Smart 4-åring, hvordan gå fram?

[Anonym bruker]

Minstemor her er 4,5 år, og på sist foreldresamtale i barnehagen for en ukes tid siden ble det konkludert med det samme som vi foreldre har tenkt. Barnet vårt er antagelig godt over middels intelligent. I barnehagen kunne de fortelle at hun ved flere anledninger hadde lest ord, og sist gang stavet seg gjennom et langt og vanskelig ord helt riktig. De hadde også på en gruppe jobbet med tall, og hun hadde bare strukket seg og strukket seg framover, så de testet henne litt. Da hun rundet 2. klasse matematikken på en nettside (multi) hadde de stoppet, men var overbevist om at hun ville klart mer dersom de fortsatte. De nevner også at hun har et mye større ordforråd enn noen av førskolebarna, og har full kontroll på tid både framover og bakover (noe som visst er uvanlig i den alderen i følge dem), altså hun kan for eksempel på en onsdag si at hun gleder seg til søndag, og at det nå bare er fire dager igjen til. De mente også at hun generelt sett viste en logikk og forståelse for mye som langt overgikk det som var forventet.

 

Hjemme har vi ikke gjort noe spesielt, vi har verken øvd på bokstaver, tall eller regning, så det hun kan er helt selvlært. Vi har jo selvsagt registeret at hun har utsagn som har imponert oss, og at hun har vist oss god tallforståelse. F.eks. holder hun mye på med at når hun skal gå i 4. klasse, så skal xx (broren) gå i 7. klasse fordi han er 3 år eldre osv. Etter samtalen ble jeg jo nysgjerrig og har testet henne litt hjemme, og jenta kan faktisk "lese". Jeg setter det i hermetegn fordi hun foreløpig bare staver seg igjennom en del ord jeg peker på, ikke alle, og klarer ikke alltid å trekke stavingen sammen til ord etterpå. Regning har i hun derimot veldig god kontroll på, og hun klarte fint matteoppgavene i storebror sin regnebok da jeg kopierte de til henne.

 

Nå lurer jeg litt på hva vi bør gjøre videre. Jenta vår er et rastløs, på grensen til hyperaktivt, barn. Hun kjeder seg veldig lett og er fæl på å bli plagete, ødelegge ting osv, og nå begynner jeg å tenke at det kanskje er fordi hun er blitt understimulert? Noen som kjenner seg igjen her og har noen gode råd til meg?

Anonymous poster hash: cdda2...3b3

[Anonym bruker]

Synes ikke hun virker så smart at det er noe "å gjøre noe med"...... Kanskje litt over gjennomsnittet, men vet om veldig mange andre på samme alder som kan det samme og nesten litt mer. Dere har nok ikke fått noe vidunderbarn dessverre om det var det dere håpet på...

Anonymous poster hash: 05453...7cd

[Anonym bruker]

Synes ikke hun virker så smart at det er noe "å gjøre noe med"...... Kanskje litt over gjennomsnittet, men vet om veldig mange andre på samme alder som kan det samme og nesten litt mer. Dere har nok ikke fått noe vidunderbarn dessverre om det var det dere håpet på... Anonymous poster hash: 05453...7cd

Æsj, blir litt kvalm av misunnelse;)

 

Klart det er ting dere kan gjøre for å stimulere henne. Lese bøker, løse oppgaveark, oppgaver på Internett (Salaby osv).

 

Anonymous poster hash: c71d7...6d5

[Anonym bruker]

 

Synes ikke hun virker så smart at det er noe "å gjøre noe med"...... Kanskje litt over gjennomsnittet, men vet om veldig mange andre på samme alder som kan det samme og nesten litt mer. Dere har nok ikke fått noe vidunderbarn dessverre om det var det dere håpet på... Anonymous poster hash: 05453...7cd

Æsj, blir litt kvalm av misunnelse;)

 

Klart det er ting dere kan gjøre for å stimulere henne. Lese bøker, løse oppgaveark, oppgaver på Internett (Salaby osv).

 

Anonymous poster hash: c71d7...6d5

 

Det sier seg vel selv?? Og jeg er ikke misunnelig Baserte bla på mitt barn som kunne omtrent det samme på samme alder, og han er ikke noe geni for det.

 

Anonymous poster hash: 05453...7cd

[Gjest 5 andre]

 

Synes ikke hun virker så smart at det er noe "å gjøre noe med"...... Kanskje litt over gjennomsnittet, men vet om veldig mange andre på samme alder som kan det samme og nesten litt mer. Dere har nok ikke fått noe vidunderbarn dessverre om det var det dere håpet på...

 

Anonymous poster hash: 05453...7cd

 

Var vel ikke akkurat det hun hevdet. Ufint og unødvendig svar.

 

Har dere spurt barnehagen hva de anbefaler? Pedagogene der kan være til hjelp. Kjøp slike "Jeg vil lese" "jeg kan lese" bøker osv, sånn at hun får brynt seg hvis hun ønsker det. Finnes mange fine regne- og skrivebøker i lekebutikk/bokhandel. La henne ha egne lekser om hun vil. La henne fortsette å få muntlige utfordringer om det er gøy. Hva gjøres ekstra i barnehagen for å stimulere etter hennes ønske og behov?

