Spørsmål om graviditet. Hvor fort klaffet det for dere?

[Snuppi96]

Hei. Jeg er en jente på 17 år. Jeg sluttet på ppilla i februar og fikk bortfallsblødning den 17 mars. etterpå fikk jeg mensen 18 april. Jeg er i andre pp nå og har sex hver dag. Kjøresten min er 19 og har ikke nedsatt sædkvalitet. Vi vet ikke helt når eggløsning er pga ppilla så vi har sex hver dag. Er det dumt å ha sex hver dag? Tenkte på sjansene for å bli gravide. Legen sa at det var bare å ha seg men hva funktwt for dere?

 

Hvor fort klaffet det for dere? Og hvor ofte hadde dere sex?

[Anonym bruker]

3 pp. men, syns dere skal tenke dere GODT om!

Anonymous poster hash: ee5ea...d86

[Anonym bruker]

Det skulle virkelig vært en aldersgrense på dette forumet

Anonymous poster hash: 13b83...93a

[~Lena~]

Jeg syns ikke dere burde dømme hun selvom hun er 17, hun kan bli en like god mor som alle andre!

Men er viktig og tenke godt gjennom ett slikt valg Jeg er i 1pp, men ønsker deg masse lykke til <3

[Gutt2015Lille2017]

6pp etter at mensen endelig kom tilbake etter å ha sluttet på cerazette ble vi gravide :-) så lykkelig og håper alt går bra. Lykke til

[Anonym bruker]

17??barn som får barn sier bare jeg! Sorry hvis det er fornærmende,men det er slik det faktisk er!!

 

Anonymous poster hash: 39c63...09a

[Anonym bruker]

Hvor er foreldrene dine?

 

Anonymous poster hash: d2363...fcb

[Snuppi96]

Har var det ikke mye støttende. Jeg har tenkt gjennom det og fyller 18 snart. Hvordan er babyverden mer støttende enn her? Jeg spurte ikke om å bli snakket ned på men om råd. Hadde jeg ikke skrevet alder hadde dere sikkert hjulpet meg

[Anonym bruker]

Har var det ikke mye støttende. Jeg har tenkt gjennom det og fyller 18 snart. Hvordan er babyverden mer støttende enn her? Jeg spurte ikke om å bli snakket ned på men om råd. Hadde jeg ikke skrevet alder hadde dere sikkert hjulpet meg

 

Vi hadde vel sett det på nicket ditt også, vi som er ferdig med tenårene klarer å regne alder utifra årstall man er født i ser du

 

Anonymous poster hash: 13b83...93a

[Anonym bruker]

Syns du er veldig ung for å planlegge å bli gravid. Altså å vikelig gå inn for å prøve. Syns du skal tenke deg om veldig godt..

 

Anonymous poster hash: d2363...fcb

[Anonym bruker]

Beklager hvis vi er negative her, men forstår ikke du det selv, at å planlegge barn når du er såpass ung er helt bak mål? Du er jo ikke ferdig med videregående engang! Jeg hadde en periode rundt 19 års alderen jeg også,der barn var sterkt ønsket, men heldigvis tok fornuften over og jeg fikk meg heller en utdannelse, og en mann jeg visste jeg skulle leve resten av livet med! I tillegg fikk jeg reist masse, og gjort ting jeg ikke kunne gjort før jeg hadde vært over 40 hvis jeg hadde fått barn så tidlig! Nå er jeg 30, utdannet, gift og etablert, og venter mitt første barn, og jeg er sjeleglad for at jeg ikke tok sjansen på barn for 10-12 år siden. MYE forandrer seg i tjueårene, tro meg!

Uansett hva dere gjør, så ønsker jeg dere lykke til!

 

Anonymous poster hash: 39c63...09a

[Snuppi96]

Jeg spurte om råd fortsatt, ikke dritt. Tror dere ikke jeg har tenkt på det? Både for og imot. Og dere sier at jeg sikkert ikke har kjæreste når jeg er eldre, ikke den samme. Det kan bli slutt når man er 40 også

[Snuppi96]

Og dere poster jo også som anonym...

