Ny lege: Når du klarer å komme deg hit, så klarer du vel komme deg litt på jobb?

[skjotta]

 

 

 

 

Du vil at din arbeidsgiver skal klare seg uten deg i noen mnd til fordi en alternativ lege har sagt du kan bli frisk fra en sykdom som nevrologen aldri har hørt om at noen har blitt frisk fra?

Kanskje dette dreier seg om en midlertidig jobb, men hvis ikke er det strenge regler ift å si opp ansatte. Sykemelding er vel ikke nok for at sjefen kan si henne opp?

Men hun kan selvsagt ikke utebli uten sykemelding.

 

Anonymous poster hash: 53d30...205

dersom du er sykemeldt over 1 år kan du sies opp.

 

http://mobil.aftenposten.no/jobb/Sykemeldte-kan-sies-opp-6667978.html#.U3Q9JtO3PFo

Loven er klar på at arbeidsgiver har mulighet til oppsigelse etter ett års sykefravær. Hvorvidt det er god personalpolitikk er en annen sak.

både og. Jeg jobber i et yrke der budsjettet er stramt og der det ofte svir skikkelig når noen er borte.

 

noen ganger må arbeidsgivere ivareta de som står igjen på jobb. Vikarer er ofte ustabile (slutter for eksempel på kort varsel dersom de får fast jobb annet sted) og uvissheteten en langtidssykemelding bringer med seg (kommer personen tilbake? I så fall, for hvor lenge? Osv) ER belastende. Ett år er lang tid til utredning og behandling og på et tidspunkt må jo arbeidsgiver få prioritere bedriften og øvrige ansatte.

[Anonym bruker]

 

 

Jeg er ikke syk men jeg blir også vrldig sliten etter jobb, ja så sliten at et koselig sykkeltur ikke frister!

Men vi må kjempe og vi bor i verdens beste land hvor alt kan tilrettelegges. Jeg mener og tror at alt blir verre om vi blir sittende hjemme....

 

Anonymous poster hash: e1775...547

 

Tydelig at du ikke er syk ja...

 

Anonymous poster hash: 7d759...4ea

[monson]

 

HI her: Ser jo noen som har innstillingen at det kan være godt å jobbe LITT. Den innstillingen har jeg alltid hatt selv og. Jeg jobbet 120% jeg, over lang tid. Så kom hodepinen, og jeg pinte meg gjennom arbeidsdagene. Først sa jeg opp den ene jobben. Så jobbet jeg 100%, så 70%, så 50% og til slutt 40%. Vet dere hva som skjedde da jeg gikk til 0%? Jo, jeg møtte veggen, jeg ville bare dø. Jeg hadde så vondt i hodet da jeg kom hjem fra jobb jeg hverken klarte spise eller drikke... Jeg går helt inn i "boblen" min, jeg blir helt tom -alt som er i min verdne da er hodePINE  Jeg har barn, jeg ønsker å være mor. Hyggelige ting som en sykkeltur i fint vær, en handletur med venner, en kafe-tur kan ta knekken på meg i flere dager. Om jeg skal i bursdagsselskap gruer jeg meg i dagesvis fordi jeg ikke vet om jeg er i form til å kunne klare det den dagen - på samme tid "lider" jeg at "flink pike syndromet" - så jeg møter så og si alltid opp når jeg har sagt jeg kommer. Det er så nederlag dette her. Jeg trenger jobben min, og jeg er nødt til å tro at Øverbye har rett . og at jeg vil komme tilbake til et aktivt arbeidsliv som jeg trives med. Jeg vil jobbe 100% når jeg blir frisk, nå klarer jeg ikke jobbe 10%... det er så skralt... neverdigende er det! Jeg skjems!!HI Anonymous poster hash: 75dc1...c3e

Jeg er ikke syk men jeg blir også vrldig sliten etter jobb, ja så sliten at et koselig sykkeltur ikke frister!

Men vi må kjempe og vi bor i verdens beste land hvor alt kan tilrettelegges. Jeg mener og tror at alt blir verre om vi blir sittende hjemme....Anonymous poster hash: e1775...547

herregud.. for et teit svar!! prøv å se for deg situvasjonen til hi.

 

hun har vondt i hodet 24timer i døgnet!! hun får ikke sovet ordentlig en gang pågrunn av det (noe som hvertfall ikke gjør det bedre for hi) og hun har barn.. du kan jo prøve å se for deg hvor slitsomt det faktisk må være!

