Fått innkalling til barnevernet? Hjelp!

[Anonym bruker]

 

 

 

Jeg ble innkalt til møte hos barnevernet uten min samboer. Da hadde vår 3 år gamle sønn sagt i bhg at "pappa slår mamma", noe som ikke er sant, har aldri skjedd. Liten gutt med livlig fantasi som dessverre ble trodd av pedleder i bhg. Saken ble selvsagt henlagt, men førtst etter 3 mndr - bv har prosedyrer de må følge.

 

Anonymous poster hash: 528b6...f1b

 

Desverre ble trodd? Mener du at hun ikke skulle tatt han alvorlig, tenk om det hadde vært sant

 

Anonymous poster hash: 0065d...14d

 

Ja, jeg sier dessverre, fordi livet mitt ble ødelagt den dagen jeg fikk tlf fra barnevernet. Jeg ble dypt deprimert og er fortsatt rystet og lei meg over at noen trodde noe slikt om meg. Jeg er en god mor, og følte meg trygg på at de ansatte i bhg også anså meg for nettopp det. Min samboer er en rolig og avbalansert mann, og vi hadde et tett og godt samarbeid med bhg helt fram til den dagen vi fikk tlf fra bv - som lyn fra klar himmel.

 

I dag, 3 år senere, klarer jeg en sjelden gang å ha en hel dag uten å pine meg selv med tanker fra den gangen vi ble meldt til bv. Jeg har blitt paranoid - hvis barna våre blir sendt på skolen uten regnjakke og det begynner å regne blir jeg redd og lei meg, frykter at noen skal synes jeg er en dårlig mor og melde meg til bv igjen. I tillegg er det en belastning for meg å konstant holde dette hemmelig for venner og familie, spesielt den første tiden da jeg bare lå hjemme og gråt. Jeg er selv pedagog og er opplært i hvordan man skal takle mistanker om vold i hjemmet, og med den informasjonen jeg har om min egen sak synes jeg pedleder overreagerte kraftig. I tillegg serverte hun bv løgner da det viste seg at bekymringsmeldingen hennes kom til å bli henlagt, nærmest for ikke å tape ansikt. Ja, man skal ta barna alvorlig og være våken for deres hjemmeomgivelser, men skal heller ikke melde over en lav sko.

 

Anonymous poster hash: 528b6...f1b

 

 

Men du har jo faktisk problemer. Hadde du vært sterk og oppegående hadde du bearbeidet dette og gått videre. 

 

Anonymous poster hash: 5da50...88b

[overlord]

 

 

 

Jeg ble innkalt til møte hos barnevernet uten min samboer. Da hadde vår 3 år gamle sønn sagt i bhg at "pappa slår mamma", noe som ikke er sant, har aldri skjedd. Liten gutt med livlig fantasi som dessverre ble trodd av pedleder i bhg. Saken ble selvsagt henlagt, men førtst etter 3 mndr - bv har prosedyrer de må følge.

 

Anonymous poster hash: 528b6...f1b

 

Desverre ble trodd? Mener du at hun ikke skulle tatt han alvorlig, tenk om det hadde vært sant

 

Anonymous poster hash: 0065d...14d

 

Ja, jeg sier dessverre, fordi livet mitt ble ødelagt den dagen jeg fikk tlf fra barnevernet. Jeg ble dypt deprimert og er fortsatt rystet og lei meg over at noen trodde noe slikt om meg. Jeg er en god mor, og følte meg trygg på at de ansatte i bhg også anså meg for nettopp det. Min samboer er en rolig og avbalansert mann, og vi hadde et tett og godt samarbeid med bhg helt fram til den dagen vi fikk tlf fra bv - som lyn fra klar himmel.

 

I dag, 3 år senere, klarer jeg en sjelden gang å ha en hel dag uten å pine meg selv med tanker fra den gangen vi ble meldt til bv. Jeg har blitt paranoid - hvis barna våre blir sendt på skolen uten regnjakke og det begynner å regne blir jeg redd og lei meg, frykter at noen skal synes jeg er en dårlig mor og melde meg til bv igjen. I tillegg er det en belastning for meg å konstant holde dette hemmelig for venner og familie, spesielt den første tiden da jeg bare lå hjemme og gråt. Jeg er selv pedagog og er opplært i hvordan man skal takle mistanker om vold i hjemmet, og med den informasjonen jeg har om min egen sak synes jeg pedleder overreagerte kraftig. I tillegg serverte hun bv løgner da det viste seg at bekymringsmeldingen hennes kom til å bli henlagt, nærmest for ikke å tape ansikt. Ja, man skal ta barna alvorlig og være våken for deres hjemmeomgivelser, men skal heller ikke melde over en lav sko.

