mormor VS farmor

[Anonym bruker]

For meg og min søster så var det farmor som var den vi var hos. Mormor var det pliktbesøk hos innimellom. I hennes begravelse var det under halvparten av barnebarn, oldebarn som kom. Jeg tror ingen tippoldebarn var der. Vi valgte å ha begravelsen lukket siden vi viste det kom til å bli slik. Av sju barnebarn var det kun ett barnebarn som var bra nok for henne, de andre sa hun så idt hei til når de var på besøk. Tre stk bodde i samme hus som henne også, men kun det ene barnet hun snakket med. Så for meg og min søster så var ikke mormor en bestemor. Morfar hadde jeg god kontakt med når han levde, men han var en skrue for seg selv han også. Har skjønt i ettertid når jeg ble voksen hvorfor han alltid var i garasjen, min mormor var ikke så snill med han. 

Min farmor og farfar har vi hatt veldig god kontakt med. De hadde alltid tid og hadde de ikke tid så tok de seg tid. Sjeldent de fant på noe med oss, men vi gjorde alltid mye hos de. Min farfar var veldig redd for å la kona være alene med barnebarna, for han opplevde å komme hjem til at vi hadde rivd en vegg, sagt ned ett tre i hagen, huset hadde fått ny farge slik at han måtte male ferdig osv. Det morsomme er at mine foreldre nå er prikk like disse, selv hvor mye min mor irriterte seg over min farmor mår vi var små. Nå er det hun som river ned vegger med barnebarna og hun ler seg skakk når jeg sier hun er prikk lik min farmor. 

Anonymkode: 8fdc1...5c4

[JanneD]

6 timer siden, Anonym bruker skrev:

Akkurat sånn jeg dessverre også kan forestille meg at det blir ;/ har også sønner og kommer en dag til å bli farmor. 

Anonymkode: e7021...a8b

Håper du likevel får en topp opplevelse når barnebarn kommer.....unner alle det for det virkelig helt spesielt å bli bestemor. Og da ekstra sårt å ikke få delta 100 %...... men skal virkelig prøve å ikke trekke meg mer unna slik at det på sikt kanskje endrer seg. Hadde ikke forventet meg at det skulle bli slik bare   

[Anonym bruker]

6 timer siden, Anonym bruker skrev:

Gammel tråd, men fikk lyst til å legge til noen ord likevel. Jeg har blitt farmor (for 1 år siden) og opplever i sterk grad at min betydning er underordnet i forhold til mormor. Hadde ikke jeg hatt et så godt forhold til mine sønner hadde jeg nok ikke vært medregnet som Bestemor i det hele tatt. Har fra første dag følt meg tilsidesatt. Mormor har «krav» på fredagsbesøk,  jeg får beskjed om at nå er det mormor sin tid til å holde barnet, blir jeg invitert til å være med på spes aktiviteter er mormor alltid med, jeg får vite om aktiviteter hvor mormor var med men jeg ikke ble spurt etc. Dette føles veldig sårt for jeg føler at jeg ikke får bli ordentlig kjent med barnebarnet. Mormor er enslig, mens vi er to, og derfor skal hun alltid hensyntas. Når det kommer til praktiske ting og penger er farmor og farfar gode å ha, men jeg har aldri hørt mormor få beskjed om at nå er det farmor sin tur. Dette har plaget meg et år, og gjør at jeg automatisk trekker meg litt unna. Min venninne er mormor og farmor, og bekrefter at det er forskjell hos henne og. Andre har sagt når jeg gledesstrålende forteller om mitt barnebarn: Å er du bare farmor ....Nå har jeg kun sønner så skjønner at dette spesielle vil jeg aldri få oppleve...... 

Mormor bor 5 min unna - vi bor 10 , så det har ikke noe med praktisk avstand å gjøre heller. Livet som bestemor ble noe helt annet enn jeg forestilte meg dessverre........

Anonymkode: fbbdb...7ed

Kandet være at mormor har lært sin datter å sette pris på henbe i lanct større grad enn du har gjort med din sønn? Eller at sønnen din overlater alt av organisering til partneren?

Min erfaring er at mange farmødre klander svigerdatter fordi mormor blir prioritert, men hopper bukk over det faktum at de har oppdratt en døgenikt som ikke tar sin del av ansvaret for kontakt med besteforeldre. Siden man oftest er nærmere sine egne foreldre enn svigerforeldre, blir det da skjevt.

Se deg i speilet og spør deg srlv om du ikke har skapt denne situasjonen selv for mange år siden, da du fremdeles hadde innflytelse på din sønn.

Anonymkode: 24e56...8b2

[Anonym bruker]

Jeg hadde et nært og godt forhold til min farmor, og det tror jeg i stor grad skyldes at min mor visste å sette pris på svigermoren sin - og omvendt. Farmor var ikke mormor til noen. 

Mine barn har dessverre ikke et nært forhold til sin farmor. Hun er opptatt med seg og sitt, og ikke minst med dem hun er mormor til. 

Anonymkode: d97fe...f57

[JanneD]

15 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Kandet være at mormor har lært sin datter å sette pris på henbe i lanct større grad enn du har gjort med din sønn? Eller at sønnen din overlater alt av organisering til partneren?