 

jeg får migrener litt nå og da, og har hatt endel vondt i hodet i 2ttrimester, og det er jævlig slitsom!! og da er det ikke så ille at jeg ikke får sovet ordentlig, eller går rundt med det 24timer unger som "bråker" har jeg heller ikke! skikkelig kort tenkt svar!

 

2år med migrene.... "da er det bare å ta seg sammen" herregud!

 

hi, neste gang så ikke ordne deg så fryktelig mye, og virkelig forklar legen din hvordan du har det, både fysiks og psykisk.. viktig at du får det fram til han. vist han ikke skjønner det, så bytt lege!

[Anonym bruker]

Popper litt popcorn og sitter litt på gjerdet en stund. Tror dette blir en gøyal tråd.

Møkkakjerring - måtte både gjerdestolper og popcorn kile seg fast på ubehagelige steder på deg!

 

Anonymous poster hash: 3d009...284

[Anonym bruker]

Jeg skjønner jo på et vis at legen din ikke vil gi en lovnad overfor arbeidsgiver om at du kan komme tilbake? Ut i fra hva du forteller så høres det jo lite sannsynlig ut. Hvis det skulle ende med at du blir bedre og vil tilbake i arbeidslivet er det jo fullt mulig å søke andre jobber? Det beste må da være om du kan ta en skikkelig prat med sjefen din selv? Det vil jo sannsynligvis være vel så effektivt!

 

Anonymous poster hash: 5d077...97e

[Anonym bruker]

En legeerklæring er null verdt i forhold til oppsigelse av stillingen, dette er to helt forskjellige lovverk...

 

Når det er sagt: det kan godt hende at du vil ha veldig godt av å komme tilbake i jobb. Ille første en eller to mnd kanskje, men så bedring? Godt med rutine, folk rundt deg og føle at du har gjort noe den dagen. Får du antidepressiva? Og du har jo ikke blitt noe bedre av å være ute av jobb...

 

Anonymous poster hash: 3203b...76d

[Anonym bruker]

En legeerklæring er null verdt i forhold til oppsigelse av stillingen, dette er to helt forskjellige lovverk...

 

Når det er sagt: det kan godt hende at du vil ha veldig godt av å komme tilbake i jobb. Ille første en eller to mnd kanskje, men så bedring? Godt med rutine, folk rundt deg og føle at du har gjort noe den dagen. Får du antidepressiva? Og du har jo ikke blitt noe bedre av å være ute av jobb...

 

Anonymous poster hash: 3203b...76d

HI her: 

 

Jeg sørger over det livet jeg hadde er borte. Jeg trenger ikke antidepresiva mot det. Det blir som å ta antidepresiva om man blir skilt, noen dør, huset brenner ned osv. Det er en normal reaksjon. Det hadde vært mer merkelig om jeg ikke var lei meg pga hodet mitt. 

 

Min psykiatriske sykepleier vil sende meg på mestringskurs. Det å lære akseptere at man er som man er, og ikke kan gjøre noe med det - og likevel føle en form for selv-verd... Det sliter jeg med. 

 

Det er ikke annet i verden jeg heller vil enn å dra tilbake til min jobb. Men det er ikke noe som går over dette. Jeg har virkelig prøvd, tatt meg sammen, skjerpet meg, tvinget meg selv... Men jeg klarte bare ikke mer. 

 

På toppe av det hele, så leste jeg for 3 år siden i Skristikka (blad for oss med hodepiner) at det var mange som mistet hodepinen når de ble gravide. Så ja... jeg har en "baby" på 2 år her nå! Så desperat har jeg vært Ingen grunn til uro, jeg klarer å være mamma... men det er det... Det er pappaen som tar de med på alt av aktiviteter, de på skole, barnehage og SFO. Jeg har rett og slett nok med å komme meg igjennom dagen. På gode dager steller jeg litt i heimen, og kanskjei hagen. Bare lett, koseig arbeid jeg selv kan styre tar krefter. 

 

Når jeg leser hva jeg skriver, så er jeg så redd noen skal tro jeg sluntrer unna. Det er det min indre stemmer sier hele tiden til meg: Skjerp deg! Folk synes du er slapp, unnasluntrer, stats-snylter osv osv!!!! Jeg VIL jobbe.... men jeg orker ikke, jeg har krampliknende hodepine hele tiden, det er ikke pulserende en gang, det er heeeele tiden  

 

 

Nå skal jeg spise litt lavkarbo froskost, spise mine 14 piller (kost-tilskudd og noe greie) og så skal jeg prøve å få sove litt så jeg klarer dagen sammen med mine barn når de kommer hjem. Om jeg ikke sover nå, så har jeg null og "gi" mine barn når de kommer hjem. 