[Anonym bruker]

Lesing, matte ol tror jeg ikke dere skal tenke så mye på, men om hun er rastløsog nesten hyperaktiv tror jeg jeg ville forsøkt å få henne inn på en barnehageavdeling der opplegget er at de finner ut av mye selv og der de er masse ute i naturen. På den måten får hun mye utfordringer og trenger ikke bente så mye på at voksne skal forklare ol og hun kan få masse aktivitet.

Anonymous poster hash: 801a8...4a7

[Anonym bruker]

 

Synes ikke hun virker så smart at det er noe "å gjøre noe med"...... Kanskje litt over gjennomsnittet, men vet om veldig mange andre på samme alder som kan det samme og nesten litt mer. Dere har nok ikke fått noe vidunderbarn dessverre om det var det dere håpet på...

 

Anonymous poster hash: 05453...7cd

 

Vidunderbarn er ofte ensomme, så nei, det er absolutt ikke noe jeg ønsker meg. Jeg mente heller ikke at hun er et geni, men at barnehagen mente at hun er godt over gjennomsnittet intelligent. Jeg kunne ramset opp mye mer enn i innlegget, men da villed et blitt veldig langt Det vi merker er at hun er så veldig rastløs hjemme, og lurte på om dette kanskje kunne være en årsak. Rett og slett at hun ikke får nok stimulans i forhold til det intellektuelle om jeg kan uttrykke det slik. Selvsagt finnes det andre barn som er minst like smarte, og det var jo nettopp foreldrene til disse barna jeg håpet på å få svar fra da jeg skrev innlegget.

 

HI

 

Anonymous poster hash: cdda2...3b3

[Gjest Antarctica]

 

 

Synes ikke hun virker så smart at det er noe "å gjøre noe med"...... Kanskje litt over gjennomsnittet, men vet om veldig mange andre på samme alder som kan det samme og nesten litt mer. Dere har nok ikke fått noe vidunderbarn dessverre om det var det dere håpet på... Anonymous poster hash: 05453...7cd

Æsj, blir litt kvalm av misunnelse;)

 

Klart det er ting dere kan gjøre for å stimulere henne. Lese bøker, løse oppgaveark, oppgaver på Internett (Salaby osv).

 

Anonymous poster hash: c71d7...6d5

 

Det sier seg vel selv?? Og jeg er ikke misunnelig Baserte bla på mitt barn som kunne omtrent det samme på samme alder, og han er ikke noe geni for det.

 

Anonymous poster hash: 05453...7cd

 

Hvis hun regner 2.klassepensumet uten problemer er hun såpass langt framme at hun nok stikker seg ut, jo.

Jeg vet ikke hva dere gjør med ditt barn. Men jeg håper han får de nødvendige stimuli. Kanskje forbytta på sykehuset?

HI, om hun i tillegg er rastløs ville jeg ha satt alle kluter til. Rastløse, understimulerte barn som "spiser" skoleoppgaver fort kan få det veldig tøft på skolen.

[Anonym bruker]

Ta kontakt med PPT. Jeg gjorde det med mitt barn (da hun var 2 og 1/2 år), hadde mistanke om sosiale problemer pga. problemer i barnehagen, men de konkluderte med at barnet er smart og høyt begavet. Konklusjonen ble basert på samtale med barnet og observasjoner i barnehagen.

PPT innkalte meg og ped.leder + styrer i barnehagen til møte ang. barnet. Barnehagen fikk mange tips, både om det sosiale (barn som er høyt begavet sliter ofte sosialt og med samspill) og for å stimulere hjernen. Jeg fikk også mange tips. Det var svært nyttig og ting har blitt mye bedre for barnet.

Anonymous poster hash: 98355...7a3

[Gjest Antarctica]

Og lær henne å spille sjakk! Glimrende hodebry, underholdning og konsentrasjonsøvelse!

[Anonym bruker]

Takker for alle gode forslag så langt Salaby skal jeg sjekke ut, det har jeg ikke hørt om før. Vi kan også ta henne med på butikken og se om hun vil ha noen av disse oppgavebøkene, det var veldig lurt! Og selvsagt å spørre de i barnehagen, det burde jeg jo tenkt på selv Vi ønsker ikke å bytte bhg til henne, den hun går i er veldig god synes vi. Det er også mest hjemme hun er rastløs og overaktiv.

 

HI

Anonymous poster hash: cdda2...3b3

[Anonym bruker]

Og lær henne å spille sjakk! Glimrende hodebry, underholdning og konsentrasjonsøvelse!

Jeg hater sjakk selv! Men jeg har begynt å lære henne Rummy, og det elsker hun. Fordi hun er så rastløs klarer hun ikke alltid å holde ut en lang omgang, men hun forstår prinsippet og kommer opp med løsninger selv om imponerer meg.

