Andre som kjenner seg igjen?

[*ønskegull*]

http://www.dagbladet.no/2014/05/27/kultur/debatt/debattinnlegg/kronikk/meninger/33536027/

 

En kronikk om ei som fikk hjelp for ufrivillig barnløshet på Rikshospitalet..

[klishe89]

Kjenner meg igjen..

 

Får bare veldig lite lyst å lese slike ting når jeg ser kommentarene under.....

[FrkKværner]

Kjenner meg igjen. Kjenner jeg blir rasende av enkelte kommentarer til innlegget. "Ingen menneskerett å få barn, vi burde ikke fått støtte, vi kan bare adoptere", hørt noe så idiotisk sagt. Hadde folk vist hvor vanskelig og tidkrevende en adopsjonsprosess er, hadde de kommentert annerledes. Høres ut på enkelte at det bare er å velge seg et barn, også reise å hente det. Folk som ikke står i vår situasjon uttaler seg om ting de ikke har greie på. Hadde folk sagt slike ting til meg, skulle de jammen meg fått høre.

 

Vi er tøffe jenter. Jeg beundrer oss alle som står oppi en slik tøff situasjon. Mange tunge stunder både fysisk og psykisk. Bivirkninger, smerter, oppturer og nedturer. Flott at noen tørr å skrive om det, sette ett ansikt på problemet til tross for at enkelte kunne spart seg med kommentarer. Uansett, vi vet hva vi snakker om. Vi vet at ting ikke er så enkelt og a4 som noen skal ha det til. Stå på alle sammen ♥

[*ønskegull*]

Ja, jeg leste kommentarene jeg også.. Folk tenker virkelig ikke over hva de skriver, og hvordan det blir lest av andre. Men vi vet hvordan det føles, og vi er ikke alene. Ingen skal heller få lov å fotelle meg at jeg ikke skal prøve mer. Det er veldig mange som får barn uten problem, og de lirer av seg "bare adoper! Eller la det være.." Men tar jo uendelig lang tid å adopere også. I tillegg til hele prosessen vi går gjennom innen den tid. Kanskje de kunne gått gjennom en adopsjonsutreding/venting før de får barnet sitt? Eller gå gjennom utredninger, håp og skuffelser som ligger i hele prøvekarusellen og ivf-behandling? 

[Tante_Esel]

huff. det er fælt at noen er så tankeløse hensynsløse og uvitende... det går nok oftest på det siste... De som har fulgt oss i prosessen, sier at de ikke har forstått hva vi gjennomgår.... og noen har til og med sagt det etter at de selv har hatt f.eks en s.a for så å bli gravid ved første pp..."jeg har ikke forstått hvor vanskelig det må være for deg". en enkel sak i mine øyne...

 

tenker med gru på alle årene vi har ventet, lengtet, blitt gravid, mistet, fått nytt håp, for så å bli skuffet igjen.... gråte seg i søvn, drømme, tanken om: vil jeg aldri bli gravid? man vil jo oppleve både en graviditet og morsrollen når man kjemper seg gjennom Ivf.... jeg ville bli mamma for enhver pris... men jeg ville også få oppleve at barnet vokste i magen min... så å evt adoptere satt langt inne....

 

og i tillegg alle spørsmåla og forventningene til andre rundt om når vi skal få barn.... det er virkelig ikke noen god situasjon å være i.... selv nå som jeg snart er mamma, så kjenner jeg godt på disse følelsene.... men jeg velger å tro at det har gjort meg til et bedre menneske, og at jeg kanskje ikke er like rett frem og tankeløs som visse mennesker har vært med meg.... jeg er uendelig glad for at jeg har holdt ut, og at vi nå snart skal få møte vårt lille egenproduserte mirakel <3

 

håper alle dere andre også får oppleve dette!!

 

Det er utrolig fint at det er fokus på barnløshet i media, og jeg håper det fortsetter! for bare ved å bli opplyst, kan andre folk starte å sette seg bittelitt inn i den vanskelige situasjonen... og til alle dere som har eller skal stille opp på intervjuer/media i fortiden/fremtiden: dere er jammen tøffe!!! og jeg er utrolig glad for at noen gjør det!