 

 

Hilsen HI 

 

Anonymous poster hash: 75dc1...c3e

[Anonym bruker]

Men om du er villig til å prøve alt, hvorfor ikke antidepressiva? Greit at du tenker at du sørger over tapt livskvalitet, men det kan jo være en depresjon som har ligget i bunnen hele tiden? Jeg ville gitt det et forsøk - kan vel ikke bli verre enn det er nå uansett?

 

Anonymous poster hash: 3203b...76d

[Anonym bruker]

Men om du er villig til å prøve alt, hvorfor ikke antidepressiva? Greit at du tenker at du sørger over tapt livskvalitet, men det kan jo være en depresjon som har ligget i bunnen hele tiden? Jeg ville gitt det et forsøk - kan vel ikke bli verre enn det er nå uansett?

 

Anonymous poster hash: 3203b...76d

Psykolog + psykiatrisk sykepleier sier jeg ikke er deprimert i den forstand - jeg velger å stole på at det stemmer. HAdde et flott aktivt liv før hodepinen kom over natten jeg. 

 

HI

 

Anonymous poster hash: 75dc1...c3e

[Roselilly]

HI - send meg en melding om du vil

[Anonym bruker]

 

HI her: Ser jo noen som har innstillingen at det kan være godt å jobbe LITT. Den innstillingen har jeg alltid hatt selv og. Jeg jobbet 120% jeg, over lang tid. Så kom hodepinen, og jeg pinte meg gjennom arbeidsdagene. Først sa jeg opp den ene jobben. Så jobbet jeg 100%, så 70%, så 50% og til slutt 40%. Vet dere hva som skjedde da jeg gikk til 0%? Jo, jeg møtte veggen, jeg ville bare dø. Jeg hadde så vondt i hodet da jeg kom hjem fra jobb jeg hverken klarte spise eller drikke... Jeg går helt inn i "boblen" min, jeg blir helt tom -alt som er i min verdne da er hodePINE  Jeg har barn, jeg ønsker å være mor. Hyggelige ting som en sykkeltur i fint vær, en handletur med venner, en kafe-tur kan ta knekken på meg i flere dager. Om jeg skal i bursdagsselskap gruer jeg meg i dagesvis fordi jeg ikke vet om jeg er i form til å kunne klare det den dagen - på samme tid "lider" jeg at "flink pike syndromet" - så jeg møter så og si alltid opp når jeg har sagt jeg kommer. Det er så nederlag dette her. Jeg trenger jobben min, og jeg er nødt til å tro at Øverbye har rett . og at jeg vil komme tilbake til et aktivt arbeidsliv som jeg trives med. Jeg vil jobbe 100% når jeg blir frisk, nå klarer jeg ikke jobbe 10%... det er så skralt... neverdigende er det! Jeg skjems!!HI Anonymous poster hash: 75dc1...c3e

Jeg er ikke syk men jeg blir også vrldig sliten etter jobb, ja så sliten at et koselig sykkeltur ikke frister!

Men vi må kjempe og vi bor i verdens beste land hvor alt kan tilrettelegges. Jeg mener og tror at alt blir verre om vi blir sittende hjemme....

 

Anonymous poster hash: e1775...547

 

om du ikke er syk så har du ingen grunnlag til å uttale deg, du skjønner rett og slett ikke hva det handler om.

 

Jeg sliter også mye med migrene og hodepine,heldigvis ikke som HI,men dog til tider veldig ille,og da er det kun om å gjøre å komme seg gjennom dagen,overleve rett og slett.Man skrur forventninger ned til minimum,håper at barna snart kan legge seg sånn at man selv kan få det stille og selv kan legge seg og bare døse.

Søvn er ikke tilstedet når man har skikkelig hodepine/migrene,da sover man ikke,man bare døser/vaker i overflaten av søvnen.Man dupper inn og ut av lett søvn,så det som da skjer er at man drømmer mye (pga man er i lett REM-søvn) og våkner lett pga smerter,så an får aldri hvile,enten drømmer man eller så ligger man våken med smerter.

