Lest her om aspergers og autist her. Flere likheter med min datter.

7. juni 2014

Min datter blir snart 8år og har fått diagnose lettere psykisk utviklingshemning i 2010.

Ullevål gjorde en ny utredning i fjor høst, og kom frem til at hun scorer høyere. Men valgte å beholde diagnosen pga støtten hun får i skolen.

Men jeg som mor har hele tiden følt at det er feil diagnose. Synes jun fungerer for godt til den diagnosen, selvom jeg tenker at det er noe annet.

Hun er forsinket språklig, motorisk, liten av vekst. Sosial, nysgjerrig, tillitsfull, lærevillig er hennes styrker.

Men hun er avhengig av rutiner, og hvis det er avvik i dem så blir hun sint eller lei seg. Det kan være små ting som f.eks hvis assistenten står i døra i klasserommet og skal håndhilse på barna samt si god morgen. For dette er det læreren som egentlig gjør. Da nekter hun å hilse og sier at det er navnet på læreren sin jobb.

Veldig opptatt av at andre følger "regler". Har på innesko og kan si til andre i klassen: du må ta på deg innesko. Dette kan oppleves som kritikk og negativt for de andre barna. Jeg har snakket med henne om dette flere ganger, men hun fortsetter.

Hun er veldig oppmerksom og får med seg om det er noe forandringer hjemme, eller har kjøpt noe nytt. Hun får med seg alt. Fra ny blomst, nytt sengetøy, tar frem noe klær til meg som lenge siden har brukt, kjøpt meg noe nytt osv...

Hun har dårlig impulskontroll og tenker ikke alltid før hun sier eller gjør noe. Føler av og til at hun tester ut reaksjonen til andre barn.

Når jeg leser om aspergers og autist, så ser jeg flere likhetstrekk.

9. juni 2014

Et barn med en lidelse innenfor autismespekteret kan i og for seg godt være sosial og nysgjerrig, men i så fall er det snakk om et område der hun er atypisk. "Normal autistisk adferd" vil være å ikke leke med andre barn og gi inntrykk av å ikke være interessert i sosial kontakt med andre. Det er vanlig for autister å unngå øyekontakt.

Det er vanlig at barn i autismespekteret overreagerer på sanseinntrykk som høye lyder, sterk lukt eller sterkt lys. De kan reagere aggressivt på å bli tatt på eller gi uttrykk for at de ikke har lyst til å gå i bursdagen til en i klassen fordi det bråker så fælt der. En blinkende lys kan f.eks være noe som fesinerer dem i en grad som gjør det vanskelig å avbryte stirringen på blinklyset og gjøre noe annet. Det er også vanlig at de er veldig opptatt av hvordan objekter føles. Har din datter slike reaksjoner? Noen autister "underreagerer" på smerte, de kan f.eks brenne fingeren sin i et stearinlys uten å se ut som de bryr seg så veldig eller bite seg i fingeren eller armen som en måte å uttrykke spenning på, uten å la seg affisere av at det gjør vondt.

Det er også ganske vanlig med ulike typer for selvstimulering eller repetitiv adferd, f.eks kose med øreflippen sin, vagge frem og tilbake på stolen mens de lager lyder eller annet.

Mht til det du skriver om "få med seg forandringer" synes jeg nesten det er litt for normalt sammenlignet med hva jeg har erfaring med. Min søster kunne f.eks finne et hårstå under sengen eller i et langhåret, mørkt teppe.

Ofte har autister dårlig eller sent utviklet språk. Du antyder at dette er tilfellet for din datter. Ofte har dette vært tilfelle helt siden hun var liten baby, f.eks at hun begynte å snakke mye senere enn søsknene eller barna til venner av deg. Ettersom det er veldig mange grunner til dårlig eller forsinket språkutvikling er kanskje dette blant de kriteriene som en skal være mest forsiktige med. En typisk autist vil ha problemer med å forstå kroppsspråk,ironi og talemåter (f.eks "sett i bakspeilet") og faste uttrykk som ikke er bokstavelig ment. De kan også ha problemer med å forstå "sin rolle i kommunikasjonen" f.eks om du spør "hvilken dag er det i dag" så svarer de "hvilken dag er det i dag", ikke "mandag", dvs de hermer, de kommuniserer ikke "på ordentlig".