[Anonym bruker]

huff. det er fælt at noen er så tankeløse hensynsløse og uvitende... det går nok oftest på det siste... De som har fulgt oss i prosessen, sier at de ikke har forstått hva vi gjennomgår.... og noen har til og med sagt det etter at de selv har hatt f.eks en s.a for så å bli gravid ved første pp..."jeg har ikke forstått hvor vanskelig det må være for deg". en enkel sak i mine øyne...

 

tenker med gru på alle årene vi har ventet, lengtet, blitt gravid, mistet, fått nytt håp, for så å bli skuffet igjen.... gråte seg i søvn, drømme, tanken om: vil jeg aldri bli gravid? man vil jo oppleve både en graviditet og morsrollen når man kjemper seg gjennom Ivf.... jeg ville bli mamma for enhver pris... men jeg ville også få oppleve at barnet vokste i magen min... så å evt adoptere satt langt inne....

 

og i tillegg alle spørsmåla og forventningene til andre rundt om når vi skal få barn.... det er virkelig ikke noen god situasjon å være i.... selv nå som jeg snart er mamma, så kjenner jeg godt på disse følelsene.... men jeg velger å tro at det har gjort meg til et bedre menneske, og at jeg kanskje ikke er like rett frem og tankeløs som visse mennesker har vært med meg.... jeg er uendelig glad for at jeg har holdt ut, og at vi nå snart skal få møte vårt lille egenproduserte mirakel <3

 

håper alle dere andre også får oppleve dette!!

 

Det er utrolig fint at det er fokus på barnløshet i media, og jeg håper det fortsetter! for bare ved å bli opplyst, kan andre folk starte å sette seg bittelitt inn i den vanskelige situasjonen... og til alle dere som har eller skal stille opp på intervjuer/media i fortiden/fremtiden: dere er jammen tøffe!!! og jeg er utrolig glad for at noen gjør det!

Du måtte komme med stikker "egenprodusert"

 

Anonymous poster hash: bcb14...17f

[Småen100]

 

huff. det er fælt at noen er så tankeløse hensynsløse og uvitende... det går nok oftest på det siste... De som har fulgt oss i prosessen, sier at de ikke har forstått hva vi gjennomgår.... og noen har til og med sagt det etter at de selv har hatt f.eks en s.a for så å bli gravid ved første pp..."jeg har ikke forstått hvor vanskelig det må være for deg". en enkel sak i mine øyne...

 

tenker med gru på alle årene vi har ventet, lengtet, blitt gravid, mistet, fått nytt håp, for så å bli skuffet igjen.... gråte seg i søvn, drømme, tanken om: vil jeg aldri bli gravid? man vil jo oppleve både en graviditet og morsrollen når man kjemper seg gjennom Ivf.... jeg ville bli mamma for enhver pris... men jeg ville også få oppleve at barnet vokste i magen min... så å evt adoptere satt langt inne....

 

og i tillegg alle spørsmåla og forventningene til andre rundt om når vi skal få barn.... det er virkelig ikke noen god situasjon å være i.... selv nå som jeg snart er mamma, så kjenner jeg godt på disse følelsene.... men jeg velger å tro at det har gjort meg til et bedre menneske, og at jeg kanskje ikke er like rett frem og tankeløs som visse mennesker har vært med meg.... jeg er uendelig glad for at jeg har holdt ut, og at vi nå snart skal få møte vårt lille egenproduserte mirakel <3

 

håper alle dere andre også får oppleve dette!!

 

Det er utrolig fint at det er fokus på barnløshet i media, og jeg håper det fortsetter! for bare ved å bli opplyst, kan andre folk starte å sette seg bittelitt inn i den vanskelige situasjonen... og til alle dere som har eller skal stille opp på intervjuer/media i fortiden/fremtiden: dere er jammen tøffe!!! og jeg er utrolig glad for at noen gjør det!

Du måtte komme med stikker "egenprodusert"

 

Anonymous poster hash: bcb14...17f

Hun sikter naturligvis ikke til at resultatet er noe bedre ved at det er egenprodusert. En baby er en baby og det er akkurat det samme hvordan den ble til. Så er det selvfølgelig en del motstandere av IVF som i kommentarfeltet til artikkelen som tenker sånn.

