Dere med nr 2 på vei...

[Anonym bruker]

Synes dere det er veldig anderledes denne gangen? Formen,hormonene,forholdet osv? Jeg synes alt er så mye vanskeligere nå. Jeg føler meg bare deppa og tom. Prøver å si til meg selv at det er hormoner,men følelsene er jo der for det. Dette går selvsagt utover forholdet også. Jeg bare glad når jeg er rundt barnet mitt.

 

Anonymous poster hash: 236c9...6f6

[Tipptopp]

Helt annerledes på alle måter. Sist ble jeg deprimert pga. Ekstrem svangerskapskvalme som jeg egentlig burde vært innlagt for, men hadde en idiot av lege. Viste også lite om det selv, var jordmor som fikk bakoversveis og kjefta legen både opp og ned og i mente da hun hadde meg på første kontroll. Var veldig medtatt lenge.

 

Denne gangen var jeg bare kvalm og kastet nesten ikke opp. Jeg har til nå nesten ikke lagt på meg, mens med første gikk jeg ekstremt opp i vekt.

 

Jeg er heller ikke så opphengt i graviditeten og leser så og si ingenting om graviditeten. Eneste er at jeg fører dagbok og sjekker hvor stor mini har blitt der inne en gang i blandt.

[mammaløve]

Mye som er annerledes denne gangen. Sist synes jeg å minnes at jeg svevde rundt i svangerskapet på rosa skyer, og verken hadde så mange vondter eller bekymringer. Gledet meg mest. Fikk først bekkenløsning og plager helt mot slutten. (Nå var sikkert realiteten litt annerledes enn det jeg husker med min selektive hukommelse).

 

Denne gangen var jeg veldig, veldig kvalm og kastet mye opp de 8 første ukene etter jeg fant ut av graviditeten. Det var såpass ille at jeg tenkte at dette skulle jeg ALDRI gjøre igjen! Selve oppdagelsen av graviditeten var preget av mer sjokk og bekymringer, og en del konflikter i forholdet (vi var vel på mange måter fornøyd med sånn vi hadde det antall familiemedlemmer-messig og var ikke helt ferdige med å tenke på om vi skulle gå for en til). Fikk bekkenløsningssymptomer veldig tidlig allerede fra uke 8-9, og de har variert litt i styrke. Men først og fremst har jeg vært sliiiiiiiiiiiiiiten!! Denne gangen har jeg full jobb som sosionom for mennesker med tunge rusproblemer, der jobben i seg selv er meget utfordrende til tider, en 3,5-åring som er høyt og lavt, og en snart tenåring (bonusbarn) som spiller aktivt fotball som vi ønsker å følge opp så godt vi kan. I tillegg fikk jeg en mann med prolaps med på kjøpet, som skal opereres i morgen   Mer normalt familieliv med andre ord....

 

Sist var både jeg og mannen studenter med deltidsjobber og en fleksibel hverdag, nyforelska, bonusbarnet var bare 7 år, og hadde alle foreldrenes fulle oppmerksomhet. Det er klart det var lettere å hente seg inn da.

 

Det verste med dette svangerskapet er imidlertid det psykiske. Jeg klarer ikke å kjenne på at jeg gleder meg, og jeg kjenner både panikk og håpløshet synke inn over meg av og til. Jeg klarer ikke å se hvordan jeg skal strekke til....jeg vet at det nok er hormonene som herjer, men det er likevel vondt. Jeg er så redd for å få fødselsdepresjon eller det som verre er!

 

På den lyse siden er jeg myyyye mer avslappet med tanke på graviditeten. Jeg anser det aller meste som normalt, og går ikke rundt og stresser med ting sånn som sist. Buder kanskje stresse litt mer siden vi både må ha ny bil, og må bygge ut litt på huset for å få plass....jaja, manjana manjana!

 

Får forøvrig samme kjønn som sist, så det der med annet kjønn om svangerskapet føles annerledes stemmer ikke i dette tilfellet!

[Anonym bruker]

Det er akkurat sånn jeg også føler det! Sist hadde jeg også en mild fødselsdepresjon og er så redd jeg skal få det(eller verre) igjen. Usj,dumme hormoner!

HI

 

Anonymous poster hash: 236c9...6f6

[La rubia]

Mine to svangerskap er helt like. Ingen kvalme, bare veldig trøtt i første tri. Begge jentene satt helt likt i seteleie med hodet samme vei. Kiloene fordelte seg likt i begge svangerskapene. Vondtene i ryggen kom på samme tid begge gangene.

[Anonym bruker]

Mye er annerledes denne gangen.

Forrige gang var jeg ekstremt kvalm til uke 15, veldig kvalm til uke 30 og kvalm fram til fødsel. Kastet opp til uke 33. Denne gangen har jeg vært og er fortsatt periodevis kvalm, men mye mindre enn sist, og har litt dårlig matlyst. Kaster ikke opp.

 

Forrige gang var jeg relativt flat humørmessig. Denne gangen skal det ikke så mye til før det koker over og jeg blir meget lett rørt og tar til tårene.

 

Forrige gang hadde jeg flere blødninger underveis. Nå har jeg bare hatt en.

 

Jeg er betydelig mer trøtt og sliten denne gangen. Forrige gang ønsket jeg bare å sove meg gjennom kvalmen, men sov mindre enn vanlig. Denne gangen har jeg ikke tid til å sove nok.

 

Forrige gang hadde jeg en uinteressert lege og en iskald jordmor som bare var opptatt av at jeg ikke skulle gå for mye opp i vekt (gikk først ned 5 kg, men endte på + 4kg). Denne gangen går jeg til en hyggelig lege og en god, varm jordmor.

