Nekter Haukeland kirurgisk abort?

[Anonym bruker]

Hei.

 

Jeg skal ta abort, er i sjette uke nå. Bestilte time til forundersøkelse for en uke siden, men får ikke time før i neste uke. Jeg har barn fra før av, og det sier seg selv at jeg ikke kan abortere hjemme mens jeg har dem å ta meg av. Dermed hjelper det lite at jeg har time neste uke, da jeg uansett må vente et par uker til etter det, før aborten kan gjennomføres. Dette fordi det må tilpasses at barna er hos far.

Dette prøvde jeg innstendig å forklare på telefon til KK, men fikk bare en sur beskjed om at jeg bare fikk vente. 

 

Jeg kunne nok gjennomført en medisinsk abort denne uken (er uten barn), siden jeg er kort på vei, og siden kjæresten vil kunne være med meg slik at jeg kan gjøre det hjemme. Men når det nå er snakk om å måtte vente til jeg er over ni uker på vei, hvor kjæresten vil være i utlandet og jeg dermed ikke kan gjøre det hjemme, så er det ikke aktuelt for meg med medisinsk abort. Jeg orker ikke tanken på at fosteret er så stort at jeg kan se det, og jeg orker heller ikke tanken på å abortere på et sykehus i timevis sammen med x antall andre aborterende kvinner på rommet. 

 

Dermed er det eneste alternativet jeg ser for meg, kirurgisk abort. Men jeg leser at KK i Bergen er helt maniske på at dette skal og må gjøres medisinsk, uansett hvor langt du har kommet. Hvis jeg får beskjed neste uke om at jeg ikke får det så har jeg plutselig veldig lite tid på meg til å sette meg inn i hvilke sykehus som kan gjennomføre dette kirurgisk. Man har jo fritt sykehusvalg.

 

Men kan noen som har tatt abort i Bergen den seneste tiden, fortelle litt om forundersøkelsen, i hvilken grad de ble presset/tvunget til medisinsk abort osv? Veldig takknemlig for svar - tungt å gå ufrivillig gravid i mange ekstra uker grunnet ventetid og lite velvilje ved KK

Anonymous poster hash: 50a3a...0b5

[Anonym bruker]

Hei. Jeg hadde kirurgisk abort i uke 10 på Haukeland i august i fjor. I utgangspunktet skulle jeg ha medisinsk, men pga at blodplateverdien min hadde vært drøyt lav om sommeren ville de ikke risikere at jeg skulle blø mer enn nødvendig (lav blodplateverdi gir lettere og større blødninger)

hadde det ikke vært for det hadde jeg nok aldri fått kirurgisk.

 

 

Anonymous poster hash: 1c05a...6ad

[Anonym bruker]

Ser dette er en gammel tråd, men jeg svarer selv om, hvis det er noen nye lesere som kommer opp i den situasjonen du refererer til!

Hos meg ble det oppdaget i uke 10, at fosteret hadde stoppet i uke 6, jeg hadde med andre ord en MA! Siden jeg har lest så mange skrekkhistorier på div forum ang medisinsk abort, så ønsket jeg kirurgisk da dette ville være fort gjort og mindre psykisk belastende for meg, for ikke snakke om smertene medisinsk kan medføre! Gyn som oppdaget ma'en skrev i brevet til KK, at jeg ville ha kirurgisk abort, og han var enig om at det var det beste for meg! Da jeg kom opp på KK og ny undersøkelse, så snakket jeg litt med gyn der, og hun anbefalte jo da medisinsk da dette er det beste for kroppen og mtp en ny graviditet! Jeg var helt i fra meg og så i tvil på hva jeg skulle gjøre, jeg var jo så innstilt på kirurgisk! Gyn sa at hun skulle ikke være vanskelig og kunne melde meg opp til kirurgisk, noe som ble gjort av sykepleieren som var der med oss. Men jeg ombestemte meg i siste liten, og valgte medisinsk likevel! Dette fordi vi ønsker å bli gravide igjen ganske fort, samt at da har jeg kontroll på egen kropp, jeg grudde meg til tanken om narkose selv om at jeg ønsket kirurgisk i utgangspunktet! Men jeg angrer ikke på valget, for den medisinske gikk kjempe bra, selv om jeg måtte ha 2 kurer før pillene fikk ordentlig virkning! Den siste tok jeg i går, og jeg håper at alt er ute slik at jeg slipper en tredje kur, evt utskraping! Men ift smertene som jeg grudde meg til, så var det ikke direkte vondt, mer ubehagelig! Man får jo rier når livmoren trekker seg sammen, men dette var helt overkommelig, har kjent verre mensensmerter! Men for å svare på spørsmålet til trådstarter (selv om det er en gammel tråd); nei, jeg ble ikke presset til medisinsk, men anbefalt det! Jeg vet ikke om det er forskjell på hvilke gyn man møter på KK,men hvis man forteller om sine bekymringer og hvorfor en ønsker kirurgisk, så burde det tas hensyn til det! Som sagt, jeg var kun 6 uker på vei da fosteret stoppet, det var ikke mer enn 3 mm stort, og jeg kunne få kirurgisk hvis jeg ville! Hvorfor de sa til HI at hun måtte vente noen uker før kirurgisk inngrep, kan ikke jeg svare på,jeg vet ikke om det er forskjell på når det er provosert abort og MA, hva de tar hensyn til og prioriterer! Men som sagt, min opplevelse av medisinsk var positiv i den grad at jeg var forberedt på det verste, også ble det ikke så gale likevel :-)