 

HI

 

Anonymous poster hash: cdda2...3b3

[Gjest Antarctica]

 

Ta kontakt med PPT. Jeg gjorde det med mitt barn (da hun var 2 og 1/2 år), hadde mistanke om sosiale problemer pga. problemer i barnehagen, men de konkluderte med at barnet er smart og høyt begavet. Konklusjonen ble basert på samtale med barnet og observasjoner i barnehagen.

PPT innkalte meg og ped.leder + styrer i barnehagen til møte ang. barnet. Barnehagen fikk mange tips, både om det sosiale (barn som er høyt begavet sliter ofte sosialt og med samspill) og for å stimulere hjernen. Jeg fikk også mange tips. Det var svært nyttig og ting har blitt mye bedre for barnet.

 

Anonymous poster hash: 98355...7a3

 

Godt valg!

Men hjg føler egentlig litt for å arrestere deg på en ting.

Det er en myte at begavede barn sliter med samspill og sosiale regler. Tvert imot lærer de slike ting kjempefort, på samme måte som de lærer alt annet fort. Men dersom vedkommende er begavet med en tilleggsdiagnose, f eks har autistiske trekk eller Aspergers syndrom, så trenger de oppfølging på det sosiale.

(Merkelig nok lever Rain Man-myten i beste velgående, selv om de færreste autister er spesialbegevede, og de færreste begavede er autister.)

[Anonym bruker]

 

 

 

Synes ikke hun virker så smart at det er noe "å gjøre noe med"...... Kanskje litt over gjennomsnittet, men vet om veldig mange andre på samme alder som kan det samme og nesten litt mer. Dere har nok ikke fått noe vidunderbarn dessverre om det var det dere håpet på... Anonymous poster hash: 05453...7cd

Æsj, blir litt kvalm av misunnelse;)

 

Klart det er ting dere kan gjøre for å stimulere henne. Lese bøker, løse oppgaveark, oppgaver på Internett (Salaby osv).

 

Anonymous poster hash: c71d7...6d5

Det sier seg vel selv?? Og jeg er ikke misunnelig Baserte bla på mitt barn som kunne omtrent det samme på samme alder, og han er ikke noe geni for det.

 

Anonymous poster hash: 05453...7cd

Så synd at dere og barnehagen ikke har stimulert barnet deres slik at det får utnyttet sitt potensiale.

 

Til HI: ditt barn kan mye som er over det som er forventet ut fra alder. Både dere og barnehagen bør gi henne utfordringer. Barnehagen plikter å gjøre det ut i fra hva som står i rammeplanen. Og det er forsket på evnerike barn, de bør stimuleres allerede i barnehagen(idsøe & skogen). Det er også en fordel for samfunnet på sikt, vi trenger flere mennesker som feks. er gode i realfag.

 

Lag en plan sammen med barnehagen hva de skal gjøre og hva dere kan gjøre hjemme. Bare pass på at det ikke blir for mye av det gode, det er ikle nødvendigvis bra det heller. Jeg jobber som spesialpedagog i barnehage og de få gangene man møter evnerike barn er det utrolig spennende og givende å jobbe med!

 

Anonymous poster hash: b9cdb...9ee

[Anonym bruker]

 

Ta kontakt med PPT. Jeg gjorde det med mitt barn (da hun var 2 og 1/2 år), hadde mistanke om sosiale problemer pga. problemer i barnehagen, men de konkluderte med at barnet er smart og høyt begavet. Konklusjonen ble basert på samtale med barnet og observasjoner i barnehagen.

PPT innkalte meg og ped.leder + styrer i barnehagen til møte ang. barnet. Barnehagen fikk mange tips, både om det sosiale (barn som er høyt begavet sliter ofte sosialt og med samspill) og for å stimulere hjernen. Jeg fikk også mange tips. Det var svært nyttig og ting har blitt mye bedre for barnet.

 

Anonymous poster hash: 98355...7a3

 

Takk for at du deler erfaringen din

 

Nå sliter ikke jenta vår sosialt heldigvis, men vi har av andre grunner faktisk vurdert å melde henne til PPT ut på høsten igjen dersom vi anser det for lurt da. Jeg tror ikke datteren vår er eksepsjonelt smart eller begavet nødvendigvis, men mer intelligent enn snittet, ja.

 

HI

 

Anonymous poster hash: cdda2...3b3

[MJ<3]

 

Synes ikke hun virker så smart at det er noe "å gjøre noe med"...... Kanskje litt over gjennomsnittet, men vet om veldig mange andre på samme alder som kan det samme og nesten litt mer. Dere har nok ikke fått noe vidunderbarn dessverre om det var det dere håpet på...

 

Anonymous poster hash: 05453...7cd

 

Selvfølgelig måtte det komme et slikt svar, jantelov nr en

 

Men HI, jeg er enig i at dere bør stimulere og utfordre henne på en måte, på en annen måte så tror jeg det er lurt å "spare" litt til hun starter på skolen. Hvis ikke kan det lett bli kjedelig for henne og hun blir mer urolig og tullete på skolen. Snakker litt av erfaring. Her får min gutt egne oppgaver om han er ferdig og blir lett rastløs og tuller mye pga at han kjeder seg.

