Jeg har svangerskapsdepresjon

[mammaløve]

Vet ikke om det er andre her inne som er plaget av det? Det er en merkelig følelse. Det går veldig opp og ned, og noen dager er veldig fine, men så kan jeg falle helt ned i kjelleren neste dag. Jeg får en følelse av panikk og av at jeg ikke makter dette. Jeg kjenner at jeg ønsker å stikke av fra familien min, og at jeg ikke klarer å holde tritt med alle forventningene alle har til meg.

 

Ikke minst er jeg totalt tappet for krefter. Og det skal ikke mye aktivitet til før jeg ikke har noe igjen.

 

I dag har jeg en sånn dag. Jeg var allerede helt tom for krefter på fredag, og i går var det 17.mai med full rulle hele dagen. I dag har bonusbarnet mitt kommet for å være her sin uke, og jeg strever med tanker om hvordan jeg skal skjule hvordan jeg har det en hel uke. Å være tilstede og finne på ting med henne og min sønn hele uken. Handle, lage mat, rydde, fotball, kjøring, lekser, legging, følge opp....jeg kjenner det snører seg i halsen. Jeg klarer i allefall ikke tanken på at det skal komme enda et barn til som jeg skal vie oppmerksomhet til. Jeg har ikke mer å gi!

 

Mannen min har hatt prolaps i ryggen de siste to månedene, og ble operert for den på mandag. Han klarer ingenting. Jeg vil bare forlate han, han blir som ett ekstra barn å ta seg av. Han ligger bare i senga, og har vondt. Det er synd på han for all del. Men jeg orker ikke mer!!!

 

Det toppet seg helt i går kveld da jeg endelig kom hjem etter en travel 17.mai-dag, og hadde hentet bonusbarnet mitt og hennes venninne på tivoli. Tok ned flagget på vei inn. Og da jeg kommer inn i huset får jeg en melding fra naboen der det står "Flaggpolitiet ;)". De mente tydeligvis at vi hadde latt flagget henge ute for lenge. Jeg fikk lyst til å gå bort, ringe på og fike til nabodama!! Det var IKKE det jeg trengte akkurat da!

 

Men kanskje får jeg en bedre dag i morgen, og føler jeg klarer å holde følge med alt. Da skal jeg ha min ukentlige samtale med helsestasjon-psykologen også. Det blir bra.

 

I dag skal jeg imidlertid på tivoli igjen siden småen ikke fikk gått. Det gleder jeg meg IKKE til.

 

 

[Bamsemams74]

Det er ikke vanskelig å skjønne at du har det tøft. Det er tungt å gå gravid og man er i hormonenes vold. Det er veldig godt å høre at du snakker med en profesjonell. Det er lurt å ta imot all den hjelpen man kan få! Er det andre du kan spørre om avlastning? Familie eller venner?

 

Jeg er nok ikke deprimert, men jeg må tilstå at jeg syns enkelte dager kan være veldig tunge. Jeg er virkelig ikke i form, og har en kronisk hodeverk. 17. mai ble feiret på sparebluss kan du si, men det gikk greit (flagg har vi ikke;)). Det eneste jeg gjorde var å stryke skjorter og bunadstøy. Så gikk vi ut, spiste ute og gikk hjem da alt var over. Ingen klagde på det her, heldigvis.

 

Da jeg fikk min yngste sønn hadde jeg en skikkelig krise. Jeg hadde ikke nok melk til han og strevde sånn med dette at jeg ikke fikk sove. Det holdt på å gå skikkelig galt. Jeg fikk angst og store problemer. Heldigvis hadde jeg en fantastik lege som tvang meg til å slutte ammingen. Hun var kjempestreng og uten det hadde jeg ikke klart det. Pappa og bestevennina mi bytta på å være hos meg. De handlet, laget mat, ryddet og hjalp meg på alle måter. Sakte men sikkert ble ting bedre. Så mitt råd til deg er derfor at du er åpen med de rundt deg om hvordan du har det, kanskje til og med bonusjenta di. Ikke prøv å være superwoman, men ta imot den hjelpen som blir tilbudt. Stor klem fra meg!

[Embla93]

Jeg er litt i samme situasjon, men jeg hadde depresjon fra før av, som jeg har hatt i flere år. Det har blit værre etter at jeg ble gravid, ettersom jeg da måtte bråslutte med antidepressiva, men også grunnet at jeg er så utrolig sliten og føler jeg ikke har overskudd til noen ting lenger, og det at humøret mitt er en berg og dalbane.

 

Jeg skal heldigvis få masse hjelp av et jordmorteam på Ullevål, som psykologen min har hendvist meg til. Med støtte og hjelp fra de rundt meg tror jeg at dette skal gå bra. 

 

Jeg skjønner veldig godt hvordan du har det, og håper du holder ut der. Dette er tøft, men det går over. Fortell deg selv hver eneste morgen at "dette skal bli en bra dag", og ta dag for dag. Du må fortelle deg dette til du starter å tro på det. 

 

[mammaløve]

I forrige uke gikk jeg skikkelig i veggen, og endte opp med å bli innlagt på min lokale DPS i noen dager. Jeg bare grein og grein og hadde panikkfølelse hele tiden. På DPS-en bare sov jeg og spiste jeg. Merket at det gjorde godt da jeg kom hjem igjen nå i helgen. Fikk også "kranglet" meg til behandler ved DPS-en så fort som mulig, siden jeg er så utrolig redd for at dette skal utvikle seg til en fødselsdepresjon og i verste fall psykose etter fødsel.

 

Føles godt å bli tatt på alvor. Nå skal jeg ta meg selv litt på alvor også, og jobbe litt redusert en stund. Senke alle krav, og få hjelp til det jeg kan. Jeg sliter veldig med følelsen av å være udugelig og ikke strekke til, det er en daglig kamp. 

[malise]

Vil bare gi deg en klem. Og godt å se at du får hjelp. Håper du har noen å snakke med rundt deg også. Venner el kjæreste. Lykke til.

[Bamsemams74]

En stor klem fra meg også! Det er veldig godt å høre at du får hjelp! Utrolig viktig å ta seg selv på alvor, slik du sier.

[Anonym bruker]

Hei, må nesten svare på denne jeg...

 

Jeg har også blitt henvist til psykolog pga depresjon i svangerskapet. Jeg har vært mye plaget med dårlig energi, trøtt, pustebesvær, svimmelhet og følt at jeg ikke kommer til å makte rollen som 3-barnsmor. (Ikke planlagt graviditet). Har vært hos psykolog to ganger og jeg blir behandlet for stress, og det å kunne snu tankene mine til noe positivt (og ikke tenke neg. hele tiden - katastrofetenking). Jeg har sagt at det jo er svangerskapsdepresjon jeg har, men da sier hun at depresjonen kunne kommet likevel (vet ikke jeg, har aldri hatt det sånn!!!)...

Føler liksom ikke at jeg blir tatt helt på alvor i forhold til dette, og vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg gruer meg til barseltid, tenk om jeg ikke har energi da heller liksom. Men neida, da skal man bare tenke positivt og at "dette går bra".

Håper det går bedre med deg!

Anonymous poster hash: 63531...da7