gravid i uke 38 og gruer meg til babyen kommer...

[Anonym bruker]

Dette er vårt andre barn sammen. Vi ble enige omå bli gravide, men jeg presset nok på ganske mye.. Har en sønn fra før på fire år og pappan mener det er mer enn nok med bare ham... Jeg har ønsket meg flere barn lenge, men ser jo mer og mer at dette ikke vil bli koselig... Mannen gleder seg overhodet ikke til babyen kommer. Er usikker på om han i det hele tatt skal være med på fødselen... Jeg er bare vanvittig frustrert og kjenner at hans motvilje smitter over på meg... Begynner nå å bli sliten, men gruer meg samtidig veldig til babyen kommer... Er så trist når han er null engasjert... Flere som opplever uengasjerte kommende fedre? Eventuelt som har tidligere vært i. situasjonen og fått sparket litt entuiasme inn i pappan??

 

Anonymous poster hash: 471de...b5e

[Anonym bruker]

huff da..stakkars deg...  : ( Mulig dette her snur når han får se babyen da: ) du må uansett glede deg.. for vil han ikke være en del av livet ditt..ikke la han ødelegge. du kan få et kjempefint liv uten han. hvis det er slik at han ikke vil delta på noe eller bry seg hadde ikke jeg giddi... men jeg tror ting forandrer seg når babyen er ute og han får se den: )) Lykke til. 

Anonymous poster hash: bd131...05c

[Antoine]

Har ingen gode råd, men en skal du få.  Dere er jo to om det, samtidig som han må få lov til å ha sine følelser.  Ville nok imidlertid hatt en liten melt down hvor jeg ba ham om å holde sine holdninger for seg selv.  Er selv 38 uker og kan ikke forestille meg hvordan du har det.  Og det til tross for at vår nr 3 er et kondomuhell og mannen i utg.punktet syntes to var mer enn nok.  Jeg har alltid hatt lyst på tre, men ikke på hans bekostning.  Vi ble imidlertid enige om å beholde dersom det levde (masse blødninger frem til uke 17/18) og er to om det hele veien.

[Anonym bruker]

Om det er en trøst vet jeg en ting... det er sjelden, ytterst sjelden noen angrer på å få et barn. Med eller uten mann. Du gir sønnen din en gave for livet, større familie, et søsken. Jeg er selv enebarn og er nå på overtid 7.5 år etter mitt første barn. Det har vært et brennende ønske om å få to barn. Jeg er i moden alder og har tenkt flere ganger hva har jeg gjort... som setter igang igjen så lenge etter på. Men jeg vet når barnet er her, som min datter gleder seg ENORMT til, vil jeg ikke se det slik i sin helhet. Kanskje noen ganger men for fremtiden har jeg to barn og glede meg stort over.. med eller uten mann.... NYT og prøv å ignorer mannen din sin negativitet... gled deg over den lille fantastiske skapningen som snart er på vei :-) Han/hun vil bringe deg langt mer glede i livet. Stor klem og lykke til. 

Anonymous poster hash: dc18f...623

[Josephina]

Så leit å lese dette, jeg føler med deg! Skulle så gjerne ønske at alle hadde en engasjert og glad kommende pappa som sto ved sin gravide kones side og backet henne opp. Men ikke alle har det sånn, dessverre. Og når det ikke er sånn - så vil jeg oppfordre deg til, så godt du kan, å tenke positive tanker. Din sinnsstemning smitter over på barnet - og du, som har gledet deg og ønsket dette barnet, skal fortsette med det. Tenk en lillebror eller søster til din sønn på 4 år, det er en gave! Et barn er alltid en gave, og for mange fedre snur det når barnet er ute og dere får se ham. Tenk på alt du har å glede deg til, i stedet for det som er vanskelig.

Du får to fine barn - og en baby som trenger deg 100% er en fin ting. Mye kos, mye glede, latter og kjærlighet begge veier! 

Om mannen din fremdeles ikke er "til stede" for babyen deres når h*n er født, syns jeg det er på sin plass å snakke gjennom forholdet deres. Slik kan du ikke ha det, det er deres barn, ikke bare ditt. Har du forresten spurt ham hvorfor han er så lite engasjert og om han er klar over hva det gjør med deg? Kan det være han er redd for den nye situasjonen? redd for at dere skal få for liten tid sammen som par, redd for å få for lite tid med sønnen på 4? jeg vet ikke, men for noen handler det mye om frykt. dette kan snu når de ser at alt går seg til. Hold fast på håpet og ta samtidig en god prat med mannen din. Fortell ham hvor mye dette sårer deg, så du ikke bærer på det alene. 

 

Ønsker deg lykke til og håper at mannen din vil snu snart og forstå at han går glipp av så mye ved å ikke engasjere seg i dere. 

Klem til deg

[Anonym bruker]

Dette er vårt andre barn sammen. Vi ble enige omå bli gravide, men jeg presset nok på ganske mye.. Har en sønn fra før på fire år og pappan mener det er mer enn nok med bare ham... Jeg har ønsket meg flere barn lenge, men ser jo mer og mer at dette ikke vil bli koselig... Mannen gleder seg overhodet ikke til babyen kommer. Er usikker på om han i det hele tatt skal være med på fødselen... Jeg er bare vanvittig frustrert og kjenner at hans motvilje smitter over på meg... Begynner nå å bli sliten, men gruer meg samtidig veldig til babyen kommer... Er så trist når han er null engasjert... Flere som opplever uengasjerte kommende fedre? Eventuelt som har tidligere vært i. situasjonen og fått sparket litt entuiasme inn i pappan??

 

Anonymous poster hash: 471de...b5e

Har det akkurat som deg, HI :-( Jeg var i og for seg klar over det mens jeg enda kunne ha tatt abort, men jegbestemte meg for å beholde det og håpe han kanskje ville endre mening underveis....

 

Det har ikke skjedd og jeg snakket faktisk med ei venninne igår om hun vil bli med på fødselen om han ikke viser litt mer entusiasme. Har ikke lyst til at babyen skal møte en mutt og uengasjert pappa heller.. Og ikke minst er jeg redd for at fødselen skal bli trist for min egen del -

 

Håper virkelig at situasjonen bedrer seg for oss begge og at de blir glade for barna når de først er født!!! Lykke til, Hi!!!

 

Anonymous poster hash: 0cdcc...007

[Anonym bruker]

Hvordan går det med deg, HI? Har mannen din endret noe på holdningen?

 

Anonymous poster hash: 0cdcc...007