Det er et helvette uten like, og jeg unner inge i hele verden denne smerten.

 

Håper virkelig du får hjelp av denne legen HI!

 

Men jeg tror også du må jobbe med deg selv litt. Du trenger ikke å si ja til noen ting når du er dårlig,du SKAL være egoistisk når det er så ille som det er nå,du skal si nei og ikke tenke mer på det. Huset trenger ikke å se plettfritt ut, det er lov å senke krava både til seg selv og de standarder man er vant til.

Bruk energien din på å bli så bra som du kan,ikke dra deg selv lengre ned fordi du skuffer deg selv,det hjelper ingen at du tenker negativt om deg selv!!!

 

Anonymous poster hash: c4bb2...a6b

[Anonym bruker]

 

 

HI her: Ser jo noen som har innstillingen at det kan være godt å jobbe LITT. Den innstillingen har jeg alltid hatt selv og. Jeg jobbet 120% jeg, over lang tid. Så kom hodepinen, og jeg pinte meg gjennom arbeidsdagene. Først sa jeg opp den ene jobben. Så jobbet jeg 100%, så 70%, så 50% og til slutt 40%. Vet dere hva som skjedde da jeg gikk til 0%? Jo, jeg møtte veggen, jeg ville bare dø. Jeg hadde så vondt i hodet da jeg kom hjem fra jobb jeg hverken klarte spise eller drikke... Jeg går helt inn i "boblen" min, jeg blir helt tom -alt som er i min verdne da er hodePINE  Jeg har barn, jeg ønsker å være mor. Hyggelige ting som en sykkeltur i fint vær, en handletur med venner, en kafe-tur kan ta knekken på meg i flere dager. Om jeg skal i bursdagsselskap gruer jeg meg i dagesvis fordi jeg ikke vet om jeg er i form til å kunne klare det den dagen - på samme tid "lider" jeg at "flink pike syndromet" - så jeg møter så og si alltid opp når jeg har sagt jeg kommer. Det er så nederlag dette her. Jeg trenger jobben min, og jeg er nødt til å tro at Øverbye har rett . og at jeg vil komme tilbake til et aktivt arbeidsliv som jeg trives med. Jeg vil jobbe 100% når jeg blir frisk, nå klarer jeg ikke jobbe 10%... det er så skralt... neverdigende er det! Jeg skjems!!HI Anonymous poster hash: 75dc1...c3e

Jeg er ikke syk men jeg blir også vrldig sliten etter jobb, ja så sliten at et koselig sykkeltur ikke frister!

Men vi må kjempe og vi bor i verdens beste land hvor alt kan tilrettelegges. Jeg mener og tror at alt blir verre om vi blir sittende hjemme....

 

Anonymous poster hash: e1775...547

 

om du ikke er syk så har du ingen grunnlag til å uttale deg, du skjønner rett og slett ikke hva det handler om.

 

Jeg sliter også mye med migrene og hodepine,heldigvis ikke som HI,men dog til tider veldig ille,og da er det kun om å gjøre å komme seg gjennom dagen,overleve rett og slett.Man skrur forventninger ned til minimum,håper at barna snart kan legge seg sånn at man selv kan få det stille og selv kan legge seg og bare døse.

Søvn er ikke tilstedet når man har skikkelig hodepine/migrene,da sover man ikke,man bare døser/vaker i overflaten av søvnen.Man dupper inn og ut av lett søvn,så det som da skjer er at man drømmer mye (pga man er i lett REM-søvn) og våkner lett pga smerter,så an får aldri hvile,enten drømmer man eller så ligger man våken med smerter.

Det er et helvette uten like, og jeg unner inge i hele verden denne smerten.

 

Håper virkelig du får hjelp av denne legen HI!

 

Men jeg tror også du må jobbe med deg selv litt. Du trenger ikke å si ja til noen ting når du er dårlig,du SKAL være egoistisk når det er så ille som det er nå,du skal si nei og ikke tenke mer på det. Huset trenger ikke å se plettfritt ut, det er lov å senke krava både til seg selv og de standarder man er vant til.

Bruk energien din på å bli så bra som du kan,ikke dra deg selv lengre ned fordi du skuffer deg selv,det hjelper ingen at du tenker negativt om deg selv!!!

 

Anonymous poster hash: c4bb2...a6b

 

Tusen takk! Jeg har troa på Øverbye! Jeg må bare bi frisk. 