 

Det å kjøpe oppgavebøker i lekebutikker er jo en idè, samtidig også litt farlig mtp skolen senere, det er ofte at de skriver bokstavene på en annen måte enn det de lærer på skolen i disse bøkene. Jeg ville i såfall funnet ut av hvordan de har det på skolen før jeg gjorde det.

Lykke til, det er både utfordringer og gleder med barn som er litt over gjennomsnittet "smarte"

[Anonym bruker]

 

 

Ta kontakt med PPT. Jeg gjorde det med mitt barn (da hun var 2 og 1/2 år), hadde mistanke om sosiale problemer pga. problemer i barnehagen, men de konkluderte med at barnet er smart og høyt begavet. Konklusjonen ble basert på samtale med barnet og observasjoner i barnehagen.

PPT innkalte meg og ped.leder + styrer i barnehagen til møte ang. barnet. Barnehagen fikk mange tips, både om det sosiale (barn som er høyt begavet sliter ofte sosialt og med samspill) og for å stimulere hjernen. Jeg fikk også mange tips. Det var svært nyttig og ting har blitt mye bedre for barnet.

 

Anonymous poster hash: 98355...7a3

 

Godt valg!

Men hjg føler egentlig litt for å arrestere deg på en ting.

Det er en myte at begavede barn sliter med samspill og sosiale regler. Tvert imot lærer de slike ting kjempefort, på samme måte som de lærer alt annet fort. Men dersom vedkommende er begavet med en tilleggsdiagnose, f eks har autistiske trekk eller Aspergers syndrom, så trenger de oppfølging på det sosiale.

(Merkelig nok lever Rain Man-myten i beste velgående, selv om de færreste autister er spesialbegevede, og de færreste begavede er autister.)

 

 

Barn som er høy begavet sliter ofte mellom det som forventes og hva de selv dras mot. Feks. barn i barnehagen blir ofte plassert i aldersbestemte grupper. Mange barn passer ikke inn der, men får heller ikke innpass i grupper med eldre barn. Det kan igjen føre til at barnet får problemer med det sosiale og utagerer på måter de ser at andre barn, gjerne mindre barn, får oppmerksomhet for. Fe.smed å slå, å leke baby, hyle etc. For å bli sett, av noen og for å få innpass i en eller annen gruppe.

Slike barn dras ofte mot voksne og søker mye voksenkontakt, nettopp pga. at de ikke finner sin plass i barnegruppene.

 

Det er ingen myte. Det er også nettopp derfor at mange barn som er høyt begavet blir diagnostosert med autisme eller ADHD.

 

Anonymous poster hash: 98355...7a3

[Anonym bruker]

Datteren min er helt lik, hun har akkurat fylt 5 år og skal altså ikke begynne på skolen før høsten 2015. Men hun kan helt klart lese, hun leser hele setninger uten problemer og det er helt selvlært. Hun kan også pluss og minus med "tiervennene" som de sier på skolen, altså pluss og minus med alle tallene opp til 10. Hun er kjapp i oppfattelsen, veldig nysgjerrig, lærer fort og filosoferer over de utroligste ting. Hun kan også alle hele timene på klokka og driver med nå til vannvidd () med å spørre hva klokka er hele tiden for å lære seg alle disse ti på halv fem osv. Hun tenker mye og observerer mye, hun kan sitte og se på veggen og taket og f.eks spørre hvordan huset kan holde seg oppe når hun ikke ser noen spiker....

 

Jeg gjør ikke noe spesielt med det jeg altså, hun er flinkt til å stimulere seg selv. Hun kan sitte lenge med puslespill, leke med brikkene til Scrabble-spillet og lage ord, skrive navn o.l. ting. Hun er også glad i å tegne og tegner over gjennomsnittet bra for alderen, veldig detaljer. Lar henne sitte litt med slike lek og lær spill på ipaden innimellom også.

 

Hun er veldig sosial men leker stort sett med barn som er eldre enn seg, og hun er ikke hyperaktiv som din datter selv om min jente også er litt høyt og lavt, full av latter og ablegøyer. Litt mange rare påfunn også noen ganger og har f.eks stukket av fra barnehagen et par ganger (bare å snu noen bøtter på hodet det, stable de og klatre over gjerdet!).

 

Jeg tenker at det er positivt at hun er så kjapp i hodet, det kommer til å gjøre skolegang o.l. enkelt for henne. Jeg har flere barn og storebror i 4.klasse er helt lik. Han snakket de om å søke inn på skolen et år for tidlig, men jeg ønsket ikke det. Han er nå 10 år og klarer seg utmerket både sosialt, på solen og ikke minst i idrett. Læreren kaller han en ressurs-elev, alt er bare positivt hele veien. Han har klisterhjerne og det meste faller lett for han.

 

Det å være intelligent, kjapp i hodet, aktiv og flink motorisk er jo bare positivt. Men ikke vær redd for å stimulere henne litt, kjøp aktivitetshefter, lettlestbøker (Leseløvebøker med vitser er populært her), hva med litt utfordrende legoesker, puslespill o.l.? Mine to barn har virkelig elsket slike barneleksikon, hvor man kan se på bilder og lese om alt fra pattedyr til vulkaner, slike bøker har vi lest sammen og de suger til seg. Læreren til 4.klassingen min har ledd så mye av det og nevnt det på hver eneste konferansetime, for hver gang de skal begynne med et nytt tema på skolen lurer han på hva elevene i klassen vet om det fra før, og han har enda ikke opplevd at sønnen min ikke har rukket opp hånden og hatt en eller annen avhandling om temaet

 

Om datteren din ikke har begynt med fritidsaktiviteter enda synes jeg du skal la henne begynne, hun har tydeligvis en hel masse kapasitet å bruke. Min datter begynte først på turning, men synes det var kjedelig og lite utfordrende. Ballett var mer for henne, å lære de forskjellige posisjonene, øve inn repetisjonene, telle til musikken osv, kjempegøy. En annen ting som kan være gøy er barneteater, det krever litt å lære replikker, huske hva man skal på scenen osv og dette er gøy, men det er som regel ingen grupper med dette før skolestart.

Anonymous poster hash: b5479...51c

[Anonym bruker]

Hva med å la henne begynne å spille et instrument. Mange barn begynner med for eksempel piano eller fiolin når de er 4-5 år gamle. Det vil gi henne utfordring på sitt nivå, gi henne mestringsfølelse og gi henne trening i å lære, høre på læreren, gjøre lekser ol. Samtidig vil det ikke lære henne å lese eller matematikk som hun likevel skal gjennom når hun begynner på skolen.

 

Jeg mener ikke at dere bør aktivt hundre jenta i å lære bokstaver ol, men det kommer hun uansett til å ta raskt når hun begynner på skolen. Ved heller å fokusere på å lære henne andre ting vil det bli mindre problemer med at skolen blir kjedelig når hun kommer dit.

Anonymous poster hash: 801a8...4a7

[Anonym bruker]

Tusen takk for de siste svarene, og ikke minst til deg med det veldig lange og gode svaret fra en som har en datter som er ganske lik Jeg har også flere eldre barn, og det ene andre av dem er nok også over snittet smart, men han holdt ikke på helt på samme måte som lillesøsteren. Han lærte seg også å lese selv, men var da nesten 1 år eldre (altså ca et halvt år før han begynte på skolen).

 

Jenta vår liker både puslespill og legobygging, og jeg kom nå på en episode fra sist sommer. Da var hun 3,5 år og hadde fått en pakke med Lego Friends. Hun ville ha hjelp til å bygge, men jeg sa at hun måtte vente litt siden jeg stod midt i matlaging. Da maten var nesten ferdig gikk jeg inn for å sjekke hvorfor hun var blitt så stille. Joda, da hadde hun revet opp pakken og var nesten ferdig med å bygge hele konstruksjonen alene! Hun hadde uten problem fulgt bruksanvisningen, telt seg fram til riktig plass for hver legokloss osv. Det var vel første gang det slo meg at hun muligens kunne være litt over snittet smart Problemet vårt er mest at hun har dårlig utholdenhet og oppmerksomhet. Med mindre hun er ekstremt motivert, så mister hun fort fokus og flyter videre til noe annet.

 

Musikk har jeg ikke vurdert, kanskje fordi jeg ikke er musikalsk selv, men fritidsaktivitet har vi snakket om fra høsten av, så det kan nok være en god ide ja.

 

HI

Anonymous poster hash: cdda2...3b3

[Gjest Antarctica]

 

 

 

Ta kontakt med PPT. Jeg gjorde det med mitt barn (da hun var 2 og 1/2 år), hadde mistanke om sosiale problemer pga. problemer i barnehagen, men de konkluderte med at barnet er smart og høyt begavet. Konklusjonen ble basert på samtale med barnet og observasjoner i barnehagen.

PPT innkalte meg og ped.leder + styrer i barnehagen til møte ang. barnet. Barnehagen fikk mange tips, både om det sosiale (barn som er høyt begavet sliter ofte sosialt og med samspill) og for å stimulere hjernen. Jeg fikk også mange tips. Det var svært nyttig og ting har blitt mye bedre for barnet.

 

Anonymous poster hash: 98355...7a3

 

Godt valg!

Men hjg føler egentlig litt for å arrestere deg på en ting.

Det er en myte at begavede barn sliter med samspill og sosiale regler. Tvert imot lærer de slike ting kjempefort, på samme måte som de lærer alt annet fort. Men dersom vedkommende er begavet med en tilleggsdiagnose, f eks har autistiske trekk eller Aspergers syndrom, så trenger de oppfølging på det sosiale.

(Merkelig nok lever Rain Man-myten i beste velgående, selv om de færreste autister er spesialbegevede, og de færreste begavede er autister.)

 

 

Barn som er høy begavet sliter ofte mellom det som forventes og hva de selv dras mot. Feks. barn i barnehagen blir ofte plassert i aldersbestemte grupper. Mange barn passer ikke inn der, men får heller ikke innpass i grupper med eldre barn. Det kan igjen føre til at barnet får problemer med det sosiale og utagerer på måter de ser at andre barn, gjerne mindre barn, får oppmerksomhet for. Fe.smed å slå, å leke baby, hyle etc. For å bli sett, av noen og for å få innpass i en eller annen gruppe.

Slike barn dras ofte mot voksne og søker mye voksenkontakt, nettopp pga. at de ikke finner sin plass i barnegruppene.

 

Det er ingen myte. Det er også nettopp derfor at mange barn som er høyt begavet blir diagnostosert med autisme eller ADHD.

 

Anonymous poster hash: 98355...7a3

 

Det er sant at de dras mellom ulike mennesker og forventninger ja - men konklusjonen er vel at problemet ofte ligger hos de andre? Som ikke vet hvordan de sosialt skal motta og hanskes med folk som ikke er lik dem selv? Og dermed er konflikten et faktum.

 

Jeg har jobba i den videregående skolen i 14 år, så jeg har erfaring med det som her kalles "de høytpresterende". De blinker seg ut ved å være generelt ydmyke og vennlige mot både medelever og lærere. Noe av det skyldes at de har nærmest blitt mobba til å holde munn. Det er tabu å snakke om egne prestasjoner, og det resulterer i at en del underkommuniserer hva de kan.

 

MEN jeg ser dem jo ikke i de tidligere stadiene. Så en del har nok skallet av før vgs, de havner muligens andre steder på grunn av de feilaktige diagnosene du nevner. Det er egentlig tragisk å tenke på.

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Ta kontakt med PPT. Jeg gjorde det med mitt barn (da hun var 2 og 1/2 år), hadde mistanke om sosiale problemer pga. problemer i barnehagen, men de konkluderte med at barnet er smart og høyt begavet. Konklusjonen ble basert på samtale med barnet og observasjoner i barnehagen.

PPT innkalte meg og ped.leder + styrer i barnehagen til møte ang. barnet. Barnehagen fikk mange tips, både om det sosiale (barn som er høyt begavet sliter ofte sosialt og med samspill) og for å stimulere hjernen. Jeg fikk også mange tips. Det var svært nyttig og ting har blitt mye bedre for barnet.

 

Anonymous poster hash: 98355...7a3

 

Godt valg!

Men hjg føler egentlig litt for å arrestere deg på en ting.

Det er en myte at begavede barn sliter med samspill og sosiale regler. Tvert imot lærer de slike ting kjempefort, på samme måte som de lærer alt annet fort. Men dersom vedkommende er begavet med en tilleggsdiagnose, f eks har autistiske trekk eller Aspergers syndrom, så trenger de oppfølging på det sosiale.

(Merkelig nok lever Rain Man-myten i beste velgående, selv om de færreste autister er spesialbegevede, og de færreste begavede er autister.)

 

 

Barn som er høy begavet sliter ofte mellom det som forventes og hva de selv dras mot. Feks. barn i barnehagen blir ofte plassert i aldersbestemte grupper. Mange barn passer ikke inn der, men får heller ikke innpass i grupper med eldre barn. Det kan igjen føre til at barnet får problemer med det sosiale og utagerer på måter de ser at andre barn, gjerne mindre barn, får oppmerksomhet for. Fe.smed å slå, å leke baby, hyle etc. For å bli sett, av noen og for å få innpass i en eller annen gruppe.

Slike barn dras ofte mot voksne og søker mye voksenkontakt, nettopp pga. at de ikke finner sin plass i barnegruppene.

 

Det er ingen myte. Det er også nettopp derfor at mange barn som er høyt begavet blir diagnostosert med autisme eller ADHD.

 

Anonymous poster hash: 98355...7a3

 

Det er sant at de dras mellom ulike mennesker og forventninger ja - men konklusjonen er vel at problemet ofte ligger hos de andre? Som ikke vet hvordan de sosialt skal motta og hanskes med folk som ikke er lik dem selv? Og dermed er konflikten et faktum.

 

Jeg har jobba i den videregående skolen i 14 år, så jeg har erfaring med det som her kalles "de høytpresterende". De blinker seg ut ved å være generelt ydmyke og vennlige mot både medelever og lærere. Noe av det skyldes at de har nærmest blitt mobba til å holde munn. Det er tabu å snakke om egne prestasjoner, og det resulterer i at en del underkommuniserer hva de kan.

 

MEN jeg ser dem jo ikke i de tidligere stadiene. Så en del har nok skallet av før vgs, de havner muligens andre steder på grunn av de feilaktige diagnosene du nevner. Det er egentlig tragisk å tenke på.