 

Anonymous poster hash: 528b6...f1b

 

 

Skjønner du ikke at dine reaksjoner ikke er normale? De fleste opplever noe vondt og leit i livet, uten å bli paranoid av den grunn.

[Anonym bruker]

 

 

 

Jeg ble innkalt til møte hos barnevernet uten min samboer. Da hadde vår 3 år gamle sønn sagt i bhg at "pappa slår mamma", noe som ikke er sant, har aldri skjedd. Liten gutt med livlig fantasi som dessverre ble trodd av pedleder i bhg. Saken ble selvsagt henlagt, men førtst etter 3 mndr - bv har prosedyrer de må følge.Anonymous poster hash: 528b6...f1b

 

Desverre ble trodd? Mener du at hun ikke skulle tatt han alvorlig, tenk om det hadde vært santAnonymous poster hash: 0065d...14d

Ja, jeg sier dessverre, fordi livet mitt ble ødelagt den dagen jeg fikk tlf fra barnevernet. Jeg ble dypt deprimert og er fortsatt rystet og lei meg over at noen trodde noe slikt om meg. Jeg er en god mor, og følte meg trygg på at de ansatte i bhg også anså meg for nettopp det. Min samboer er en rolig og avbalansert mann, og vi hadde et tett og godt samarbeid med bhg helt fram til den dagen vi fikk tlf fra bv - som lyn fra klar himmel. I dag, 3 år senere, klarer jeg en sjelden gang å ha en hel dag uten å pine meg selv med tanker fra den gangen vi ble meldt til bv. Jeg har blitt paranoid - hvis barna våre blir sendt på skolen uten regnjakke og det begynner å regne blir jeg redd og lei meg, frykter at noen skal synes jeg er en dårlig mor og melde meg til bv igjen. I tillegg er det en belastning for meg å konstant holde dette hemmelig for venner og familie, spesielt den første tiden da jeg bare lå hjemme og gråt. Jeg er selv pedagog og er opplært i hvordan man skal takle mistanker om vold i hjemmet, og med den informasjonen jeg har om min egen sak synes jeg pedleder overreagerte kraftig. I tillegg serverte hun bv løgner da det viste seg at bekymringsmeldingen hennes kom til å bli henlagt, nærmest for ikke å tape ansikt. Ja, man skal ta barna alvorlig og være våken for deres hjemmeomgivelser, men skal heller ikke melde over en lav sko.Anonymous poster hash: 528b6...f1b

 Men du har jo faktisk problemer. Hadde du vært sterk og oppegående hadde du bearbeidet dette og gått videre.  Anonymous poster hash: 5da50...88b

Det er alltid like forstemmende når noen som ikke har opplevd det som andre har av skal fortelle hvordan disse skal bearbeide ting. Du høres bare ignorant og kjip ut.

 

Anonymous poster hash: 307fc...4cc

[Anonym bruker]

 

 

 

Jeg ble innkalt til møte hos barnevernet uten min samboer. Da hadde vår 3 år gamle sønn sagt i bhg at "pappa slår mamma", noe som ikke er sant, har aldri skjedd. Liten gutt med livlig fantasi som dessverre ble trodd av pedleder i bhg. Saken ble selvsagt henlagt, men førtst etter 3 mndr - bv har prosedyrer de må følge.

Anonymous poster hash: 528b6...f1b

 

Desverre ble trodd? Mener du at hun ikke skulle tatt han alvorlig, tenk om det hadde vært sant

Anonymous poster hash: 0065d...14d

Ja, jeg sier dessverre, fordi livet mitt ble ødelagt den dagen jeg fikk tlf fra barnevernet. Jeg ble dypt deprimert og er fortsatt rystet og lei meg over at noen trodde noe slikt om meg. Jeg er en god mor, og følte meg trygg på at de ansatte i bhg også anså meg for nettopp det. Min samboer er en rolig og avbalansert mann, og vi hadde et tett og godt samarbeid med bhg helt fram til den dagen vi fikk tlf fra bv - som lyn fra klar himmel.

