonymous poster hash: abd12...668

Hvorfor velger samboer å ikke jobbe? Synes du det er greit at han lever på deg og ikke bidrar med penger i familien?Anonymous poster hash: cb1a8...396

 Nei, jeg synes overhodet ikke det er greit. Han har ikke jobbet på flere år og har heller ikke greid å fullføre studier. Alternativet er å flytte fra han, men det er jaggu ikke enkelt når det er barn i bildet. Jeg er ingen dørmatte, jeg bare ønsker at barna skal slippe å ha to hjem. Men det er et fryktelig trist liv, spesielt for han. Han sier jeg ikke kan klage, jeg har tross alt "fått lov" til å studere. Helt vilt. Anonymous poster hash: abd12...668

Helt vilt, ja. For et forbilde for barna, tror det er bedre for alle å hive han ut på gata faktisk....

 

Anonymous poster hash: 9dee7...0eb

[trekkoppfugl]

Jeg studerer på åttende året, mannen er kunstner. Vi lever på ca 100 000 i året pluss stipend og lån. Men synes egentlig vi har det greit, eier leilighet, spiser sunt og bruker lite penger på "ting".

[Gjest Julia1984]

Student med en samboer som velger å ikke jobbe. Vi lever på mitt stipend, bostøtte og barnetrygd. Det er langt under fattigdomsgrensen og jeg aner virkelig ikke hvordan vi får det til. Jeg er straks i jobb, men det blir likevel ikke fett med bare en inntekt. 

 

 

Anonymous poster hash: abd12...668

og han bor du sammen med fordi?