 

 

Hilsen HI

 

Anonymous poster hash: 75dc1...c3e

[Anonym bruker]

Jeg skjønner godt at du ikke vil miste jobben din.

 

Samtidig er du ganske amvivalent i forhold til din argumentasjon her:

1. Du er syk. Du kan absolutt ikke jobbe - ikke engang forsøke fordi du er for syk. Nevrologen din sier du er for syk og levner deg liten sjanse for at du skal bli bedre. Du er nedfor (dog ikek deprimert) og sliter med å mestre hverdagen. men di vil pr i dag hverken begynne med medikamentell behandling eller delta på mestringskurs. Du er altså ganske negativ til behandling selv om dette kanskje kunne hjulpet deg

2. Du skal bli frist - veldig veldig snart - faktisk i løpet av bare noen få måneder. Du har stor tro på den behandlingen du nå har startet (selv om dennå ikke har gitt noen effekt??).

 

Dette er selvsagt satt litt på spissen, men slik jeg leser det du skriver er det faktisk slik du argumenterer; du er altfor syk til å i det hele tatt forsøke noe som helst jobbrealtert nå. Men du har stor tro på at du blir frist om tre måneder av den alternative behandlingen du har startet.

 

Arbeisgiver ahr på en eller annen måte varslet at de ønsker å si deg opp. Du kan bestride en oppsigelse ved å vise til at det er sansynlig at du kan komme tilbake i jobb innen relativt kort tid. En slik bestridelse bør inneholde en legeerklæring som sier noe om behandlingsplan og prognose. Siden du går til behandling hos en lege som tydeligvis mener at han kan behandle deg og gjøre seg arbeisfør, så er det da naturlig at du får denne lege til å skrive en utfyllende erklæring til din arbeidsgiver om nettopp dette. Beskrivelsen bør inneholde en fyldig beskrivelse av behandlingplan, utsikter til bedring og en vurdering av din arbeidsevne opp mot dine arbeidsoppgaver.

Anonymous poster hash: df1d3...97c

[Anonym bruker]

 

 

 

HI her: Ser jo noen som har innstillingen at det kan være godt å jobbe LITT. Den innstillingen har jeg alltid hatt selv og. Jeg jobbet 120% jeg, over lang tid. Så kom hodepinen, og jeg pinte meg gjennom arbeidsdagene. Først sa jeg opp den ene jobben. Så jobbet jeg 100%, så 70%, så 50% og til slutt 40%. Vet dere hva som skjedde da jeg gikk til 0%? Jo, jeg møtte veggen, jeg ville bare dø. Jeg hadde så vondt i hodet da jeg kom hjem fra jobb jeg hverken klarte spise eller drikke... Jeg går helt inn i "boblen" min, jeg blir helt tom -alt som er i min verdne da er hodePINE  Jeg har barn, jeg ønsker å være mor. Hyggelige ting som en sykkeltur i fint vær, en handletur med venner, en kafe-tur kan ta knekken på meg i flere dager. Om jeg skal i bursdagsselskap gruer jeg meg i dagesvis fordi jeg ikke vet om jeg er i form til å kunne klare det den dagen - på samme tid "lider" jeg at "flink pike syndromet" - så jeg møter så og si alltid opp når jeg har sagt jeg kommer. Det er så nederlag dette her. Jeg trenger jobben min, og jeg er nødt til å tro at Øverbye har rett . og at jeg vil komme tilbake til et aktivt arbeidsliv som jeg trives med. Jeg vil jobbe 100% når jeg blir frisk, nå klarer jeg ikke jobbe 10%... det er så skralt... neverdigende er det! Jeg skjems!!HI Anonymous poster hash: 75dc1...c3e

Jeg er ikke syk men jeg blir også vrldig sliten etter jobb, ja så sliten at et koselig sykkeltur ikke frister!

Men vi må kjempe og vi bor i verdens beste land hvor alt kan tilrettelegges. Jeg mener og tror at alt blir verre om vi blir sittende hjemme....

 

Anonymous poster hash: e1775...547

 

om du ikke er syk så har du ingen grunnlag til å uttale deg, du skjønner rett og slett ikke hva det handler om.

 

Jeg sliter også mye med migrene og hodepine,heldigvis ikke som HI,men dog til tider veldig ille,og da er det kun om å gjøre å komme seg gjennom dagen,overleve rett og slett.Man skrur forventninger ned til minimum,håper at barna snart kan legge seg sånn at man selv kan få det stille og selv kan legge seg og bare døse.