 

I dag, 3 år senere, klarer jeg en sjelden gang å ha en hel dag uten å pine meg selv med tanker fra den gangen vi ble meldt til bv. Jeg har blitt paranoid - hvis barna våre blir sendt på skolen uten regnjakke og det begynner å regne blir jeg redd og lei meg, frykter at noen skal synes jeg er en dårlig mor og melde meg til bv igjen. I tillegg er det en belastning for meg å konstant holde dette hemmelig for venner og familie, spesielt den første tiden da jeg bare lå hjemme og gråt. Jeg er selv pedagog og er opplært i hvordan man skal takle mistanker om vold i hjemmet, og med den informasjonen jeg har om min egen sak synes jeg pedleder overreagerte kraftig. I tillegg serverte hun bv løgner da det viste seg at bekymringsmeldingen hennes kom til å bli henlagt, nærmest for ikke å tape ansikt. Ja, man skal ta barna alvorlig og være våken for deres hjemmeomgivelser, men skal heller ikke melde over en lav sko.

Anonymous poster hash: 528b6...f1b

 

Skjønner du ikke at dine reaksjoner ikke er normale? De fleste opplever noe vondt og leit i livet, uten å bli paranoid av den grunn.

Men tipper at du ikke har vært i denne damens sko? Og da har du heller ikke rett til å uttale deg.

 

Anonymous poster hash: 307fc...4cc

[Anonym bruker]

Hi, dette er ikke direkte en setning til deg... men, det er jo litt rart at 99% av de som blir meldt til barnevernet hevder at det ikke er noen grunn for å bli meldt? 

SÅ nettopp en video på facebook, der BV hentet en baby. Det så jo grusomt ut, moren skrek og det var dramatisk... Denne personen får enorm "støtte og sympati" fra venner og bekjente OG ukjente! Det irriterer vettet av meg, for DE vet ikke hvorfor BV hentet babyen! BV hentet ikke bare ut barn fra hjem som er gode og omsorgsfulle... er folk virkelig så BLEKTE???

Anonymous poster hash: 03fe2...6e6

[overlord]

Må man ha mistet et barn for å ha rett til å uttale at det må være fælt å miste et barn? Må man ha selv ha blitt oppsagt for å forstå hvordan det er å bli oppsagt?

 

Jeg hadde selvsagt syns det var en kjip opplevelse dersom noen hadde sendt en bekymringsmelding vedr. barna mine, men om jeg hadde alt mitt på det rene kan jeg med sikkerhet si at jeg ikke ville ha "ligget hjemme og grått og fortsatt tenkt på dette hver dag etter 3(!) år.

[Snuppelupp1988]

Neida tar meg ikke nær av den

 

Har ingen ting å skjule og vi har et godt samarbeid med barnehage og helsevesen pga sykdom hos gutten. Ber bv om innsyn er det ikke noe problem

 

Trur nok det meldes over lav sko noen ganger, men er vel de foreldrene som skriker høyest som ikke ser sinne feil.

 

Med tanke på videoen. Denne moren tenker ikke på barnet sitt beste. Moren kunne la det skje på en rolig måte, men valgte heller å være veldig ustabil. Hun viste de kom og da gjør man som mor sitt beste av barnet får et rolig farvel.

 

Vil ikke dømme, men sånn jeg ville løst det.

 

 

 

Hi

[Anonym bruker]

Hei

 

Pratet med ei hyggelig bareverns kurator. Fikk ikke opplyst noe om saken siden hun ikke hadde mappen tilgjengelig og hun ikke husket spesifikk hva det dreide seg om. Positivt eller negativt?

 

Beklaget for forrige møte og mangel på brev. Så blir det møte om noen dager.

 

Satt igjen med en følelse at dette ikke er noe alvorlig

Og dette godtok du? Selvfølgelig er mappen tilgjengelig, for regner med du ringte til selve bv tjenesten og ikke mobilen til denne bv ansatte?

 

Mappen ligger jo på bv kontoret. Tror nok hun sa dette for å se reaksjonen og høre forklaringen du har når hun kommer med anklage mot dere på møtet.

 

Anonymous poster hash: cc936...7c2

[Snuppelupp1988]

 

Hei

 

Pratet med ei hyggelig bareverns kurator. Fikk ikke opplyst noe om saken siden hun ikke hadde mappen tilgjengelig og hun ikke husket spesifikk hva det dreide seg om. Positivt eller negativt?

 

Beklaget for forrige møte og mangel på brev. Så blir det møte om noen dager.

 

Satt igjen med en følelse at dette ikke er noe alvorlig

Og dette godtok du? Selvfølgelig er mappen tilgjengelig, for regner med du ringte til selve bv tjenesten og ikke mobilen til denne bv ansatte?

 

Mappen ligger jo på bv kontoret. Tror nok hun sa dette for å se reaksjonen og høre forklaringen du har når hun kommer med anklage mot dere på møtet.

 

Anonymous poster hash: cc936...7c2

Har desverre ingen erfaring med dette. Hun forklarte hun hadde flere andre saker til på noen andre og hun husket ikke hva saken vår gjaldt. Hadde den ikke tilgjengelig der og da.

 

Men hun jugde altså? Var en rolig og avslappet samtale.

 

Får ta det som det kommer Stresser ikke med dette. Derfor jeg ikke krevde å vite grunnen heller.

 

Hi

[Anonym bruker]

 

 

 

Jeg ble innkalt til møte hos barnevernet uten min samboer. Da hadde vår 3 år gamle sønn sagt i bhg at "pappa slår mamma", noe som ikke er sant, har aldri skjedd. Liten gutt med livlig fantasi som dessverre ble trodd av pedleder i bhg. Saken ble selvsagt henlagt, men førtst etter 3 mndr - bv har prosedyrer de må følge.

 

Anonymous poster hash: 528b6...f1b

 

Desverre ble trodd? Mener du at hun ikke skulle tatt han alvorlig, tenk om det hadde vært sant

 

Anonymous poster hash: 0065d...14d

 

Ja, jeg sier dessverre, fordi livet mitt ble ødelagt den dagen jeg fikk tlf fra barnevernet. Jeg ble dypt deprimert og er fortsatt rystet og lei meg over at noen trodde noe slikt om meg. Jeg er en god mor, og følte meg trygg på at de ansatte i bhg også anså meg for nettopp det. Min samboer er en rolig og avbalansert mann, og vi hadde et tett og godt samarbeid med bhg helt fram til den dagen vi fikk tlf fra bv - som lyn fra klar himmel.

 

I dag, 3 år senere, klarer jeg en sjelden gang å ha en hel dag uten å pine meg selv med tanker fra den gangen vi ble meldt til bv. Jeg har blitt paranoid - hvis barna våre blir sendt på skolen uten regnjakke og det begynner å regne blir jeg redd og lei meg, frykter at noen skal synes jeg er en dårlig mor og melde meg til bv igjen. I tillegg er det en belastning for meg å konstant holde dette hemmelig for venner og familie, spesielt den første tiden da jeg bare lå hjemme og gråt. Jeg er selv pedagog og er opplært i hvordan man skal takle mistanker om vold i hjemmet, og med den informasjonen jeg har om min egen sak synes jeg pedleder overreagerte kraftig. I tillegg serverte hun bv løgner da det viste seg at bekymringsmeldingen hennes kom til å bli henlagt, nærmest for ikke å tape ansikt. Ja, man skal ta barna alvorlig og være våken for deres hjemmeomgivelser, men skal heller ikke melde over en lav sko.

 

Anonymous poster hash: 528b6...f1b

 

Men hvis det hadde vært noe sant i den meldingen og det ikke hadde blitt fulgt opp så hadde barna sitt liv vært ødelagt. Man vet aldri hva som foregår innenfor husets fire vegger, selv om du vet at du er en god mor, så må det jo sjekkes opp i. Barnevernet er jo der for barna

 

Anonymous poster hash: 0065d...14d

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

Jeg ble innkalt til møte hos barnevernet uten min samboer. Da hadde vår 3 år gamle sønn sagt i bhg at "pappa slår mamma", noe som ikke er sant, har aldri skjedd. Liten gutt med livlig fantasi som dessverre ble trodd av pedleder i bhg. Saken ble selvsagt henlagt, men førtst etter 3 mndr - bv har prosedyrer de må følge.

 

Anonymous poster hash: 528b6...f1b

 

Desverre ble trodd? Mener du at hun ikke skulle tatt han alvorlig, tenk om det hadde vært sant

 

Anonymous poster hash: 0065d...14d

Ja, jeg sier dessverre, fordi livet mitt ble ødelagt den dagen jeg fikk tlf fra barnevernet. Jeg ble dypt deprimert og er fortsatt rystet og lei meg over at noen trodde noe slikt om meg. Jeg er en god mor, og følte meg trygg på at de ansatte i bhg også anså meg for nettopp det. Min samboer er en rolig og avbalansert mann, og vi hadde et tett og godt samarbeid med bhg helt fram til den dagen vi fikk tlf fra bv - som lyn fra klar himmel.

 

I dag, 3 år senere, klarer jeg en sjelden gang å ha en hel dag uten å pine meg selv med tanker fra den gangen vi ble meldt til bv. Jeg har blitt paranoid - hvis barna våre blir sendt på skolen uten regnjakke og det begynner å regne blir jeg redd og lei meg, frykter at noen skal synes jeg er en dårlig mor og melde meg til bv igjen. I tillegg er det en belastning for meg å konstant holde dette hemmelig for venner og familie, spesielt den første tiden da jeg bare lå hjemme og gråt. Jeg er selv pedagog og er opplært i hvordan man skal takle mistanker om vold i hjemmet, og med den informasjonen jeg har om min egen sak synes jeg pedleder overreagerte kraftig. I tillegg serverte hun bv løgner da det viste seg at bekymringsmeldingen hennes kom til å bli henlagt, nærmest for ikke å tape ansikt. Ja, man skal ta barna alvorlig og være våken for deres hjemmeomgivelser, men skal heller ikke melde over en lav sko.

 

Anonymous poster hash: 528b6...f1b

Kjære vene. Jeg husker deg og dette har du skrevet om her inne før. Var barnehagen som meldte dere pga ett eller annet barnet påsto hadde skjedd ikke sant?

 

Har du fortsatt ikke kommer over dette? Får du hjelp? Jeg vil være så freidig å påstå at sitt reaksjonsmønster ikke er normalt og du trenger hjelp til å bearbeide dine følelser!

 

3 år!!!!???! Hallo.......

 

Anonymous poster hash: 5a87e...2f0

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Jeg ble innkalt til møte hos barnevernet uten min samboer. Da hadde vår 3 år gamle sønn sagt i bhg at "pappa slår mamma", noe som ikke er sant, har aldri skjedd. Liten gutt med livlig fantasi som dessverre ble trodd av pedleder i bhg. Saken ble selvsagt henlagt, men førtst etter 3 mndr - bv har prosedyrer de må følge.

 

Anonymous poster hash: 528b6...f1b

 

Desverre ble trodd? Mener du at hun ikke skulle tatt han alvorlig, tenk om det hadde vært sant

 

Anonymous poster hash: 0065d...14d

 

Ja, jeg sier dessverre, fordi livet mitt ble ødelagt den dagen jeg fikk tlf fra barnevernet. Jeg ble dypt deprimert og er fortsatt rystet og lei meg over at noen trodde noe slikt om meg. Jeg er en god mor, og følte meg trygg på at de ansatte i bhg også anså meg for nettopp det. Min samboer er en rolig og avbalansert mann, og vi hadde et tett og godt samarbeid med bhg helt fram til den dagen vi fikk tlf fra bv - som lyn fra klar himmel.

 

I dag, 3 år senere, klarer jeg en sjelden gang å ha en hel dag uten å pine meg selv med tanker fra den gangen vi ble meldt til bv. Jeg har blitt paranoid - hvis barna våre blir sendt på skolen uten regnjakke og det begynner å regne blir jeg redd og lei meg, frykter at noen skal synes jeg er en dårlig mor og melde meg til bv igjen. I tillegg er det en belastning for meg å konstant holde dette hemmelig for venner og familie, spesielt den første tiden da jeg bare lå hjemme og gråt. Jeg er selv pedagog og er opplært i hvordan man skal takle mistanker om vold i hjemmet, og med den informasjonen jeg har om min egen sak synes jeg pedleder overreagerte kraftig. I tillegg serverte hun bv løgner da det viste seg at bekymringsmeldingen hennes kom til å bli henlagt, nærmest for ikke å tape ansikt. Ja, man skal ta barna alvorlig og være våken for deres hjemmeomgivelser, men skal heller ikke melde over en lav sko.

 

Anonymous poster hash: 528b6...f1b

 

 

Skjønner du ikke at dine reaksjoner ikke er normale? De fleste opplever noe vondt og leit i livet, uten å bli paranoid av den grunn.

 

Hva er det for noe å si da? Dette vet man INGENTING om før man har opplevd det. Dette er det mest sårbare i et menneskes liv.

Etter å ha blitt meldt selv, noe jeg har vært åpen om, fikk jeg kontakt med flere. FOlk med god utdannelse, folk som jobber med barn osv som har opplevd det samme. Dette er ikke noe man bare raskt glemmer. Det sitter DYPT, og LENGE! Og man blir paranoid, ser seg rundt ,er livredd ungen skal trasse osv.

 

Anonymous poster hash: bbc80...45d

[Anonym bruker]

Hvordan gikk det? Fått vite hva det gjaldt?

Anonymous poster hash: 87b11...51c

[Anonym bruker]

Bekymring mot meg som mor pga rus.

 

Jeg tok en urinprøve der og da. Den var rein. Hun ringte politiet bare for å få bekreftet at jeg ikke hadde noen rus historie og for å få sakspapirer av anmeldelse mine mot denne personen jeg veit meldte anonymt. Pga bekymringsmelding sin grad var det ikke vanskelig å forstå.

 

Hun henla saken på dagen og veit nå at dette er en ustabil person som meldte.

 

Flott de gjør jobben sin Utrolig ekkelt å bli beskyldt for å være heroin misbruker.

 

Noe alle klart kan se jeg ikke er

 

Anonymous poster hash: c9691...951

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Jeg ble innkalt til møte hos barnevernet uten min samboer. Da hadde vår 3 år gamle sønn sagt i bhg at "pappa slår mamma", noe som ikke er sant, har aldri skjedd. Liten gutt med livlig fantasi som dessverre ble trodd av pedleder i bhg. Saken ble selvsagt henlagt, men førtst etter 3 mndr - bv har prosedyrer de må følge.

Anonymous poster hash: 528b6...f1b

Desverre ble trodd? Mener du at hun ikke skulle tatt han alvorlig, tenk om det hadde vært sant

Anonymous poster hash: 0065d...14d

Ja, jeg sier dessverre, fordi livet mitt ble ødelagt den dagen jeg fikk tlf fra barnevernet. Jeg ble dypt deprimert og er fortsatt rystet og lei meg over at noen trodde noe slikt om meg. Jeg er en god mor, og følte meg trygg på at de ansatte i bhg også anså meg for nettopp det. Min samboer er en rolig og avbalansert mann, og vi hadde et tett og godt samarbeid med bhg helt fram til den dagen vi fikk tlf fra bv - som lyn fra klar himmel.

 

I dag, 3 år senere, klarer jeg en sjelden gang å ha en hel dag uten å pine meg selv med tanker fra den gangen vi ble meldt til bv. Jeg har blitt paranoid - hvis barna våre blir sendt på skolen uten regnjakke og det begynner å regne blir jeg redd og lei meg, frykter at noen skal synes jeg er en dårlig mor og melde meg til bv igjen. I tillegg er det en belastning for meg å konstant holde dette hemmelig for venner og familie, spesielt den første tiden da jeg bare lå hjemme og gråt. Jeg er selv pedagog og er opplært i hvordan man skal takle mistanker om vold i hjemmet, og med den informasjonen jeg har om min egen sak synes jeg pedleder overreagerte kraftig. I tillegg serverte hun bv løgner da det viste seg at bekymringsmeldingen hennes kom til å bli henlagt, nærmest for ikke å tape ansikt. Ja, man skal ta barna alvorlig og være våken for deres hjemmeomgivelser, men skal heller ikke melde over en lav sko.

Anonymous poster hash: 528b6...f1b

 

Skjønner du ikke at dine reaksjoner ikke er normale? De fleste opplever noe vondt og leit i livet, uten å bli paranoid av den grunn.

