Noen som har hatt "30 års krise"?

[Anonym bruker]

Uff, jeg blir snart 30 og synes det er helt forferdelig! Jeg begynner å bli gammel:) Jeg har begynt med en masse tanker om at jeg ikke har levd livet nok (ble mamma tidlig), ikke flørtet fra meg før jeg slo meg til ro osv.. Jeg tenker at jeg kan ikke leve det livet jeg lever nå resten av livet! Alt handler om jobb og barna, aldri noe tid til meg, og aldri råd til å unne meg noe.

 

Blir gal av disse tankene!

Anonymous poster hash: 0a388...b6e

[Gulltopp med Knoll og Tott]

Slapp av, 30 er de nye 20-årene, vi har hele livet fremfor oss

[Anonym bruker]

Hehe, jeg nærmer meg 30 og føler allerede på krisa. Tenk, om så og så mange år er jeg 30! Da er man voksen da! 

 

Huff, neida. Var vel ikke det du ville lese. Du har jo mange år igjen å nyte! Joda livet ditt er sånn nå, men tenk så fort ungene vokser og da forandrer livet ditt seg likeså. Ungene er små bare en bitteliten del av livet ditt, du kommer sikkert til å kjede deg når de flytter ut Da har du masse tid og mange år igjen å leve "fritt". Man kan flørte som fy uansett hvor gammel man er

Anonymous poster hash: ba842...c7c

[Anonym bruker]

Hadde ikke helt 30 års krisa, for meg var det bare et tall. Men samtidig så på min 30 års dag var jeg slank, veltrent, pen, nyskilt og hadde mer enn nok tilbud fra menn, men bare koste meg med singeltilværelsen.

Anonymous poster hash: 3d0d7...320

[Anonym bruker]

Dette var mine tanker for to år siden. Jeg var helt sikker på at jeg ikke elsket mannen lengre, og etter 6 mnd annonserte vi til barnet vårt at mamma og pappa skulle bo hver for seg. Dette varte i en mnd før jeg fant ut at det ikke var mannen som var problemet, men hele settingen. Alt gikk i barn(5 år), familieliv, jobb, rutine, rutine og atter rutiiine!! Alt for mange hverdager! Nå,ett år etter er ting svært anderledes. Vi er nå gravide med barn nr to, og vi lever LITT mer hver dag, også hverdager. Tok meg lang tid å begynne å trives i livet, men gjør endelig det nå:-)

 

Anonymous poster hash: 3ba2d...754