 

Jeg har jobbet mer frem til nå i dette svangerskapet (uke 16) enn jeg gjorde hele forrige svangerskap... Har ikke behov for sykemelding foreløpig :-)

 

Anonymous poster hash: 54b36...760

[3 små skatter]

Første svangerskap hadde jeg ingen plager før de siste ukene (stivt bekken og vond rygg) Denne fødselen så hadde jeg et helt jævlig første trimester med kvalme osv. Føler meg også fortere sliten denne gangen, ellers er andre trimester ganske likt.

[Ulvemamma]

_{Alt er annerledes denne gangen....}

_{Nå er det 12 år siden sist, men en av de tingene jeg husker best er at jeg kastet opp flere ganger om dagen i første trimester, men var like blid.}

_{Bekymret meg heller ikke for en ting.}

 

_{Denne gangen var jeg nesten nedfor hele første trimester, sliten hele tiden, men har ikke kastet opp en eneste gang.}

_{Synes ting kan være litt vanskelig siden jeg ikke bor sammen med kjæresten min ennå, men heldigvis er snart skoleåret over, slik at vi kan få sett hverandre i allefall bittelitt hver dag (Han jobber turnus).}

_{Tungt å føle at man går gjennom svangerskapet alene, og må klare alle dagligdagse ting selv, uansett hvor dårlig man er.}

_{Gruer meg også mer til fødselen denne gangen, selv om jeg hadde en veldig enkel og bra fødsel sist.}

_{Synes bare generelt at alt er mye tyngre og vanskeligere demme gangen. Er også mye mer humørsyk og hormonell. Kjenner mye sinne som ligger latent, og kan irritere meg grønn over utroooolig mye...}

 

_{Det som er litt deilig denne gangen er at jeg er i fast jobb, og kan ta ordentlig permisjon. Økonomien er på plass, og ale rent praktisk ligger så utrolig mye mer til rett denne gangen.}

_{Gleder meg til å begynne på babyrommet, straks rommet til storesøster er ferdig i huset til kjæresten.}

[mocca23]

Alt er annerledes denne gangen.. Jeg er 100 ganger mer hormonelle, har mye mer plager og er generelt mer sliten denne gangen. Merkes veldig godt at jeg har en 2 åring å ta meg av i tillegg til svangerskapet. Jeg storkoser meg med sparkene og bevegelsene inni magen, men konstant hodepine, kynnere, nedpress og mye vann i kroppen ødelegger dessverre mye av gleden over svangerskapet.. :/ gleder meg veldig til det er overstått!

[happykris]

Har generelt et mye tyngere svangerskap nå. Var ikke kvalm i det hele tatt forrige gang. Nå er jeg i uke 19 og er fortsatt litt uggen, men klager egentlig ikke. Er dårligere trent denne gangen også. Forrige gang trente jeg jevnt før jeg ble gravid og hadde tid(?) til å trene godt gjennom hele svangerskapet. Nå er jeg mest hjemme med lillemann på 2,5 år, men merker at jeg bare må komme meg ut og trene igjen hvis dette svangerskapet og fødselen skal gå sånn greit unna.

[MayPandora]

Merker det er mere slitsomt å være gravid mens man passer på en 3 åring. Men vi gleder oss og treåringen går rundt å later som babyen er en av hennes dukker, hun gleder seg super masse til å bli søster.

Hm lurer på om man kan begynne å trene selvom man aldri har trent før, er så kjedelig md bare turer og svømming. hade vært morro med litt styrke også selvom aldri har gjort det før. Har lest at du er nesten garantert til å revne hvis du ikke er trent, skummelt! Håper det ikke er sant

Synes fødsel er skummlere nå enn sist, for hadde keisersnitt hvor epidural ikke funket på meg, siden jg har skjeiv ryggrad. Også er jeg bekymret for søskensjalusi og hvordan fordele tiden på to.

Endret 9. august 2014 av MayPandora

[Singababy]

Sist graviditet hadde jeg ingen symptomer og var veldig utålmodig etter å "bli ferdig" og få møte baby. Nå har jeg vært mye mer kvalm og sliten, fikk også kynnere rundt uke 14 og kjenner disse jevnlig nå i uke 19. Litt mer bevisst på å være tilstede i graviditeten nå, og nyter tiden som er igjen med ett barn, selv om jeg selvfølgelig gleder meg masse til å møte minsten i magen også!

[Anonym bruker]

Alt er annerledes denne gangen. Sist var jeg ikke kvalm eller dårlig en eneste dag. Alt var fryd og gammen (bortsett fra hormoner og ltt isijas) Denne gangen kom kvalmen før jeg viste jeg var gravid, er nå i uke 19 og lagt på meg 10 kg alt, å det på helt andre steder enn sist. Sist hadde jeg masse energi og jobbet dobbelt flere ganger i uka, denne gangen lurer jeg på hvordan jeg skal komme meg igjennom dagen. Husvask å div var gjort før jeg rakk tenke på det sist å nå blir det usatt å utsatt. Stort sett det eneste som gleder meg er gogutten min som er blid som ei sol hver dag. Samboern irriterer jeg meg grønn over:( Syns han er mer sliten og støtt i dårlig humør. Denne gangen blir det jente så kanskje hun som stjeler all sjarm over a mor:) Men gleder meg vilt til nr 2 og det vet jeg samboern gjør og:)

Anonymous poster hash: 7d8f9...ec2