En autist vil også ha flere andre trekk i tillegg f.eks monoton lek, manglende interesse for å leke med andre barn, opptatt av hvordan sjakkbrikkene kjennes ut i hånden istedenfor å spille spillet sjakk, unngå øyekontakt osv osv. En autist har alltid mange av disse typene autistiske trekkene. Det er aldri nok med bare ett av dem. Det er vanlig at autister ikke reagerer på navnet sitt. Det er ikke uvanlig at autister har vært hørselstestet (en tror de ikke hører fordi de ikke reagerer når de blir snakket til), lærevansker (kommunikasjon og språk er vanskelig for mange autister) og en mengde andre potensielle lidelser som har lite med hverandre eller med autisme å gjøre (hørselshemming, dysleksi og autisme f.eks).

Spesielle interesser er også vanlig, både i den forstand at de er særlig opptatt av disse interessene, har et begrenset spekter av interesser og har en repetitiv adferd i forhold til disse interessene. Ofte er det også slik at de leker på "feil måte" f.eks er opptatt av enkeltelementer istedenfor "hele leken" jfr eksempelet med sjakkspillet.

Det er betydelig flere gutter enn jenter med autistiske trekk. Jeg har har sett forhoholdstall som spenner fra 1:2 til 1:16. Det betyr selvsagt ikke at ei jente ikke kan være autist, men det er betydelig mindre vanlig.

I en del tilfeller utvikler autister seg øyensynlig normalt til de er 2-3 år gamle, for så å "stoppe opp" i sin utvikling eller at du opplever en tilbakegang mht ferdigheter som de tidligere har hatt. Det er imidlertid veldig atypisk om noe slikt skulle oppstå f.eks i 5-6 års alder. "Sett i bakspeilet" bør du kunne gjenkjenne mange av trekkene som ting du husker da hun var 1, 2 evt 3 år, dersom det skal være sannsynlig at dette er autisme.

Du skriver ikke noe om din datter har epilepsi. Jeg mener å ha lest et sted at ~1 av 3 autister har epilepsi .

Enten det er en lidelse innen autismespekteret hun har eller noe annet, så er mitt inntrykk fra foreldre med barn med spesielle utfordringer (jeg har selv en autistisk søster og mitt kjennskap til andre foreldre er gjennom erfaringene fra interesseforeninger for foreldre til funksjonshemmede barn i bygda som jeg vokste opp - altså ganske overfladisk) er at det er vanskeligere for barna å gå i vanlig skole jo eldre de blir. På en måte kan en kanskje si at det er vanskeligere å gå på vanlig skole jo høyere fungerende de er. F.eks en autist uten språk og som ikke leker med andre barn har ikke den samme bevisstheten om at de er annerledes som en som ønsker å være som andre barn og være sammen med de andre barna. Så jeg tror det er lurt å være bevisst på hva som er best og at hva som er best kan forandre seg over tid, ikke være overfokusert på at hun skal gå i vanlig skole.

Selv om det er mange autister som får raseriutbrudd, ville jeg vært forsiktig med å tolke dette som tegn på autisme eller et tegn på at de ikke har autisme. det er veldig mange diagnoser som av ulike grunner gjør at barn blir frustrerte og eller aggressive. Likeledes er det vanlig av mange grunner at barn har dårlig impulskontroll (på et nivå er vel det en av de tingene som utgjør forskjellen på å være barn og voksen). Jeg ville vært forsiktig med å bruke det som tegn på autisme.

en video med noen sumptomer her: