Gå til innhold

Flere som er redde for å ikke få det til?


Anbefalte innlegg

Vi har et barn fra før som vi ikke slet med å få til, og jeg har vært gravid et par ganger i tenårene også, så ingenting her som tilsier at jeg ikke kan bli gravid igjen. Er 27 år nå og har regelmessig mens og påvist el hver mnd, men likevel sitter jeg med redselen for at vi ikke skal få det til igjen. Vi har alltid hatt lyst på 2 barn, og jeg er livredd planen vår skal bli ødelagt..  Vi har barfe prøvd 3 pp nå, men alikvel sitter jeg med den livredde følelsen for hva om ikke vi får det til?

 

Det skal sies at jeg hadde samme frykten mens vi prøvde på nr 1.. Frykten er ikke like ille denne gangen, for om vi ikke får til nr 2 så har vi jo verdens beste barn fra før, og vi har fått oppleve å bli foreldre, men lysten på nr 2 er veldig stor!

 

Noen som har det på samme måte selv om det er INGENTING som tilsier at dere ikke skal få det til ?



Anonymous poster hash: aa086...17f

Fortsetter under...

Jeg har litt "angst" for at spiren aldri skal sette seg selv om vi egentlig ikke har begynt å prøve enda (nettopp fjernet p-stav etter 5 år og enda ikke fått første mens 14 dager etter). Jeg var gravid for mange år siden når jeg var 18 (er snart 26 nå), da gikk jeg på pillen men var mye dårlig pga sykdom en periode og var ikke obs.nok med å sørge for at pillen ble der den sku, men ihvertfall tok jeg abort fordi jeh var på ingen måte klar for å bli noe mor. Men nå har jeg funnet mannen i mitt liv og vi vil ha barn sammen, men ja, nå går jeg jo å fryter at dette vil ta lang tid å få til eller å ikke få til i det hele tatt:-/ Leser så mye hver dag om par som sliter i alle aldre og får litt panikk rett å slett:-/

Vi har prøv nå straks 1 år, og jeg er kjempe redd for at vi rett å slett ikke får til å få baby uten hjelp.

 

Min mamma hadde cyste på livmora og måtte fjerne alt, er så redd det skal skje meg også. Vet søsteren min var plaget med vanncyste på eggstokkene, så tenker veldig mye i det siste :-/

Prøvd siden juli 2013, kjenner også på frykten. Frykten for at det aldri kommer til å skje med oss. Jeg har en skikkelig dårlig følelse på at noe er galt, uten at jeg kan sette fingeren på hva... Føler som kroppen jobber imot meg. Høres nok funnet ut, men har ikke noen annen måte å forklare det på. Har forresten ingen barn fra før, eller vært gravid før.



Anonymous poster hash: 826d3...31e

Annonse

Hei!

Etter tre pp er det nok fortsatt veldig god sjans for at dere får det til:) som du selv sier så vet du jo at du er i stand til å få barn.

Når det er sagt så skjønner jeg at du tenker på at noe skal være galt. Den tanken tror jeg alle som prøver er innom en eller annen gang. Jeg tenker på det selv, men prøver å la fornuften riste meg ut av den negative bobla. Har prøvd nå siden i fjor høst. Hadde dessverre MA i februar så vi prøver fortsatt. Har troen på at spiren for oss også. Lykke til videre for dere. Nr 2 kommer nok sikkert snart:)

Ja:-) spiren kommer nok til å sitte snart hos alle, om ikke så så er det ufattelig god help å få, og hvis ikke det, sååå er det mange nydelige barn som trenger hjelp over hele verden, det er slik jeg tenker :-)

Får ikke jeg selv vil jeg hjelpe dem barna som trenger det, nye angelina :-)

Ja:-) spiren kommer nok til å sitte snart hos alle, om ikke så så er det ufattelig god help å få, og hvis ikke det, sååå er det mange nydelige barn som trenger hjelp over hele verden, det er slik jeg tenker :-)

Får ikke jeg selv vil jeg hjelpe dem barna som trenger det, nye angelina :-)

Det var et godt svar:) jeg er selv adoptert og er veldig glad for at min foreldre ikke kunne få barn. De er helt fantastiske og jeg er ekstrem glad for at jeg ble adoptert av dem:)

Det er en evig skrekk. Men det er vanlig at det tar over 1 år før spiren sitter etter prevensjon. Etter 1,5år kan dere sjekkes. Vi brukte 4år før vi sjekket noe og fikk beskjed om nedsatt sædkvalitet. Prøvde diverse metoder av medisiner før vi endte opp med prøverør. Vi er så heldig at det satt på første forsøk :) men dette er ik for å skremme. Dette gjelder bare 20%. Men nyt prøvingen frem til du blir gravid eller at det har gått 1,5 år. Som regel blir man det innen tiden eller at det hjelper med bittelitt hjelp fra lege :) lykke til!

 

Anonymous poster hash: 984a3...eee

Jeg var også ekstremt redd for å ikke få det til da vi begynte med prøvingen. 6 mnd gikk, 9 mnd gikk og plutselig hadde det gått litt over 1 år. Da begynte jeg å bli ordentlig redd! Det var ingenting som skulle tilsi at vi ikke skulle bli gravide. Vi var unge, friske, jeg hadde stabil syklus og jeg var ganske sikker på at jeg fikk eggløsning. Tok det opp med mannen (som ikke var så veldig bekymret, han var veldig flink til å roe meg ned) og jeg bestemte meg for å bestille time til gynekolog for å se om noe var galt. 1 mnd før timen hos gyn ble jeg gravid :) Så ikke vær så bekymret, det skjer når det skjer :)

3 mnd er forresten ikke lenge, så bare ha litt is i magen!



Anonymous poster hash: 2b380...aae

Veldig redd for å ikke få det til. Venter på time fra sykehuset for å bli utredet i forhold til en genfeil i familien, som fører til SA og vanskeligheter med å få barn. Er redd for hva testene vil vise!

 

Anonymous poster hash: 63e33...d65

Annonse

Vi begynte og prøve mars 12, skjedde aldri noe, så ga opp håpet. Ble gravid på pilla med første. I dag sitter vi med lillebror på snart 7 uker :) den mnd jeg ble gravid stod jeg med et brett med P-pilla og en dobbel pergo kur, valgte heldigvis pergo, men jeg var så lei av og bli skuffa hver mnd.

 

Masse lykke til jenter :)

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...