 

Men det er klart at det beste (for mor) er å ha fått det til selv. Det er klart at tante esel er stolt av det etter sin historie med IVF og aborter og alt du kan tenke deg. Det må hun få lov til å være Jeg er gravid i uke 26 etter IVF nå og selv om jeg er ubeskrivelig lykkelig kommer jeg alltid til å føle en sårhet over at jeg ikke klarte det som det er meningen at vi kvinner skal klare; å bli gravide naturlig. Jeg har fortsatt venninner jeg ikke har fortalt til at det er IVF fordi jeg rett og slett ikke orker tanken på at de skal vite det om meg..

 

Men dette er altså følelser som påvirker min egen selvfølelse og har jo ingenting med babyen min å gjøre. Han er bare et lite mirakel han, som har overlevd i en skål og i et rør og inni et skap

 

Lykke til til alle dere!

Og med forestående fødsel til deg Tante Esel! Du gir alle her inne håp

[Tante_Esel]

 

Du måtte komme med stikker "egenprodusert"

 

Anonymous poster hash: bcb14...17f

 

 

Jeg skulle mye heller ha kunne "skryte av " at vi klarte det på første innsett enn å ha gått gjennom alt vi har, for så å klare det naturlig. For meg, er det babyen vår uansett om den er egenprodusert eller om den er blitt til på et laboratorium... det er mine og min manns gener, som smeltes sammen, og bare det i seg selv er helt fantastisk å tenke på! hadde vi klart det ved første IVF ville jeg sluppet unna MYE sorg og bekymringer...

Og at denne nå ble til naturlig, var bare rett og slett et mirakel, så det er et bevis på at mirakler kan skje.... jeg hadde nesten gitt helt opp håpet på å i det hele tatt kunne bli gravid, så jeg synes det er litt urettferdig at du kaller det for et "stikk" at denne ble egenprodusert...

 

 

[Tante_Esel]

 

 

huff. det er fælt at noen er så tankeløse hensynsløse og uvitende... det går nok oftest på det siste... De som har fulgt oss i prosessen, sier at de ikke har forstått hva vi gjennomgår.... og noen har til og med sagt det etter at de selv har hatt f.eks en s.a for så å bli gravid ved første pp..."jeg har ikke forstått hvor vanskelig det må være for deg". en enkel sak i mine øyne...

 

tenker med gru på alle årene vi har ventet, lengtet, blitt gravid, mistet, fått nytt håp, for så å bli skuffet igjen.... gråte seg i søvn, drømme, tanken om: vil jeg aldri bli gravid? man vil jo oppleve både en graviditet og morsrollen når man kjemper seg gjennom Ivf.... jeg ville bli mamma for enhver pris... men jeg ville også få oppleve at barnet vokste i magen min... så å evt adoptere satt langt inne....

 

og i tillegg alle spørsmåla og forventningene til andre rundt om når vi skal få barn.... det er virkelig ikke noen god situasjon å være i.... selv nå som jeg snart er mamma, så kjenner jeg godt på disse følelsene.... men jeg velger å tro at det har gjort meg til et bedre menneske, og at jeg kanskje ikke er like rett frem og tankeløs som visse mennesker har vært med meg.... jeg er uendelig glad for at jeg har holdt ut, og at vi nå snart skal få møte vårt lille egenproduserte mirakel <3

 

håper alle dere andre også får oppleve dette!!

 

Det er utrolig fint at det er fokus på barnløshet i media, og jeg håper det fortsetter! for bare ved å bli opplyst, kan andre folk starte å sette seg bittelitt inn i den vanskelige situasjonen... og til alle dere som har eller skal stille opp på intervjuer/media i fortiden/fremtiden: dere er jammen tøffe!!! og jeg er utrolig glad for at noen gjør det!

Du måtte komme med stikker "egenprodusert"

 

Anonymous poster hash: bcb14...17f

Hun sikter naturligvis ikke til at resultatet er noe bedre ved at det er egenprodusert. En baby er en baby og det er akkurat det samme hvordan den ble til. Så er det selvfølgelig en del motstandere av IVF som i kommentarfeltet til artikkelen som tenker sånn.