[Håpefull!;)]

Helt sant at det kan bli slutt mellom når man er 40. Jeg er 21 har to barn selv. Men exen min. Nå har jeg kjæreste. Jeg fikk barn når jeg var 20 og tenker av å til på at jeg kansje skulle venta. Men jeg valgte det ikke selv. Ble gravid på p piller. Å begge barna var hjertlig velkommne:)

[Anonym bruker]

Helt sant at det kan bli slutt mellom når man er 40. Jeg er 21 har to barn selv. Men exen min. Nå har jeg kjæreste. Jeg fikk barn når jeg var 20 og tenker av å til på at jeg kansje skulle venta. Men jeg valgte det ikke selv. Ble gravid på p piller. Å begge barna var hjertlig velkommne:)

 

du har sagt i et annet innlegg at du var 25 år.. men det virker mer fornuftig med 21, for du skriver og tenker som en drittunge.. har lagt merke til det i flere av dine innlegg..

 

Anonymous poster hash: 13b83...93a

[Håpefull!;)]

Jeg er 25:) fikk mi første når jeg var 21:) må du ikke være så tøff som anonym.

[Håpefull!;)]

Var 20 da jeg ble gravid

[Håpefull!;)]

Å du anonym hvorfor skal du rakke såå ned på folk? Gå en ann plass vis du bare skal snakke piss!

[Gjest Kira]

Hei,

 

Det er fint hvis dere kan diskutere sak fremfor å gå til angrep på deres meddebattanter.

 

Kira

Brukermoderator

[Anonym bruker]

Jeg hadde det akkurat som deg HI. Jeg var 16-17 år og ekstremt babysyk! Alt jeg tenkte på var baby, og hvor lenge til jeg måtte vente. (Hadde ikke et stabilt forhold før jeg var 18) Jeg følte selv at jeg var moden nok, og jeg tenkte at så fort drømmefyren dykker opp så slår jeg til! (Hvis han ville da selfølgelig)

Men når jeg ble kjæreste med min nåværende samboer så var plutselig ikke barn så viktig lenger, jeg ville satse på skole, jobb og ikke minst tid ALENE sammen med min kjære. Man bør ha litt tid som par, før man blir 3. Tiden gikk og vi reiste, festet, opplevde masse fine ting sammen og forlova oss. Det var først når jeg var 21 at tanken om barn kom opp igjen, da følte vi at vi hadde nok å tilby det lille barnet. (Jobb er viktig, egen plass å bo, økonomi)

Er nå 22 og venter en etterlengtet baby som kommer til sommeren

 

Så mitt tips er å tenk deg GODT om, skal ikke dømme deg fordi jeg følte det samme når jeg var like gammel. Men jeg ventet, og det er jeg fryktelig glad for. For det er først nå at jeg virkelig er klar for barn!

Lykke til, uansett hva valget ditt faller på

Anonymous poster hash: e30e4...1f8

[Anonym bruker]

 

Helt sant at det kan bli slutt mellom når man er 40. Jeg er 21 har to barn selv. Men exen min. Nå har jeg kjæreste. Jeg fikk barn når jeg var 20 og tenker av å til på at jeg kansje skulle venta. Men jeg valgte det ikke selv. Ble gravid på p piller. Å begge barna var hjertlig velkommne:)

 

du har sagt i et annet innlegg at du var 25 år.. men det virker mer fornuftig med 21, for du skriver og tenker som en drittunge.. har lagt merke til det i flere av dine innlegg..

 

Anonymous poster hash: 13b83...93a

 

Herregud nå må du rulle inn her! Kanskje du skulle finne på noe annet å gjøre akkurat nå, enn å forpeste alle andre med dine innlegg...?  

 

Anonymous poster hash: e30e4...1f8

[Madam-mim]

Mange bedrevitende damer her. Alle har en grunn for sine valg. Svarer derfor på ditt spm:) nr 1 første mulige el etter prevansjonsstopp. Nr 2 på 3 pp. Nr 3 har vi forsøkt i 10 mnd på, men har kun hatt el de 6-7 siste mnd. Ikke gravid foreløpig.