 

 

Det er riktig at det er sammensatt og at de rundt barnet også bidrar pga. mangel på forståelse for barnet. Utfallet blir uansett det samme: Sosiale problemer for barnet, selv om barnet i seg selv ikke har ansvaret alene for situasjonen.

Derfor var det også veldig viktig og nyttig at vi voksne rundt barnet mitt kunne få verktøy og metoder for å hjelpe barnet til en bedre sosial situasjon og for å hjelpe barnet inn i barnegrupper slik at samspillet og det sosiale ble bedre.

 

 

 

Anonymous poster hash: 98355...7a3

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

Det er sant at de dras mellom ulike mennesker og forventninger ja - men konklusjonen er vel at problemet ofte ligger hos de andre? Som ikke vet hvordan de sosialt skal motta og hanskes med folk som ikke er lik dem selv? Og dermed er konflikten et faktum.

 

Jeg har jobba i den videregående skolen i 14 år, så jeg har erfaring med det som her kalles "de høytpresterende". De blinker seg ut ved å være generelt ydmyke og vennlige mot både medelever og lærere. Noe av det skyldes at de har nærmest blitt mobba til å holde munn. Det er tabu å snakke om egne prestasjoner, og det resulterer i at en del underkommuniserer hva de kan.

 

MEN jeg ser dem jo ikke i de tidligere stadiene. Så en del har nok skallet av før vgs, de havner muligens andre steder på grunn av de feilaktige diagnosene du nevner. Det er egentlig tragisk å tenke på.

 

 

Det finnes forskning på at høyt begavede barn ofte ender opp som skoletapere, får diagnoser og faller utenfor. Det er også sammensatt og ja, det er tragisk.

 

Jeg er svært takknemlig for at vi fikk hjelp, råd og veiledning. Når vi rundt barnet forstår dette bedre er det enklere å hjelpe barnet, støtte og å forstå barnet.

 

Anonymous poster hash: 98355...7a3

[Gjest Antarctica]

 

 

 

 

 

Ta kontakt med PPT. Jeg gjorde det med mitt barn (da hun var 2 og 1/2 år), hadde mistanke om sosiale problemer pga. problemer i barnehagen, men de konkluderte med at barnet er smart og høyt begavet. Konklusjonen ble basert på samtale med barnet og observasjoner i barnehagen.

PPT innkalte meg og ped.leder + styrer i barnehagen til møte ang. barnet. Barnehagen fikk mange tips, både om det sosiale (barn som er høyt begavet sliter ofte sosialt og med samspill) og for å stimulere hjernen. Jeg fikk også mange tips. Det var svært nyttig og ting har blitt mye bedre for barnet.

 

Anonymous poster hash: 98355...7a3

 

Godt valg!

Men hjg føler egentlig litt for å arrestere deg på en ting.

Det er en myte at begavede barn sliter med samspill og sosiale regler. Tvert imot lærer de slike ting kjempefort, på samme måte som de lærer alt annet fort. Men dersom vedkommende er begavet med en tilleggsdiagnose, f eks har autistiske trekk eller Aspergers syndrom, så trenger de oppfølging på det sosiale.

(Merkelig nok lever Rain Man-myten i beste velgående, selv om de færreste autister er spesialbegevede, og de færreste begavede er autister.)

 

 

Barn som er høy begavet sliter ofte mellom det som forventes og hva de selv dras mot. Feks. barn i barnehagen blir ofte plassert i aldersbestemte grupper. Mange barn passer ikke inn der, men får heller ikke innpass i grupper med eldre barn. Det kan igjen føre til at barnet får problemer med det sosiale og utagerer på måter de ser at andre barn, gjerne mindre barn, får oppmerksomhet for. Fe.smed å slå, å leke baby, hyle etc. For å bli sett, av noen og for å få innpass i en eller annen gruppe.

Slike barn dras ofte mot voksne og søker mye voksenkontakt, nettopp pga. at de ikke finner sin plass i barnegruppene.

 

Det er ingen myte. Det er også nettopp derfor at mange barn som er høyt begavet blir diagnostosert med autisme eller ADHD.

 

Anonymous poster hash: 98355...7a3

 

Det er sant at de dras mellom ulike mennesker og forventninger ja - men konklusjonen er vel at problemet ofte ligger hos de andre? Som ikke vet hvordan de sosialt skal motta og hanskes med folk som ikke er lik dem selv? Og dermed er konflikten et faktum.

 

Jeg har jobba i den videregående skolen i 14 år, så jeg har erfaring med det som her kalles "de høytpresterende". De blinker seg ut ved å være generelt ydmyke og vennlige mot både medelever og lærere. Noe av det skyldes at de har nærmest blitt mobba til å holde munn. Det er tabu å snakke om egne prestasjoner, og det resulterer i at en del underkommuniserer hva de kan.

 

MEN jeg ser dem jo ikke i de tidligere stadiene. Så en del har nok skallet av før vgs, de havner muligens andre steder på grunn av de feilaktige diagnosene du nevner. Det er egentlig tragisk å tenke på.