Men tipper at du ikke har vært i denne damens sko? Og da har du heller ikke rett til å uttale deg.

 

Anonymous poster hash: 307fc...4cc

 

Jeg har vært i hennes sko ja, har blitt meldt hele to ganger faktisk. Så jeg vet godt hva det går i, siste gangen ristet barnevernet på hodet og vi hadde en svært så hyggelig samtale før saken ble henlagt. Jeg tenker overhodet ikke på det nå etter to år, hvorfor skulle jeg det? Det er jo over, og det var ingen sak i utgangspunktet.

 

Anonymous poster hash: 86b90...943

[Anonym bruker]

Har du fått vite noe mer, HI? Har tenkt på deg og håper det ikke er noe alvorlig. Eller var det kanskje du som svarte som anonym over her? (heroin).

Anonymous poster hash: 7f583...ba6

[Anonym bruker]

 

 

Hei

 

Pratet med ei hyggelig bareverns kurator. Fikk ikke opplyst noe om saken siden hun ikke hadde mappen tilgjengelig og hun ikke husket spesifikk hva det dreide seg om. Positivt eller negativt?

 

Beklaget for forrige møte og mangel på brev. Så blir det møte om noen dager.

 

Satt igjen med en følelse at dette ikke er noe alvorlig

Og dette godtok du? Selvfølgelig er mappen tilgjengelig, for regner med du ringte til selve bv tjenesten og ikke mobilen til denne bv ansatte?

 

Mappen ligger jo på bv kontoret. Tror nok hun sa dette for å se reaksjonen og høre forklaringen du har når hun kommer med anklage mot dere på møtet.

 

Anonymous poster hash: cc936...7c2

Har desverre ingen erfaring med dette. Hun forklarte hun hadde flere andre saker til på noen andre og hun husket ikke hva saken vår gjaldt. Hadde den ikke tilgjengelig der og da.

 

Men hun jugde altså? Var en rolig og avslappet samtale.

 

Får ta det som det kommer Stresser ikke med dette. Derfor jeg ikke krevde å vite grunnen heller.

 

Hi

Fått vite noe mer?

 

Anonymous poster hash: 1dff8...707

[Anonym bruker]

Bekymring mot meg som mor pga rus.

 

Jeg tok en urinprøve der og da. Den var rein. Hun ringte politiet bare for å få bekreftet at jeg ikke hadde noen rus historie og for å få sakspapirer av anmeldelse mine mot denne personen jeg veit meldte anonymt. Pga bekymringsmelding sin grad var det ikke vanskelig å forstå.

 

Hun henla saken på dagen og veit nå at dette er en ustabil person som meldte.

 

Flott de gjør jobben sin Utrolig ekkelt å bli beskyldt for å være heroin misbruker.

 

Noe alle klart kan se jeg ikke er

 

Anonymous poster hash: c9691...951

Hi

 

Anonymous poster hash: c9691...951

[Isola&Lille+julegave]

 

 

 

 

 

 

 

Jeg ble innkalt til møte hos barnevernet uten min samboer. Da hadde vår 3 år gamle sønn sagt i bhg at "pappa slår mamma", noe som ikke er sant, har aldri skjedd. Liten gutt med livlig fantasi som dessverre ble trodd av pedleder i bhg. Saken ble selvsagt henlagt, men førtst etter 3 mndr - bv har prosedyrer de må følge.

 

Anonymous poster hash: 528b6...f1b

 

Desverre ble trodd? Mener du at hun ikke skulle tatt han alvorlig, tenk om det hadde vært sant

 

Anonymous poster hash: 0065d...14d

Ja, jeg sier dessverre, fordi livet mitt ble ødelagt den dagen jeg fikk tlf fra barnevernet. Jeg ble dypt deprimert og er fortsatt rystet og lei meg over at noen trodde noe slikt om meg. Jeg er en god mor, og følte meg trygg på at de ansatte i bhg også anså meg for nettopp det. Min samboer er en rolig og avbalansert mann, og vi hadde et tett og godt samarbeid med bhg helt fram til den dagen vi fikk tlf fra bv - som lyn fra klar himmel.