Søvn er ikke tilstedet når man har skikkelig hodepine/migrene,da sover man ikke,man bare døser/vaker i overflaten av søvnen.Man dupper inn og ut av lett søvn,så det som da skjer er at man drømmer mye (pga man er i lett REM-søvn) og våkner lett pga smerter,så an får aldri hvile,enten drømmer man eller så ligger man våken med smerter.

Det er et helvette uten like, og jeg unner inge i hele verden denne smerten.

 

Håper virkelig du får hjelp av denne legen HI!

 

Men jeg tror også du må jobbe med deg selv litt. Du trenger ikke å si ja til noen ting når du er dårlig,du SKAL være egoistisk når det er så ille som det er nå,du skal si nei og ikke tenke mer på det. Huset trenger ikke å se plettfritt ut, det er lov å senke krava både til seg selv og de standarder man er vant til.

Bruk energien din på å bli så bra som du kan,ikke dra deg selv lengre ned fordi du skuffer deg selv,det hjelper ingen at du tenker negativt om deg selv!!!

 

Anonymous poster hash: c4bb2...a6b

 

Tusen takk! Jeg har troa på Øverbye! Jeg må bare bi frisk. 

 

 

Hilsen HI

 

Anonymous poster hash: 75dc1...c3e

 

Jeg kom tilfeldigvis over denne tråden her. Og lurer veldig på om hi ble frisk av å komme til dr Øverbye? Jeg sliter med noe av det samme som hi, og har time hos Øverbye snart

 

Anonymous poster hash: a0b93...722

[Anonym bruker]

Hadde vært spennende å fått visst hvordan det gikk med HI i denne tråden...

Anonymous poster hash: 7d759...4ea

[Anonym bruker]

Har du en god leder? Trives du på din arbeidsplass? Hva skal til for at du trives? Jeg har på ingen måte tro på å vere 100 % sykmeldt er løsningen for alle. Jeg sliter med kronisk hodepine selv.. men jobber 100 %. For meg virker det som du har møtt veggen og det med flere grunner enn hodepine. Så hvorfor ikke prøve å komme tilbake på jobb? 20 %? Sorry to say.... men det er arbeidsmiljø og dårlige ledere som gjør at folk har lettere for å sykmeldt seg. Ja jeg tror på at du er syk... men likevel må det vere mulig å jobbe 1-2 timer for dagen.. Det handler om å komme seg ut av huset møte et smil eller to og gå hjem.

 

Anonymous poster hash: a7326...e4a

[Anonym bruker]

Tror ikke legen mente noe vondt med det. Selv om han er lege opplever han ikke det du opplever akkurat nå. Tror det for mange er utrolig vanskelig å sette seg inn i hvordan det er å være 100% sykemeldt over så lang tid. Som lege ser man også de som utnytter systemet. Sier absolutt ikke du gjør det, men de finnes. I Norge er vi heldige. I danmark risikerer man å miste jobben dersom man er mer enn 9 uker sykemeldt. Når det er gått ett år har legen press på seg fordi dine rettigheter går ut.

 

Anonymous poster hash: 0083b...806

[Anonym bruker]

Jeg tror at mange som er 100% sykemeldt har altfor god tid til å tenke på sine egne problemer.  Jeg vil anbefale deg å gå på mestringskurset du ble tilbudt.  Jeg vil også anbefale deg å forsøke å jobbe f.eks. to halve dager i uken.  

 

Jeg har selv en diagnose som betyr at jeg har vondt i hodet HELE tiden.  Ikke alltid like vondt, jeg har gjennomgått en operasjon og er bedre, men jeg har like fullt alltid vondt i hodet.  Det er slitsomt, og det er vanskelig, men jeg VIL ha et normalt liv.  Jeg jobber 100%, har kanskje høyere sykefravær enn "vanlige folk", er ofte utslitt etter jobb, men har lært meg hva jeg må gjøre for å fungere.  Jeg legger meg tidlig hver kveld, drikker sjelden alkohol, går mye tur og det sosiale livet mitt handler om fotball-dugnader og FAU.  Sånn er det for mange foreldre, ikke bare syke foreldre.    

