Flere som gruer seg til ammingen?

[Anonym bruker]

Hadde en dårlig opplevelse sist. Jeg verken følte meg komfortabel med å amme, det gjorde vondt og jeg fikk verste sort brystbetennelse. Prøver å manne meg opp til ammingen denne gang, men gruer meg skikkelig. Gruer meg til ubehaget, tiden det tar, den kroppslige forandringen og ammepresset rundt meg.

Noen som føler det samme?

Anonymous poster hash: 6ed6c...6ec

[Anonym bruker]

Når du skriver, er det som jeg skulle skrevet det selv;(. Ble til slutt så deprimert av å amme førstemann, alt presset, den dårlige samvittigheten, ja alt, at jeg forsøkte å ta livet mitt! Holdt ut med helvete et halvt år, isolerte meg, var syk, ungen aldri tilfreds! Hadde myyye melk, men ble etter hvert sykelig tynn da jeg sluttet å spise, så kun lettmelk kom ut, betennelser, smerter osv. For å si det slik, terminen med nr 2 er om 30 dager og hun skal IKKE ammes!! Jeg skal gi flaske og kooooooose meg med en fornøyd, mett og trygg baby:) Nei, slapp av du. Om du gruer deg, ikke føler det riktig, så dropp hele greia. Vet det er vanskelig, gått 1,5 år i terapi jeg nå for å innse at denne gangen er det bedre å la faenskapen ligge. Synes forresten det var ekkelt også, vekket tanker om gamle seksuelle overgrep for min del, da babyen på en måte eide kroppen min. Fikk dårlig tilknytning og lite følelser for ungen, som jeg måtte bygge opp etter ammingen. Ikke alltid det er til det beste for mor og barn;)

Anonymous poster hash: eba5f...b79

[Anonym bruker]

 

Når du skriver, er det som jeg skulle skrevet det selv;(. Ble til slutt så deprimert av å amme førstemann, alt presset, den dårlige samvittigheten, ja alt, at jeg forsøkte å ta livet mitt! Holdt ut med helvete et halvt år, isolerte meg, var syk, ungen aldri tilfreds! Hadde myyye melk, men ble etter hvert sykelig tynn da jeg sluttet å spise, så kun lettmelk kom ut, betennelser, smerter osv. For å si det slik, terminen med nr 2 er om 30 dager og hun skal IKKE ammes!! Jeg skal gi flaske og kooooooose meg med en fornøyd, mett og trygg baby:) Nei, slapp av du. Om du gruer deg, ikke føler det riktig, så dropp hele greia. Vet det er vanskelig, gått 1,5 år i terapi jeg nå for å innse at denne gangen er det bedre å la faenskapen ligge. Synes forresten det var ekkelt også, vekket tanker om gamle seksuelle overgrep for min del, da babyen på en måte eide kroppen min. Fikk dårlig tilknytning og lite følelser for ungen, som jeg måtte bygge opp etter ammingen. Ikke alltid det er til det beste for mor og barn;)

 

Anonymous poster hash: eba5f...b79

 

Takk for din ærlige tilbakemelding. Godt å se det er flere som har samme type følelser. Jeg har bestemt meg for å prøve, men vet det blir tøft. Delamming funket greit sist inntil brystbetennelsen knakk meg fullstendig etter et par måneder. Det som er godt å vite er at datteren min har et supergodt immunforsvar tross alle advarsler som kom, har null dårlig samvittighet for at hun fikk sin første flaske allerede etter 4 dager med smertehelvete for meg. Det beste er jo som du sier at både mor og barn har det bra :-)

 

Anonymous poster hash: 6ed6c...6ec

[lovelyme]