 

Men det er klart at det beste (for mor) er å ha fått det til selv. Det er klart at tante esel er stolt av det etter sin historie med IVF og aborter og alt du kan tenke deg. Det må hun få lov til å være Jeg er gravid i uke 26 etter IVF nå og selv om jeg er ubeskrivelig lykkelig kommer jeg alltid til å føle en sårhet over at jeg ikke klarte det som det er meningen at vi kvinner skal klare; å bli gravide naturlig. Jeg har fortsatt venninner jeg ikke har fortalt til at det er IVF fordi jeg rett og slett ikke orker tanken på at de skal vite det om meg..

 

Men dette er altså følelser som påvirker min egen selvfølelse og har jo ingenting med babyen min å gjøre. Han er bare et lite mirakel han, som har overlevd i en skål og i et rør og inni et skap

 

Lykke til til alle dere!

Og med forestående fødsel til deg Tante Esel! Du gir alle her inne håp

 

jeg synes du skal være stolt av at det er IVF jeg, tenk så sterke de egga og sædcellene er da! de overlevde jo og formerte seg utenfor kroppen, for så å vokse seg til helt friske fine barn inni magen!

Når det er sagt er det også mange som klarer det naturlig med neste baby hvis man ønsker fler.

 

Man er da ikke mindre kvinne selv om man har hatt IVF! sånn blir jeg provosert av! og det er faktisk ikke prosessen her som teller, men resultatet, og det kommer dere til å være så stolte av resten av livet! Tenk for en fin gave!! Før i tiden måtte man "få" et barn av en søster eller andre... og nå kan vi faktisk gå på et laboratorium, og få hjelp til å lage barn på naturlig vis med våre gener! jeg er i hvert fall overtakknemlig for all hjelp vi har fått, og for at jeg lever i år 2000

 

 

[Sarahsin]

Dte jeg synes er godt å høre er at det ikke bare er jeg som er møkk lei av å høre om alle fantastiske historier der man blir gravid etter å ha startet adopsjon eller prøverør prosessen.

Det er vondt å høre om det hele tiden og det er faktisk unntakene. Og i tillegg har man jo hatt det vondt ganske lenge når man kommer så langt uasnett, så er egentlig ingen trøst.

 

Og det samme gjelder at man skal slappe av så løser ting seg nok.

 

Vet folk prøver å være hyggelige og trøste, og at det er vanskelig å vite hva man skal si.

 

Men det er bare så ofte jeg får høre det og jeg takler det veldig dårlig. Kjenner jeg blir irritert, men sier ingenting. Det er utrolig slitsomt.

 

Beklager, liten utblåsing fra meg her

 

Sarah

Endret 30. mai 2014 av Sarahsin

[*ønskegull*]

 

huff. det er fælt at noen er så tankeløse hensynsløse og uvitende... det går nok oftest på det siste... De som har fulgt oss i prosessen, sier at de ikke har forstått hva vi gjennomgår.... og noen har til og med sagt det etter at de selv har hatt f.eks en s.a for så å bli gravid ved første pp..."jeg har ikke forstått hvor vanskelig det må være for deg". en enkel sak i mine øyne...

 

tenker med gru på alle årene vi har ventet, lengtet, blitt gravid, mistet, fått nytt håp, for så å bli skuffet igjen.... gråte seg i søvn, drømme, tanken om: vil jeg aldri bli gravid? man vil jo oppleve både en graviditet og morsrollen når man kjemper seg gjennom Ivf.... jeg ville bli mamma for enhver pris... men jeg ville også få oppleve at barnet vokste i magen min... så å evt adoptere satt langt inne....

 

og i tillegg alle spørsmåla og forventningene til andre rundt om når vi skal få barn.... det er virkelig ikke noen god situasjon å være i.... selv nå som jeg snart er mamma, så kjenner jeg godt på disse følelsene.... men jeg velger å tro at det har gjort meg til et bedre menneske, og at jeg kanskje ikke er like rett frem og tankeløs som visse mennesker har vært med meg.... jeg er uendelig glad for at jeg har holdt ut, og at vi nå snart skal få møte vårt lille egenproduserte mirakel <3

 

håper alle dere andre også får oppleve dette!!

 

Det er utrolig fint at det er fokus på barnløshet i media, og jeg håper det fortsetter! for bare ved å bli opplyst, kan andre folk starte å sette seg bittelitt inn i den vanskelige situasjonen... og til alle dere som har eller skal stille opp på intervjuer/media i fortiden/fremtiden: dere er jammen tøffe!!! og jeg er utrolig glad for at noen gjør det!