 

Anonymous poster hash: e81bf...f6b

[Anonym bruker]

Ser dette er en gammel tråd, men jeg svarer selv om, hvis det er noen nye lesere som kommer opp i den situasjonen du refererer til!

Hos meg ble det oppdaget i uke 10, at fosteret hadde stoppet i uke 6, jeg hadde med andre ord en MA! Siden jeg har lest så mange skrekkhistorier på div forum ang medisinsk abort, så ønsket jeg kirurgisk da dette ville være fort gjort og mindre psykisk belastende for meg, for ikke snakke om smertene medisinsk kan medføre! Gyn som oppdaget ma'en skrev i brevet til KK, at jeg ville ha kirurgisk abort, og han var enig om at det var det beste for meg! Da jeg kom opp på KK og ny undersøkelse, så snakket jeg litt med gyn der, og hun anbefalte jo da medisinsk da dette er det beste for kroppen og mtp en ny graviditet! Jeg var helt i fra meg og så i tvil på hva jeg skulle gjøre, jeg var jo så innstilt på kirurgisk! Gyn sa at hun skulle ikke være vanskelig og kunne melde meg opp til kirurgisk, noe som ble gjort av sykepleieren som var der med oss. Men jeg ombestemte meg i siste liten, og valgte medisinsk likevel! Dette fordi vi ønsker å bli gravide igjen ganske fort, samt at da har jeg kontroll på egen kropp, jeg grudde meg til tanken om narkose selv om at jeg ønsket kirurgisk i utgangspunktet! Men jeg angrer ikke på valget, for den medisinske gikk kjempe bra, selv om jeg måtte ha 2 kurer før pillene fikk ordentlig virkning! Den siste tok jeg i går, og jeg håper at alt er ute slik at jeg slipper en tredje kur, evt utskraping! Men ift smertene som jeg grudde meg til, så var det ikke direkte vondt, mer ubehagelig! Man får jo rier når livmoren trekker seg sammen, men dette var helt overkommelig, har kjent verre mensensmerter! Men for å svare på spørsmålet til trådstarter (selv om det er en gammel tråd); nei, jeg ble ikke presset til medisinsk, men anbefalt det! Jeg vet ikke om det er forskjell på hvilke gyn man møter på KK,men hvis man forteller om sine bekymringer og hvorfor en ønsker kirurgisk, så burde det tas hensyn til det! Som sagt, jeg var kun 6 uker på vei da fosteret stoppet, det var ikke mer enn 3 mm stort, og jeg kunne få kirurgisk hvis jeg ville! Hvorfor de sa til HI at hun måtte vente noen uker før kirurgisk inngrep, kan ikke jeg svare på,jeg vet ikke om det er forskjell på når det er provosert abort og MA, hva de tar hensyn til og prioriterer! Men som sagt, min opplevelse av medisinsk var positiv i den grad at jeg var forberedt på det verste, også ble det ikke så gale likevel :-)Anonymous poster hash: e81bf...f6b

Og til deg HI,jeg håper at det har ordnet seg for deg nå,fortell gjerne hva du endte opp med hi's du leser denne tråden igjen :-)

 

Anonymous poster hash: e81bf...f6b