 

 

Det er riktig at det er sammensatt og at de rundt barnet også bidrar pga. mangel på forståelse for barnet. Utfallet blir uansett det samme: Sosiale problemer for barnet, selv om barnet i seg selv ikke har ansvaret alene for situasjonen.

Derfor var det også veldig viktig og nyttig at vi voksne rundt barnet mitt kunne få verktøy og metoder for å hjelpe barnet til en bedre sosial situasjon og for å hjelpe barnet inn i barnegrupper slik at samspillet og det sosiale ble bedre.

 

 

 

Anonymous poster hash: 98355...7a3

 

Vi har en sønn som også utmerka seg tidig i barnehagen. Men han utmerka seg samtidig med å være veldig kosete og omsorgsfull. Så han ble møtt på en god måte av både store og små i barnehagen og trivdes kjempegodt.

Men vi var kanskje en del heldigere enn mange andre, for det var en liten bhg med få barn og god voksendekning. De lærte ham sjakk, de lot ham lese og ga ham leseutfordringer, lekte "gangetabell"-leker med ham. Jeg er  lykkelig over at det var nettopp der han gikk.

 

I skolen har han ikke så mye oppfølging, han bruker et pensum som ligger to år over den klassen han går i, men signaliserer at mye på skolen er "kjedelig". Derfor er vi opptatt av å få ham aktiv på fritida, på trening og med musikk. Andre arenaer, som idrett, gir sosial trening med faste regler. Og det kan jo være utviklende det også.

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

 

 

Det er sant at de dras mellom ulike mennesker og forventninger ja - men konklusjonen er vel at problemet ofte ligger hos de andre? Som ikke vet hvordan de sosialt skal motta og hanskes med folk som ikke er lik dem selv? Og dermed er konflikten et faktum.

 

Jeg har jobba i den videregående skolen i 14 år, så jeg har erfaring med det som her kalles "de høytpresterende". De blinker seg ut ved å være generelt ydmyke og vennlige mot både medelever og lærere. Noe av det skyldes at de har nærmest blitt mobba til å holde munn. Det er tabu å snakke om egne prestasjoner, og det resulterer i at en del underkommuniserer hva de kan.

 

MEN jeg ser dem jo ikke i de tidligere stadiene. Så en del har nok skallet av før vgs, de havner muligens andre steder på grunn av de feilaktige diagnosene du nevner. Det er egentlig tragisk å tenke på.

 

 

Det er riktig at det er sammensatt og at de rundt barnet også bidrar pga. mangel på forståelse for barnet. Utfallet blir uansett det samme: Sosiale problemer for barnet, selv om barnet i seg selv ikke har ansvaret alene for situasjonen.

Derfor var det også veldig viktig og nyttig at vi voksne rundt barnet mitt kunne få verktøy og metoder for å hjelpe barnet til en bedre sosial situasjon og for å hjelpe barnet inn i barnegrupper slik at samspillet og det sosiale ble bedre.

 

 

 

Anonymous poster hash: 98355...7a3

 

Vi har en sønn som også utmerka seg tidig i barnehagen. Men han utmerka seg samtidig med å være veldig kosete og omsorgsfull. Så han ble møtt på en god måte av både store og små i barnehagen og trivdes kjempegodt.

Men vi var kanskje en del heldigere enn mange andre, for det var en liten bhg med få barn og god voksendekning. De lærte ham sjakk, de lot ham lese og ga ham leseutfordringer, lekte "gangetabell"-leker med ham. Jeg er  lykkelig over at det var nettopp der han gikk.

 

I skolen har han ikke så mye oppfølging, han bruker et pensum som ligger to år over den klassen han går i, men signaliserer at mye på skolen er "kjedelig". Derfor er vi opptatt av å få ham aktiv på fritida, på trening og med musikk. Andre arenaer, som idrett, gir sosial trening med faste regler. Og det kan jo være utviklende det også.

 

 

Så bra Jeg opplevde det motsatte i vår barnehage, hun ble sett på som et problembarn, men etter at PPT kom inn i bildet har det blitt mye bedre. De skal også følge henne opp i skolen når hun begynner der.

 

Aktiviteter er viktig. Fikk henne inn på kulturskolen som 3åring og det har fungert bra. Godt å få utvikle seg på andre arena og å være sosial med barn i en annen setting.

Så absolutt! Det er viktig, som du skriver, at barna har flere arena å utfolde seg på og utvikle seg i.

 

Om jeg var deg så ville jeg pushet litt på i skolen. Om han allerede nå kjeder seg så ville jeg presset litt på.Bare pass på at han ikke får en hjelperolle for de andre elevene, men at han blir stimulert og får brukt hjernen sin.

Tilpasset opplæring er noe alle barn har krav på.

 

Åhh, dette er et utrolig interessant tema! Men nå MÅ jeg tilbake til å skrive min egen bacheloroppgave. Jeg er ikke så smart, hehe, og har mye jobb igjen før innlevering

 

Anonymous poster hash: 98355...7a3