Du måtte komme med stikker "egenprodusert"

 

Anonymous poster hash: bcb14...17f

 

Jeg vet Tanten ikke mente det på den måten. Jeg husker en gang vi klarte det på egenhånd en gang og måtte avbryte sprayingen. Jeg skrev om det på forumet, men det var jo en ekstremt stor overraskelse. Det betydde ingenting for meg om det var egenprodusert eller via ivf: Det viktigste må jo være at en ble gravid. 

Det kan heller være en inspirasjon til andre at noen i ivf-karusellen plutselig blir gravide "hjemme". Det må jo bety at mirakler skjer, og hvis noen lykkes så kan jo også vi lykkes i fremtiden  

Endret 30. mai 2014 av *ønskegull*

[*ønskegull*]

Dte jeg synes er godt å høre er at det ikke bare er jeg som er møkk lei av å høre om alle fantastiske historier der man blir gravid etter å ha startet adopsjon eller prøverør prosessen.

Det er vondt å høre om det hele tiden og det er faktisk unntakene. Og i tillegg har man jo hatt det vondt ganske lenge når man kommer så langt uasnett, så er egentlig ingen trøst.

 

Og det samme gjelder at man skal slappe av så løser ting seg nok.

 

Vet folk prøver å være hyggelige og trøste, og at det er vanskelig å vite hva man skal si.

 

Men det er bare så ofte jeg får høre det og jeg takler det veldig dårlig. Kjenner jeg blir irritert, men sier ingenting. Det er utrolig slitsomt.

 

Beklager, liten utblåsing fra meg her

 

Sarah

Jeg takler det kjempedårlig dersom noen sier "slapp av, dere blir gravide", "ikke tenk på det", "reis bort og fokuser på noe annet" osv osv. At de gjør det fordi de skal trøste/oppmuntre betyr ingenting for meg. De vet ikke hva jeg går gjennom, og ingenting de sier vil endre på det.

Men jeg kan fortsatt glede meg over andre som blir gravide. Jeg vet jo hvor glade de er, og hvor mye det er ønsket. Det jeg har virkelig problemer med er dersom noen som absolutt ikke bør/vil få (flere) blir gravide OG klager til meg om det. Eller klager fordi de er gravide med tvillinger. Det takler jeg ganske dårlig. Og de som klager etter tre måneder med prøving... Da har jeg lyst å si "Prøv med 5 år dere...". Men jeg kan jo ikke det heller. 

[Tante_Esel]

jeg har aldri klart å holde kjeft når noen har sagt "bare slapp av, så skjer det"... eller "det skjer når man minst venter det"... så tror nok noen har fått seg litt bakoversveis av reaksjonen min.... jeg har ikke slappa av noen av gangene jeg har blitt gravid.... graviditetsfokuset har vært der like fullt og helt uansett. så nå som det gikk naturlig er jeg fortsatt litt irritert på folk som sier: "ja, da slappa du vel godt av nå da".... jeg svarer alltid: nei, vet du hva, jeg var kjempe utålmodig, og engstelig, fordi vi skulle ha nytt forsøk- og det forrige egguttaket var et rent helvete, som endte med KUN et egg, så jeg fikk ingen på frys heller....

 

jeg mener ikke å gni inn at vi har klart det, men jeg føler meg faktisk som en del av dette forumet på tross av at vi har klart det. Fordi det er så mange følelser som går gjennom kroppen i alle årene som prøver, at man ikke kan legge det til side, selv om man er gravid! så i mitt hode er det litt sånn "en gang barnløs- alltid barnløs"... i hvert fall med hvordan man takler det...

[Optatium]

Hver gang noen velmenende har fortalt om alle de kjenner som ble mirakuløst gravide på egen hånd, har jeg ikke kunnet for annet enn P nevne at engelen gabriel må ta seg en tur hit. Mannen har ingen levende sædceller, og jeg har fjernet begge egglederne. Da blir det ikke unge åkke som!

Vår spire som nå er 18 uker er svært etterlengtet og ønsket, og like mye vår som om han/hun var genetisk vår og produsert hjemme.

