Skal vi tørre å prøve igjen?

[Anonym bruker]

Forrige graviditet var ivf-forsøk som klaffet på første. Vi fikk ut mange egg, 7 befruktet, ett satt inn og 6 på frys. Så vi har 6 "søsken" som venter på oss.

Vi har alltid snakket om at vi ønsker minst to, kanskje tre barn. Graviditeten min ble rimelig heftig, inn og ut av sjukehuset, ble nektet hjemreise fra ferie, og mot slutten så sto det om livet til både meg og barnet om barnet bestemte seg for å komme brått og uten at vi kom oss til legen i tide. Vi har nå verdens skjønneste lille skapning her hos oss. En liten solstråle og superhelt, som kom til verden i høyt tempo så altfor tidlig. Selve fødselen og ukene etter gikk heller ikke på skinner, jeg mistet mye blod og lå på operasjonsbordet i nesten to timer, i stedet for de 12min de trodde det skulle ta. Babyen vår kjempet som en helt for livet i ukesvis, og vi opplevde at et vennepar mistet sin lille engel i kuvøsen ved siden av oss.

 

Vi er nå veldig i tenkeboksen. Vi vil gjerne at barnet vårt skal få søsken, men jeg aner ikke om jeg tørr prøve igjen. Sykehuset sier at oddsene for at vi skal oppleve det samme, eller i nærheten av det samme, er veldig små. Det hadde vært kjekt å få være gravid et helt svangerskap, og på en "normal" måte, gitt at vi blir gravide igjen. Samtidig så tror jeg ikke jeg vil klare, ikke mannen min heller for den saks skyld, å slappe skikkelig av før babyen er ute, frisk og rask. Skal vi orke å gå gjennom 9mnd på "pinebenken"(om vi er så heldige å bli gravid igjen)? Er det rettferdig mot babyen vi allerede har? Kommer forholdet vårt til å tåle en slik mulig påkjenning? Hva om vi skulle få samme beskjed på ultralyden som vi fikk forrige gang, hva da? 

Synes dette er så utrolig vanskelig, bruker mye tid og energi på det kjenner jeg.

Skal vi i gang med søskenforsøk så må det skje nå merker jeg. Er redd for at om det går for lang tid, så kommer jeg ikke til å tørre/orke å gå gjennom denne berg og dalbanen en gang til.

 

Blir jeg gravid, hva gjør jeg da? Sist var jeg i svangerskapspermisjon etter noen mnd, da de fant ut at de ikke klarte å finne noe alternativt til meg likevel. Hva denne gang? Tipper de vil klare å finne noe alternativt til meg denne gangen(håper det) men jeg aner jo ikke om jeg vil være mentalt i stand til det, eller om det er lurt. Tror kanskje vi må ta en laaaaaang runde med sykehuset/fastlegen/helsestasjonen.

Tar gjerne i mot innspill fra dere fine damer og

Anonymous poster hash: e67fb...a13

Anonymous poster hash: e67fb...a13

[Tellefanten]

Hei

Hadde også et meget komplisert første svangerskap, med lange sykehusopphold og prematur baby. Skjønner godt at du gruer deg og er redd. Vi valgte å gå for søsken. Det andre svangerskapet mitt var en prøvelse. Jeg var konstant bekymret. Fikk veldig god oppfølging for å roe nervene mine og var sykemeldt hele svangerskapet. Det gikk helt fint, uten noen komplikasjoner i det hele tatt. Nå er jeg gravid igjen og kjenner bekymringene komme sigende. Håper jeg får like god oppfølging denne gang, selv om det gikk fint sist.

 

Dette er noe dere må bli enige om sammen. Det er jo bra at de sier at sjansen for at det gjentar seg er liten, men man klarer selvfølgelig ikke å styre sine egne tanker og følelser.

Dette med permisjon kan jeg ikke svare på, siden jeg ikke vet hva slag rettigheter du har opparbeidet deg. Jeg fikk pleie penger mens barnet lå på sykehus og begynte ikke på permisjonen min før barnet ble utskrevet.

 

Snakk med legen di om oppfølging og oppfølging fra gyn på sykehuset slik at du får ul ved hver kontroll.

Lykken til med valget.

[Anonym bruker]

Kan jeg spørre hvem du fikk oppfølging fra?

Det blir plutselig ikke søskenforsøk, for ut av det blå er vi blitt gravid på egenhånd. Noe vi har vært innstilt på, i noen år, at vi ikkr kunne bli.

Anonymous poster hash: e67fb...a13

[Tellefanten]

Fikk oppfølging fra gynekologen min ved lokal sykehus. Samme som har fulgt meg gjennom hele prosessen, fra utredning til assistert befruktning og gjennom begge svangerskapene. Skal følge meg opp denne gangen også, han er super!

 

Gratulerer med graviditeten, det må ha vært litt av et sjokk. Som sagt, snakk med legen din om oppfølging gjennom sykehus. Det får du siden du har et komplisert svangerskap bak deg.