Redd for å føde tidlig ;-)

[Anonym bruker]

Jeg er blitt et nervevrak fordi at jeg er redd for å føde for tidlig da det skjedde med 1.mann. Han kom i uke 34 uten at det er fastslått årsak...Jeg er i uke 31 og har nylig mistet et nært medlem etter lengre kreftsykdom og føler at denne sørgen har utløst en sorgreaksjon. Kan bare begnne å gråte når jeg minnes denne personen da den stod meg veldig nært. Føler et slags stress og er er derfor ekstra bekymret at dette kan være med på forårsake tidlig fødsel.

Har ikke hatt store kynnere hittil, eneste ubehage er lett nedpress da hodet er nede..

 

Kan stresset føre til at babyen ikke har det bra i magen og vil ut mye før tiden?

Anonymous poster hash: 908b1...326

[Pastel Peach]

Det er langt i fra den samme situasjon, men jeg spurte jordmoren om det samme før jeg reiste til Stavanger for å ta en siste eksamen. Hun mente at stress ikke kunne føre til en for tidlig fødsel, men jeg hadde prøvd å stresse ned for babyen sin skyld. De slapper av når moren er avslappet, sier "de"... Hør på beroligende musikk og prøv å ikke tenke så mye på det vonde, selv om det er vanskelig, om ikke nesten umulig. Jeg håper at det ordner seg for deg!

 

Selv har jeg opplevd å være livredd for for tidlig fødsel; en kveld vi satt i stua lakk det noe tynt (Unnskyld for detaljene!) nedenfra, og jeg var helt sikkert på at det var fostervann. Samboeren så at det var så lite og ikke gjennomsiktig, men jeg fikk meg et sjokk og det satt i noen uker!