Jeg syns alle vi som har prøv denne prosessen skal være stolte, vi skal ikke høre på sneversynte og selvopptatte mennesker som ikke har gått et steg i våre sko, og vi skal prise oss lykkelige over at staten Norge hjelper oss :-)

Det hadde nemlig ikke blitt noen barn ellers, for 250.000 til adopsjon har ikke vi mulighet til dessverre..

[Anonym bruker]

Dte jeg synes er godt å høre er at det ikke bare er jeg som er møkk lei av å høre om alle fantastiske historier der man blir gravid etter å ha startet adopsjon eller prøverør prosessen.

Det er vondt å høre om det hele tiden og det er faktisk unntakene. Og i tillegg har man jo hatt det vondt ganske lenge når man kommer så langt uasnett, så er egentlig ingen trøst.

 

Og det samme gjelder at man skal slappe av så løser ting seg nok.

 

Vet folk prøver å være hyggelige og trøste, og at det er vanskelig å vite hva man skal si.

 

Men det er bare så ofte jeg får høre det og jeg takler det veldig dårlig. Kjenner jeg blir irritert, men sier ingenting. Det er utrolig slitsomt.

 

Beklager, liten utblåsing fra meg her

 

Sarah

Som jeg skulle ha skrevet det selv!! Er drit lei alle "solskinnshistorier"

En annen ting jeg også reagerer på er at når noen endelig er blitt gravide kommer kommentarene: "håper det iikke er kjemisk, håper spiren klamrer seg fast i 9mnd osv" hva skal disse kommentarene bety!?!?

Man er vel nok bekymret om ikke andre skal så tvil om dette vil gå bra eller ikke!

 

Tøft av deg Sarah og ikke være anonym (er ikke like tøff selve som du ser)

 

Anonymous poster hash: 91fc9...51c

[*ønskegull*]

De kommentarene betyr at de håper det går bra. Og det gjør en jo. Det er godt ment. På sammen måte som en slektning sier jeg må gi opp og heller adoptere.. Det er godt ment. Men det tolkes ikke på den måten  

[Anonym bruker]

Forstår da vel at det er godt ment, men hva er vitsen med slike kommentare?

Kan forstå at folk utenifra som ikke vet hvordan det er med ivf o.l kan komme med slike kommentarer, men har null forståelse for at andre barnløse kommer med slike uttalelser.

 

 

Anonymous poster hash: 91fc9...51c

[Tante_Esel]

nå er vi tydeligvis veldig forskjellige,  for meg har støtten fra de som har lykkes, og solskinnshistoriene faktisk gitt meg større håp i tunge tider... og det å vite at de som har vært gjennom det samme som meg, også har heiet og håpet på mine vegne har gjort meg ydmyk...

 

men for all del jeg skjønner at ikke alle kan være like, og jeg vet at det er noen som er som meg her inne også. Liker du det ikke, så slutt å les komentarene mine .

[Anonym bruker]

Tusen takk til alle dere som deler personlige erfaringer. Hva skal vi ellers med dette forumet om man ikke kan dele sine egne historier, de kan være nyttige for andre. Jeg finner trøst i disse historiene, jeg har lært mye som har Vært kjempe nyttig for mine egne forsøk. historiene har hjulpet meg med å holde motet oppe, ha troen på at vi engang lykkes. Jeg kan ikke snakke med andre som ikke står i samme situasjon, men her inne føler jeg meg hjemme og forstått. Godt å høre at slitere blir gravide. Jeg vet folk er forskjellige, noen har kanskje hatt så mange forsøk at de har mistet motet helt. Kan det være derfor dere er så motstandere av lykkelige historier? Uansett, forumet er til for å dele å de fleste av oss liker det.

 

Måtte ingen ta disse kommentarene til seg, fortsett å del!!

 

Anonymous poster hash: 7f468...fa5

[*ønskegull*]

 

Forstår da vel at det er godt ment, men hva er vitsen med slike kommentare?

Kan forstå at folk utenifra som ikke vet hvordan det er med ivf o.l kan komme med slike kommentarer, men har null forståelse for at andre barnløse kommer med slike uttalelser.

 

 

 

Anonymous poster hash: 91fc9...51c

 

Du spurte hva kommentarene skulle bety, og jeg svarte det jeg trodde de skulle bety. Hva er vitsen? Vitsen er sikkert at de ønsker å berolige deg, og gi deg håp om at dere skal lykkes. 