Min erfaring er at mange farmødre klander svigerdatter fordi mormor blir prioritert, men hopper bukk over det faktum at de har oppdratt en døgenikt som ikke tar sin del av ansvaret for kontakt med besteforeldre. Siden man oftest er nærmere sine egne foreldre enn svigerforeldre, blir det da skjevt.

Se deg i speilet og spør deg srlv om du ikke har skapt denne situasjonen selv for mange år siden, da du fremdeles hadde innflytelse på din sønn.

Anonymkode: 24e56...8b2

Nei det tror jeg ikke. Jeg har 2 sønner, var 18 når jeg fikk min første og jeg vil påstå at vi i dag er mor og sønn og bestevenner. Det er min eldste som har fått barn. Vi har alltid hatt veldig god kontakt, og vi jobber i samme firma og snakker derfor sammen daglig. Jeg har også et veldig godt forhold til min svigerdatter. Vi har alltid hatt god og mye kontakt. Slik jeg kjenner det nå hadde jeg faktisk ikke trodd jeg skulle mtp nettopp forholdet til mine sønner og deres samboere. Alle som sa til meg tidligere at jeg «bare» ville bli farmor vurderte jeg som tull og dårlige opplevelser hos dem, men må innrømme i dag at det ER forskjell på mormor og farmor. Min sønn (ingen av dem) er oppdratt til døgenikter, tvert imot! Men når det gjelder barn har nok min svigerdatter mye mer hun skulle ha sagt.  Jeg klandrer ikke min svigerdatter og håper ikke innlegget oppfattes slik, jeg bare konstaterer fakta dessverre. Tror nok heller i mitt tilfelle det er slik at mormor kanskje krever mer deltakelse - jeg har kanskje vært litt for redd for å tråkke noen på tærne eller trenge meg på......

[Anonym bruker]

For meg var det mormor. Hun var den beste i verden. De andre besteforeldrene mine døde samme år jeg ble født. Jeg vet at farmor gledet seg til at jeg ble født, gledet seg til å bli farmor.Hun strikket masse babytøy til meg, etc. Dessverre døde hun av kreft 3 måneder før jeg ble født. Men hun fikk glede seg over meg i magen. 

Anonymkode: f95c2...515

[TinaK 1990]

For mine barn er det farmor som er favoritten. De bare elsker henne!! Hun er 100% tilstede for barna når vi er sammen med henne.

[Anonym bruker]

Hos oss så er det slik at det er farmor som velger sine mormorbarn framfor våre barn. Det er i grunnen ganske dumt. Hun stiller opp et par-tre ganger i årer, mens hun har hatt sin datters barn veldig mye. Disse barna har også besteforeldre på den andre siden som stiller opp mye, mens mine foreldre er for gamle til å orke å ha dem på overnatting og sånt. Så her er det dumt på alle plan og for alle ‘involverte’. 

Anonymkode: a44e7...382

[JanneD]

14 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hos oss så er det slik at det er farmor som velger sine mormorbarn framfor våre barn. Det er i grunnen ganske dumt. Hun stiller opp et par-tre ganger i årer, mens hun har hatt sin datters barn veldig mye. Disse barna har også besteforeldre på den andre siden som stiller opp mye, mens mine foreldre er for gamle til å orke å ha dem på overnatting og sånt. Så her er det dumt på alle plan og for alle ‘involverte’. 

Anonymkode: a44e7...382

Det er jo bare trist ☹️ Hadde samme opplevelse selv med min farmor, hun hadde mye bedre kontakt med sine døtres barn. Utrolig trist at det er sånn for mange. Selv hadde jeg et supert forhold til min svingermor og mine barn like godt forhold til begge sider. Dessverre døde min svigermor altfor tidlig, men mine barn har gode minner om henne. 

[Anonym bruker]

Mine barn har best forhold til mormor. Det sto ikke på oss i starten. Vi besøkte farmor/farfar ofte, men vi så alt da at det var døtrene og deres barn som ble prioritert. Nå er det alle de andre som blir prioritert, også brorens barn.

Vi har en sønn som skal bli pappa nå, og ei datter som nylig flyttet ut. De har tatt kontakt med henne jevnlig, men nå har de sluttet fordi det gikk alltid ene veien. Hun ringer aldri meg om det ikke er noe spesielt heller, vet ikke når hun pratet sist med mannen. Hun prioriterer ikke våre merkedager. Yngstemann kjenner nesten ikke farmor. Farfar er død.

Nå skal jeg selv snart bli farmor, har et godt forhold til både sønn og svigerdatter. Håper jo på et godt forhold, og vil gjerne stille opp.

Anonymkode: afefe...0f1

[Anonym bruker]

💕 Farmor var verdens beste 💕 

Jeg lovet at mine barn skulle få like godt forhold til sin farmor som jeg hadde, og det har vi klart 🤩

Anonymkode: 32708...d4d

[Anonym bruker]

Våre barn har et nærere forhold til sin farmo enn sin mormor. Og det selv om mormor/morfar bor i samme by, mens farmor/farfar bor lengre unna.

Det skyldes at farmor er aktiv, finner på mye med barna hver gang de treffes og er veldig interesser og engasjert i deres liv. Mine foreldre er også involvert og engasjert, vi har mye med dem å gjøre også, men de klarer ikke like godt å skjønne hvilket nivå barna er på til enhver tid.

Anonymkode: 0ee87...937