Abort, eks og fremdeles følelser.

[Anonym bruker]

Jeg er nå kommet til det tidspunktet at jeg trenger hjelp fra andre i min, eller liknende situasjon.

For godt og vel et år siden traff jeg verdens flotteste mann, vi hadde det flott sammen og levde på en rosa sky. Han er far fra tidligere forhold, noe som ikke plaget meg. Jeg syns bare det var flott. så en kveld dumpet han meg ut av det blå, etter to flotte måneder på en rosenrød sky. Jeg forstår i ettertid at mye av dette er fordi både jeg og han sliter med og åpne oss, og det ble kommunikasjons svikt og misforståelser.

Men, jeg fant ut at jeg var gravid, jeg ble livredd, prøvde forsiktig å ta kontakt men ble hardt avvist hver gang, eller oversett, han ville ikke engang forklare meg hvorfor han dumpet meg så brått.

 

Jeg bestemte meg i en hast for og ta abort. Noe som har vært det tøffeste valget i hele mitt liv, nettopp fordi jeg er så sterkt i mot dette, men han kom seg raskt videre til et nytt forhold, noe som gjorde det enda vanskeligere for meg og stå frem( det er over for lenge siden) Jeg har også en alvorlig helsesituasjon som ikke gjør det direkte lett og beholde et barn, og kunne risikere og spontanabortere. Derfor tok jeg det dårligste, mest egoistiske og forferdelige valget i mitt liv. Og har slitt med daglige depresjoner, anger og skyldfølelse hvert sekund siden.  Denne dagen forandret jeg og hele livet mitt seg.

 

Jeg har hatt litt kontakt med ”eksen” min over det siste året, litt fordi jeg har ønsket og fortelle ham, men ikke greid det og også som en trygghet.

 Og for to uker siden sprakk jeg. Da han sende melding om at han ville møte meg på byen. Jeg var dessverre overstadig beruset. Noe som ikke gjorde opplevelsen noe bedre. Jeg var klar for at han ville hate meg, men han tok det overraskende bra, sa alle de riktige tingene, sa han ville stille opp, ønsket og være der for meg og gå igjennom dette sammen. og at han var glad jeg endelig fortalte ham det.( dette har han også sagt til meg når vi møttes edru et par dager seinere)

 

Jeg er både lettet og livredd, for jeg vet jeg trenger og snakke med ham om dette, men jeg har også fremdeles følelser for denne mannen. Og er rimelig sikker på at han er den rette for meg. Han sier ting må gå i mitt tempo, men jeg har vanskelig for å gå frem, og åpne meg for ham. Når jeg ikke vet hva han vil. om han vil hjelpe meg for å bedre sin egen samvittighet eller fordi han faktisk vil hjelpe meg. Jeg vet heller ikke om han tilbyr og hjelpe av skyldfølelse. Jeg lurer på om jeg gjør det rette valget i og snakke med han om min sorg, mine følelser og min anger, når jeg kan risikere og bli avvist i seinere tid.

 

Jeg kunne godt sagt rett ut at jeg har følelser for ham fremdeles, men jeg vet ikke hvilken nytte det vil gjøre. Og om alt bare blir verre for meg.

 

Er det noen der ute som kan gi meg gode råd, og hjelpe meg på veien fremover?

Anonymous poster hash: 6274d...a9a

Anonymous poster hash: 6274d...a9a