 

Jeg har vært gravid og mistet syv ganger (med og uten ivf..), og har fått kommentarer fra andre flere ganger. Med håp om at det denne gangen skal gå bra. Frustrerende? Ja. Men jeg vet jo de mener godt. Det er bare min ubeskrivelig sterke bekymring som ligger hos meg som er problemet, ikke andres velmente ord. Bekymringen min er sterk pga. erfaringen og forhistorien. Andres ord er ment for å hjelpe, men gjør de ikke det så ikke les eller hør på de  

[Sarahsin]

Hei!

 

Om det er min kommentar som har skapt frustrasjon her så føler jeg at jeg må forklare.

 

Jeg er absolutt ikke lei av å høre at folk lykkes, ingenting bedre enn det. Blir både glad på andres vegne og kjenner at jeg får håp på våre vegne (min og mannen min)

 

Men det jeg synes er utrolig slitsomt er når jeg trenger å snakke med venner eller familie om dette så får jeg bare høre at alt ordner seg og at jeg ikke skal være lei meg eller utålmodig ettersom mange klarer det selv etter mange år. Noen ganger vil man bare at folk er der og støtter og lytter. Feks bare slapp av så løser det seg, det er en umulig oppgave å gi meg og jeg tror heller ikke det er så enkelt. Tror når noen kommer til deg og snakker om noe som er vanskelig er det viktig å ikke forenkle det for mye uten å vite fakta. Det har vært gjort mange undersøkelser som også viser at stress ikke har så stor virkning som man trodde tidligere.

 

Men for all del, jeg blir ikke sint eller noe. SOm jeg skrev er det til og med sjeldent jeg sier noe når jeg får slike kommentarer. For jeg vet at det er mennesker som ønsker meg alt godt og gjør sitt beste for å gi meg positiv oppmuntring. 

 

Synes det skal være lov å få blåse ut litt her og at man har forståelse for at man er forskjellige uten at man blir dømt til å ikke ha forståelse for hvorfor folk sier det de gjør, for det skjønner jeg godt. Kunne sikkert sagt det samme selv om jeg ikke hadde opplevd det jeg har (ikke det at det er så mye egentlig) 

Vet veldig godt at folk som er glad i oss vil desperat si noe som gir oss håp, og selvom det er irriterende så setter jeg selvfølgelig pris på at de prøver og ikke gir opp

[mammadrøm]

Jeg synes det er hyggelig å høre om andre som har vært i samme situasjon som lykkes. Det gir håp om at vi også kan lykkes en dag:-)

 

Det jeg synes er frustrerende er "utenforstående" som ber meg slappe av, så blir jeg nok gravid... Det er så utrolig irriterende og også sårende.. Prøv selv å slappe av etter 3 år som ufrivillig barnløs, utallige undersøkelser, masse medisiner, uttak, innsett, fryseforsøk og operasjon etter exu... Det er ikke rart at verden dreier seg om forsøkene og at drømmen om barn står i tankene store deler av døgnet.

Historiene om folk som står i adopsjonskø og plutselig blir gravide får man også ofte høre, men sannheten er at det er svært få som skal adoptere som plutselig blir gravide. Hadde det vært så enkelt, kunne jo det bli den nye behandlingen av ufrivillig barnløse. Nå setter vi deg i adopsjonskø, så tenker jeg det ordner seg;-)

 

Man skal ha respekt for at det er tøft å være ufrivillig barnløs, og vi reagerer alle ulikt. Det som er sårende for meg trenger ikke å være det for deg.

[lillespire2]

Det er fint at noen står frem i avisa og forteller om hva ufrivillig barnløshet (og ivf-prosessen) gjør med en. Men hvorfor er det alltid kvinner som til slutt lykkes som står frem? Jeg tenker at det er fordi de aller fleste faktisk lykkes. Og at den lille andelen som ikke lykkes, vil se fremover og ikke ønsker å ha et slik fokus(?). For å være ufrivillig barnløs er fortsatt forbundet med tabu (noe jeg selv føler på).

 

For min del er det fint å lese om "slitere" som lykkes. Det viser at det nytter med ivf. At prosessen er verdt det fordi det mest sannsynlig blir en baby til slutt.

 

Stå på, tøffe damer!

Endret 2. juni 2014 av Optimist78