Gå til innhold

Hvordan oppfører samboeren seg når det gjelder babyen i magen?


Anbefalte innlegg

Jeg lurer rett og slett på hvordan "gutta" deres er?

 

Koser de mye med magen av seg selv? Snakker de til babyen osv? Føler at kjæresten er veldig flink, men det faller nok ikke like naturlig inn for ham som for meg, forståelig nok... Og på kvelden, når hun er mest aktiv, kjenner han på magen i noen minutter og så blir det "kjedelig" (Tror jeg). Da er det over til iPaden...  :P

Fortsetter under...

Ikke interessert i det hele tatt, og synes igrunn det er litt ekkelt å tenke på at det bor en levende ting inni meg. I tillegg får han helt fnatt når magen beveger på seg :P men dette er ikke vår første, så vet at interessen kommer når babyen er blitt et selvstendig lite vesen :)

Mannen min snakker ikke til magen, men spør meg åssen det er med gutten hans av og til. Han stryker også på magen av og til når jeg går forbi han, og om vi ligger ved siden av hverandre i sofaen eller senga, så har han ofte hendene på magen. Det tok litt tid før han kjente spark på utsida, og da var det et par ganger på natta hvor jeg merka at han prøvde å kjenne etter spark mens jeg sov :) 

Ikke mye oppmerksomhet til magen, det har det aldri vært i graviditetene mine. Blir veldig abstrakt for ham, ser jeg, og han vet ikke helt hva han skal gjøre - kanskje fordi det ikke er noe spesielt egentlig å gjøre?

 

Innimellom roper han inn til magen "hallooooo der inne - ke de går? "

 

Betyr ikke at han ikke tenker på det, eller bryr seg mindre - det er bare annerledes for menn siden de ikke bærer barnet og kjenner sparkene på samme måte.

 

Men han tar hensyn til meg! Nå tar han de andre barna hver eneste morgen og natt. Tidligere fordi jeg vår dårlig, nå fordi jeg er stor og tung. Uten å klage. Og vi har tre som skal på skole og barnehage - og den minste er gjerne opp en plass mellom fire og seks....

 

Og han er med å forberedelsene  på barnerom, teste ut nyeste vogna, planlegge i kalenderen etc.

 

Ganske bra for en mann som aldeles ikke ville ha denne gangen, står respekt av måten han har taklet denne situasjonen (uplanlagt gravid, vi så begge ut som dypvannsfisk i første trimester).

 

Vet også fra tidligere at han går rett inn i situasjonen når barnet kommer, og er en aldeles utmerket pappa, så ikke bekymret for dette, og da er det ikke så nøye om han ikke synger alle mulige sanger til magen og henger i :-)

Her er mannen veldig søt! Han snakker mye om henne og kaller henne med navn (det liker jeg spesielt godt, hehe) og spør meg alltid hvordan det går med "meg og baby". Han tar meg også mye på magen, og om kvelden så ligger vi sammen i senga og kjenner på magen, for da blir ho alltid så aktiv :) 

Annonse

Så det er litt forskjellig for dere! Godt å høre at det blir abstrakt for mennene deres (Ikke alle!) også. Jeg kan vel ikke klage, han spør jo hver dag om hvordan det går, tar masse på magen og bryr seg om alt det tekniske og materielle rundt babyankomsten, men jeg er usikker på om han mener det 100% hver gang...  :rolleyes:  Altså, jeg forstår jo godt at menn er menn, og at babyen lever inni magen min og ikke hans, og da blir det helt annerledes. Men jeg skulle liksom ønske at han fikk like mye glede av hennes bevegelser som meg, at han var villig til å ligge med meg og kjenne på henne selv om hun holdt på i én time uten at det ble kjedelig! Ofte begynner han å gjespe og være litt "borte", men det kan henge med at det er sent når hun holder på, og da har han hatt en tung dag på jobb mens jeg har bare slappet av hjemme. Vet ikke om dere skjønner hva jeg mener... Men det er godt å få skrevet det ut uansett. 

jeg tror min begynner å bli litt lei av alt babypratet... hehe...

 

han forstår ikke helt hva mer det er å prate om å føler at jeg gjentar meg selv hele tiden. noe jeg jo også gjør, for jeg snakker nesten vær dag om hvor mange dager det er igjen osv... hehe

 

 

vi har ikke handlet inn noe enda (er i uke 29), han har syntes at det har vært skummelt å kjøpe in. for tenk om noe går gal. nå virker det ut som om han er mer klar for å begynne å handle inn ting.

 

samtidig er han engasjert, han kommre hjem og forteller om barnevogna som kompisen har og alt den kan gjøre. og han har lest masse tester på bilseter og lignende. og han koser med magen på kveldene når vi skal sove, og passer på meg som om jeg skulle vært laget av glass og kan gå i stykker vært øyeblikk.

 

jeg tror han forbreder seg på en helt annen måte en meg...

 

Kjenner meg veldig igjen i slik som beskrevet av HI. Kjenner i noen minutter på kvelden og så over til iPhone ;p tidligere når sparkene ikke var så tydelige spurte jeg mens han kjente: kjente du det!? Og han sa jada, mens jeg mistenkte at det mest var for å gjøre meg fornøyd ;) dette er vår første og jeg tror at han rett og slett bare ikke kan forestille seg hvordan jeg har det med baby i magen. Jeg har vært frisk og rask i hele svangerskapet så han har nok ikke merket så mye til alt som er annerledes, han har ikke måtte gjøre mer i huset. Den digre magen har han selvsagt fått med seg da! Han har derimot vært veldig engasjert i alt av utstyr. Tror han blir er god far, og er i bunn og grunn evig lykkelig for at han ikke tenker så komplisert som meg :)

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...