Gå til innhold

uff er ikke helt meg selv i svangerskapet og kragler stadig med mannen ;(


Anbefalte innlegg

uff er ikke meg selv i sangerskapet… hormonell og ikke like tolmodig ;( svelger ingen ting og smeller tilbake hvis han kommer med noe.. før kunne jeg være den som roet oss .. men ikke nå.. vi har en to åring og føler alt bare faller helt sammen.. han har vansker for å forstå og ta hensyn . jeg er 100 % sykemeldt og må ta det med ro det hjelper jo ikke på sinnsroen å gå hjemme å ikke kunne være produktiv og til nytte på jobb…. holder på å bli gæren.. i dag har vi kranglet over filleting og nå har han ikke snakket tl meg på 4 timer ;( blæææææææææ

Fortsetter under...

Kjenner igjen følelsen! Det har heldigvis roet seg litt nå i andre trimester, men lunta er fortsatt mye kortere enn før. I natt hadde jeg tilogmed mareritt om hvor klikkers jeg var!

Drømte at vi flyttet inn i nytt hus, og at det var fullt av snø(!), og jeg ble lyn forbanna fordi han ikke lot meg fjerne snøen selv... Da jeg våknet fikk jeg helt angst for å ende opp med å være sånn som det i svangerskapet...

 

Mitt råd er å snakke med både mann og barn. Forklar det til lillemann med så enkle ord som mulig, at mamma ikke orker så mye akkurat nå, og kan bli litt sinna innimellom, fordi damer kan bli litt rare når de lager baby.

Gjør det litt morsomt, slik at han ikke føler det er en farlig ting. :)

Og vær ydmyk med mannen. Jeg gråt til min kjære mer enn en gang, fordi jeg var så frustrert over at jeg ikke følte meg som meg selv, og følte at jeg var så vanskelig. Da fikk jeg både trøst, kos, og forsikringer om at det var helt greit, og han skjønte at det faktisk gikk innpå meg at jeg skulle være så hissig, når jeg egentlig ikke ville det.

 

Klem til deg, det blir bedre!!

Har du forresten noen nære venninner du kan invitere på besøk? Noen som ikke forventer full oppvartning.

Så slipper du å komme deg ut, samtidig som du får sett folk. Man blir seriøst gærn av å bare gå hjemme, og da hjelper det mye med noen gode venninner som forstår og kanskje kan få man til å le og kose seg noen timer. Balsam for både kroppen og humøret. :)

Kjenner meg selv godt igjen der! I dag ba jeg han flytte ut, fordi han hadde satt et hjørnebord ved enden av den ene sofaen (og det var det ikke plass til mener jeg...). Skal lite til før jeg kjenner jeg blir varm i topplokket assa!! Hehe! I går fikk han kjeft fordi han ikke helte oppi saft til meg også, han helte jo strengt talt bare oppi til seg selv! :). Uff, stakkars disse mannfolka! Men noe får de tåle, vi går tross alt rundt mens kroppen jobber hardt i å formere en baby her ;). Han burde svelge fler kameler enn oss! Hehe :)

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...