 

Jeg vet selvfølgelig ikke om gradert sykemelding eller mestringskurs kan hjelpe deg, men du ser ut til å ha en blind tro på en alternativ behandling, men nekter å prøve tiltak som har hjulpet mange andre.  Det er vondt å akseptere at man kanskje aldri blir 100% frisk, men dessverre er det mange som har sykdommer/funksjonshemminger som gjør livene deres vanskeligere.  

 

Jeg ønsker deg alt godt.   

Anonymous poster hash: 29db6...d52

[skinnfilla]

Regner med du bor i Arendal , siden du går til øverby.

Har du vurdert akupunktur?

Pål Berge er utrolig dyktig.

Må være helt forferdelig å gå med hodepine hele tiden!

[Anonym bruker]

Vel. Det er bevist at om man er sykemeldt mer enn to mnd, er sjansen stor for at man ikke kommer seg tilbake ordentlig.

 

 

 

Anonymous poster hash: bad5f...23f

 

Det er vel strengt tatt ikke så merkelig, hvis man tenker seg om. Når man er borte i over to mnd, så er man gjerne ordentlig (kanskje kronisk) langtidssyk. Ergo - mindre sjanse for at man blir helt frisk. Som igjen selvsagt betyr mindre sjanse for å ikke komme tilbake ordentlig. Helt naturlig spør du meg. 

 

Anonymous poster hash: ecc91...76e

[ulenissen]

Du vil at din arbeidsgiver skal klare seg uten deg i noen mnd til fordi en alternativ lege har sagt du kan bli frisk fra en sykdom som nevrologen aldri har hørt om at noen har blitt frisk fra?

 

Mange arbeidsgivere er bundet av for eksempel lovverk som sier at de må gi en vikar fast jobb etter 1 år som vikar i en stilling.

 

Jeg skjønner at du ikke vil miste jobben din, men fra arbeidsgivers synspunkt er kanskje ikke det så bare-bare.

 

jeg vet jeg ikke kan forstå hvordan du har det, men det er mulig at den eneste måten du kan beholde jobben din på er å gå tilbake til jobb (liten prosent, tilrettelegging osv)

Man har da ikke rett på fast stilling etter et år dom vikar! Det er faktafeil!

[Anonym bruker]

 

Jeg tror at mange som er 100% sykemeldt har altfor god tid til å tenke på sine egne problemer.  Jeg vil anbefale deg å gå på mestringskurset du ble tilbudt.  Jeg vil også anbefale deg å forsøke å jobbe f.eks. to halve dager i uken.  

 

Jeg har selv en diagnose som betyr at jeg har vondt i hodet HELE tiden.  Ikke alltid like vondt, jeg har gjennomgått en operasjon og er bedre, men jeg har like fullt alltid vondt i hodet.  Det er slitsomt, og det er vanskelig, men jeg VIL ha et normalt liv.  Jeg jobber 100%, har kanskje høyere sykefravær enn "vanlige folk", er ofte utslitt etter jobb, men har lært meg hva jeg må gjøre for å fungere.  Jeg legger meg tidlig hver kveld, drikker sjelden alkohol, går mye tur og det sosiale livet mitt handler om fotball-dugnader og FAU.  Sånn er det for mange foreldre, ikke bare syke foreldre.    

 

Jeg vet selvfølgelig ikke om gradert sykemelding eller mestringskurs kan hjelpe deg, men du ser ut til å ha en blind tro på en alternativ behandling, men nekter å prøve tiltak som har hjulpet mange andre.  Det er vondt å akseptere at man kanskje aldri blir 100% frisk, men dessverre er det mange som har sykdommer/funksjonshemminger som gjør livene deres vanskeligere.  

 

Jeg ønsker deg alt godt.   

 

Anonymous poster hash: 29db6...d52

 

Hva jobber du med?

 

Anonymous poster hash: a0b93...722

[Anonym bruker]

Dytter litt på denne i håp om at hi tilfeldigvis er her inne og ser den

Anonymous poster hash: a0b93...722

[Anonym bruker]

Uansett er det rart at nordmenn er dobbelt så syke som svensker. Kan det ha noe med ordningene å gjøre?

 

Anonymous poster hash: 6c645...bd6

[Anonym bruker]

Jeg sliter ofte med hodepine og en sjeldent gang migrene også. Kan ikke tenke meg hvordan det kan være å leve med de smertene konstant. Ønsker bare å gi deg en klem, og ønske deg god bedring! Håper virkelig at du blir frisk!

 

Anonymous poster hash: 15f80...8bf