 

I dag, 3 år senere, klarer jeg en sjelden gang å ha en hel dag uten å pine meg selv med tanker fra den gangen vi ble meldt til bv. Jeg har blitt paranoid - hvis barna våre blir sendt på skolen uten regnjakke og det begynner å regne blir jeg redd og lei meg, frykter at noen skal synes jeg er en dårlig mor og melde meg til bv igjen. I tillegg er det en belastning for meg å konstant holde dette hemmelig for venner og familie, spesielt den første tiden da jeg bare lå hjemme og gråt. Jeg er selv pedagog og er opplært i hvordan man skal takle mistanker om vold i hjemmet, og med den informasjonen jeg har om min egen sak synes jeg pedleder overreagerte kraftig. I tillegg serverte hun bv løgner da det viste seg at bekymringsmeldingen hennes kom til å bli henlagt, nærmest for ikke å tape ansikt. Ja, man skal ta barna alvorlig og være våken for deres hjemmeomgivelser, men skal heller ikke melde over en lav sko.

 

Anonymous poster hash: 528b6...f1b

Jo men kjære deg, du må jo skjønne at det er bedre at de sjekker en gang for mye enn en gang for lite. Hvis du virkelig ble helt ødelagt av dette synes jeg du skal skaffe deg hjelp for å takle tanker og følelser, du burde være GLAD for at noen bryr seg så mye om ungen din at de faktisk gikk til dette steget. Ja vel, så stemte det ikke, noen tabbet seg ut. So? Det ble ikke gjort for at du skulle ligge skjelvende under dyna i årevis etterpå.

 

Anonymous poster hash: 86b90...943

Detble sendt mld til barnevernet fordi de trodde du var et voldsoffer, ikke en dårlig mor.

Og når du er redd for at noen skal mld dere til barnevernet pga en regnjakke.... Da må du rett og slett begynne å jobbe med deg selv og tankene dine for å få et godt liv! De er det kun du som styrer.

Hadde det ikke vært lov å mld anonymt, hadde det vært veldig mange barn som aldri fikk hjelp.

[forelder]

Hei jeg lurer på en ting. Jeg skal i møte med barnevernet   så lurer jeg på blir min eks også kaldt inn til møte han også eller kan han bare bli med han er ikke far til barnet men han sto i bekymringsmeldingen som ble ringt inn. Heller  må jeg ringe f¨godkjenning i fra med  han vil også forklare seg til dem

[forelder]

for å få godkjenning i fra med skulle det stå

[Anonym bruker]

På 24.5.2014 den 15.16, Anonym bruker skrev:

Jeg ble innkalt til møte hos barnevernet uten min samboer. Da hadde vår 3 år gamle sønn sagt i bhg at "pappa slår mamma", noe som ikke er sant, har aldri skjedd. Liten gutt med livlig fantasi som dessverre ble trodd av pedleder i bhg. Saken ble selvsagt henlagt, men førtst etter 3 mndr - bv har prosedyrer de må følge.

 

Anonymous poster hash: 528b6...f1b

 

Dessverre ble trodd av ped? Hjelpe meg! Det skulle bare mangle at hun trodde på han

Anonymkode: 3e47e...1cd

[Anonym bruker]

14 minutter siden, forelder skrev:

Hei jeg lurer på en ting. Jeg skal i møte med barnevernet   så lurer jeg på blir min eks også kaldt inn til møte han også eller kan han bare bli med han er ikke far til barnet men han sto i bekymringsmeldingen som ble ringt inn. Heller  må jeg ringe f¨godkjenning i fra med  han vil også forklare seg til dem

Ville ringt å hørt! Godt mulig de vil prate med dere seperat. 

Anonymkode: 3e47e...1cd

[Anonym bruker]

1 time siden, forelder skrev:

Hei jeg lurer på en ting. Jeg skal i møte med barnevernet   så lurer jeg på blir min eks også kaldt inn til møte han også eller kan han bare bli med han er ikke far til barnet men han sto i bekymringsmeldingen som ble ringt inn. Heller  må jeg ringe f¨godkjenning i fra med  han vil også forklare seg til dem

Du kan ta med den du ønsker i møter.  Han er ikke innkalt dersom han ikke er far til barnet.  Om bvtj ønsker å snakke med ham, vil du bli spurt - du som forelder har partsrettigheter i saken,  det har ikke han.

Anonymkode: c7621...d74