Kan forstå følelsen av å mislykkes.. For det føles jo som man ikke klarer å være mamma.. Gikk veldig på selvtilliten min men ikke så langt som for andre her. Jeg tenker at jeg gjerne vil fordi jeg selv føler det er flott, en fantastisk følelse å kunne klare å gi mat selv og jeg gleder meg selvom jeg ikke fikk det til med førstemann og delvis med andremann.. Ble til slutt delamming med andremann men tenker at det ikke nødvendigvis er så dumt heller.. denne gangen prøver jeg igjen, prøver å slappe av og tenker at delamming kansje blir et alternativ etterhvert og at det er helt greit.. Og skulle det gå helt skeis er ikke det noe problem heller... Er jo selvfølgelig amming i mine øyne som ville vært det beste men lar meg ikke knekke om det ikke vil fungere.. Og selv synes jeg det er mye styr med flasker så hvis jeg slipper er det jo veldig praktisk med bAre pupp;) men ønsker deg lykke til uansett hva du velger og føl deg trygg på det!!

[MrsMilla]

Ja, gruer meg!

 

Har vært gjennom dette tre ganger før, men ulike resultat. Men vondt gjør det i starten uansett.

 

Men det er jo sånn at dette kommer an på barnet, ikke bare deg som mor! Du kan være verdens beste mor og allikevel går ammingen rett vest. Eller motsatt.

Teknikken til barnet har mye å si. Og ammevilligheten.

 

Jeg hadde problemer med ammingen på vår første, og endre med delamming og mme, men med andremann gikk det superfint!!! Jada, vondt i starten uansett, men etter de verste første ukene ordnet det seg stort sett.

 

Tredjemann var vanskelig igjen, for han ville ha så lite at jeg endte opp med brystbetennelse og tynn gutt. Men han ville bare ikke ha noe som helst . Tok puppen da han var veldig sulten, men bare noen minutter. Mme kunne vi glemme - det ville han ikke ha. Han er fortsatt veldig småspist, og ser ut til å få energien på luft og kjærlighet. Tynn som ei flis.

 

Altså er det greit å huske på at selv om det gikk skikkelig dårlig første gangen, kan det være helt annerledes nå!

[Eli8]

Amming var helt grusomt den første tiden. Følte meg så mislykket fordi jeg ikke fikk det til og måtte gi på kopp i begynnelsen. Har nesten tenkt å gi lettere opp denne gangen om det blir på samme måte med brystbetennelse, spreng og vondt. Holdt ut sist gang og etter et par mndr var det ingen problem. Men det var tøft psykisk i begynnelsen. Jeg tenker at så lenge man har prøvd så er det greit! Bedre å ha flaskebarn enn en mor som lider psykisk og fysisk! Man er ikke mislykket selvom man gir opp ammingen😊 så lykke til og ikke slit deg ut pga hva andre sier og mener! 😊

[*Novemberprinsesse2013*]

Fikk ikke til amming jeg heller, prematurt barn som var sugesvak.. Noen ganger bare fungerer det ikke, så syns ikke du skal ha dårlig samvittighet for å la vær. Jeg stresset og prøvde i 6 uker, men slet meg selv ut med amming, flaske og pumping.. Det er bedre å mamme en å amme :-D viktigste er at baby får mat, ikke hvordan den får mat :-)

[Bamsemams74]

Ja, jeg gruer meg litt. Men skal gi det et ærlig forsøk...så får vi se etterhvert. Går det ikke, så går det ikke. Sistemann fikk bare pupp i seks uker, men er frisk og flott for det

[Anonym bruker]

Gruer meg ja. Har ikke fått det til med de to første. Har bestemt meg for at jeg ikke skal bruke altfor mye energi på dette altså. Første gang fikk jeg også brystbetennelse og en liten depresjon fordi jeg ikke fikk det til. Hadde jo store forventninger til dette med å amme, og at det skulle gå lekende lett. Men neida. Og med nr. to slet jeg og baby også, men da hadde jeg allerede bestemt meg for at jeg ikke skulle bruke så mye energi på det. Nå har jeg jo to stykker som skal følges opp i tillegg. Går det så går det, ingen krise med morsmelkerstatning heller, de vokser opp like fine for det!

Anonymous poster hash: 33c8f...dc0