Hysterisk baby 8 mnd.

[Mammasskatt]

Har en ytterst blid og fornøyd baby, helt til hun skal legge seg for kvelden. Alltid lagt seg blid som ei sol, helt til for noen uker tilbake.

Noe jeg har prøvd: Sang, stryking, at jeg er i rommet så hun ser meg, at jeg er i rommet og hun ikke ser meg, bæring. Ikke noe av dette ser ut til å virke. Hun er veldig mammadalt kan nevnes, så når jeg legger hu ned i senga og hun skjønner hva som skjer, gråter hun sårt.

Det eneste som hjelper er at jeg går ut av rommet, da roer hun seg etterhvert og sovner. Det jeg da ikke liker er at hun omtrent gråter seg i søvn smerter i mammahjertet. Er også mitt første barn, så tenker nok litt ekstra over det av den grunn. Vet hun er mett og fornøyd før hun legger seg såklart!

 

Er vel egentlig ute etter om det høres ut som skrikekur for dere eller normal gråt før innsovning. Og eventuelt andre lure måter å få henne til å sovne uten å gråte seg i søvn.

[Anonym bruker]

Det er jo slettes ingen skrikekur du holder på med, og når barnet er blitt så stort tror jeg at det ikke er noe feil i å la henne finne noen selv, også når det innebærer litt gråt. 

 

Personlig mener jeg at førstegangsforeldre (og her inne spesielt) er alt for hysteriske når det kommer til å la barnet gråte litt. De fleste barn vil jo helst være nær mammaen sin hele tiden, og vil da selvfølgelig gråte og uttrykke misnøye når de ikke får det. Hver sin lyst, men jeg trenger kroppen min for meg selv på kvelden og da må datteren min lære seg å sove selv.

 

Vi lytter på typen gråt (sitter utenfor rommet) og vurderer om hun klarer å roe seg ned eller ikke. Hvis hun er stille og rolig innimellom er det jo bare sutring og innsovningsgråt, da ønsker vi ikke å forstyrre henne ved å gå inn. Hvis hun derimot gråter mye, gråten eskalerer eller hun holder på utover 10 minutt går vi alltids inn og hjelper henne å finne søvnen. 

Anonymous poster hash: 7ffde...6f8

[Septembermirakel❤️]

Hadde samme 'problemet' selv, jenta mi på nå snart 8 måneder slet med å finne søvnen selv!

 

Jeg prøvde ut litt forskjellig,-endte med å bli sittende ved sengen hennes ved leggetid uten å gi henne noen form for oppmerksomhet helt til hun sovnet. Funket bra her, det tok ca 2-3 kvelder med litt gråt og så tok hun poenget, samtidig at jeg visste at hun så meg og at jeg var nær henne

 

Gammeldagse skrikekurer er det vel ingen som er oppegående som bruker lengre, trodde at fleste mammaen er mer opplyst enn som så, at det finnes mange andre alternativer enn å bare la ungen ligge der og hyle seg i søvn.

 

Ønsket deg masse lykke til!