[Anonym bruker]

Jeg hadde det akkurat som deg HI. Jeg var 16-17 år og ekstremt babysyk! Alt jeg tenkte på var baby, og hvor lenge til jeg måtte vente. (Hadde ikke et stabilt forhold før jeg var 18) Jeg følte selv at jeg var moden nok, og jeg tenkte at så fort drømmefyren dykker opp så slår jeg til! (Hvis han ville da selfølgelig)Men når jeg ble kjæreste med min nåværende samboer så var plutselig ikke barn så viktig lenger, jeg ville satse på skole, jobb og ikke minst tid ALENE sammen med min kjære. Man bør ha litt tid som par, før man blir 3. Tiden gikk og vi reiste, festet, opplevde masse fine ting sammen og forlova oss. Det var først når jeg var 21 at tanken om barn kom opp igjen, da følte vi at vi hadde nok å tilby det lille barnet. (Jobb er viktig, egen plass å bo, økonomi)Er nå 22 og venter en etterlengtet baby som kommer til sommeren  Så mitt tips er å tenk deg GODT om, skal ikke dømme deg fordi jeg følte det samme når jeg var like gammel. Men jeg ventet, og det er jeg fryktelig glad for. For det er først nå at jeg virkelig er klar for barn!Lykke til, uansett hva valget ditt faller på Anonymous poster hash: e30e4...1f8

Godt at du tok til fornuften den gang da, men du er jo fortsatt ung du også? Høres ut som at du har levd et kjempe langt liv med masse livserfaringer slik som du framstiller det!

Hi, det er ikke drittslenging de fleste holder på med her men rådgivning. Måten du reagerer på sier bare om hvor lite voksen du egentlig er!

 

Anonymous poster hash: 39c63...09a

[Anonym bruker]

 

Jeg hadde det akkurat som deg HI. Jeg var 16-17 år og ekstremt babysyk! Alt jeg tenkte på var baby, og hvor lenge til jeg måtte vente. (Hadde ikke et stabilt forhold før jeg var 18) Jeg følte selv at jeg var moden nok, og jeg tenkte at så fort drømmefyren dykker opp så slår jeg til! (Hvis han ville da selfølgelig)Men når jeg ble kjæreste med min nåværende samboer så var plutselig ikke barn så viktig lenger, jeg ville satse på skole, jobb og ikke minst tid ALENE sammen med min kjære. Man bør ha litt tid som par, før man blir 3. Tiden gikk og vi reiste, festet, opplevde masse fine ting sammen og forlova oss. Det var først når jeg var 21 at tanken om barn kom opp igjen, da følte vi at vi hadde nok å tilby det lille barnet. (Jobb er viktig, egen plass å bo, økonomi)Er nå 22 og venter en etterlengtet baby som kommer til sommeren  Så mitt tips er å tenk deg GODT om, skal ikke dømme deg fordi jeg følte det samme når jeg var like gammel. Men jeg ventet, og det er jeg fryktelig glad for. For det er først nå at jeg virkelig er klar for barn!Lykke til, uansett hva valget ditt faller på Anonymous poster hash: e30e4...1f8

Godt at du tok til fornuften den gang da, men du er jo fortsatt ung du også? Høres ut som at du har levd et kjempe langt liv med masse livserfaringer slik som du framstiller det!

Hi, det er ikke drittslenging de fleste holder på med her men rådgivning. Måten du reagerer på sier bare om hvor lite voksen du egentlig er!

 

Anonymous poster hash: 39c63...09a

 

 

Jeg er fullstendig klar over at jeg fortsatt er ung, MEN det er forskjell på å være 17, og 22. Faktisk ganske stor forskjell. Beklager hvis jeg fremstår som at jeg har for mye livserfaring iforhold til min alder, men jeg har faktisk gjort en del i løpet av de siste 5 årene! Plager det deg? 

Du har sikkert rett... Å vente 5 år på riktig mann, hus og økonomi det er jo et klart tegn på umodenhet! Herlighet...

 

 

 

Anonymous poster hash: e30e4...1f8

[Anonym bruker]

 

 

Jeg hadde det akkurat som deg HI. Jeg var 16-17 år og ekstremt babysyk! Alt jeg tenkte på var baby, og hvor lenge til jeg måtte vente. (Hadde ikke et stabilt forhold før jeg var 18) Jeg følte selv at jeg var moden nok, og jeg tenkte at så fort drømmefyren dykker opp så slår jeg til! (Hvis han ville da selfølgelig)Men når jeg ble kjæreste med min nåværende samboer så var plutselig ikke barn så viktig lenger, jeg ville satse på skole, jobb og ikke minst tid ALENE sammen med min kjære. Man bør ha litt tid som par, før man blir 3. Tiden gikk og vi reiste, festet, opplevde masse fine ting sammen og forlova oss. Det var først når jeg var 21 at tanken om barn kom opp igjen, da følte vi at vi hadde nok å tilby det lille barnet. (Jobb er viktig, egen plass å bo, økonomi)Er nå 22 og venter en etterlengtet baby som kommer til sommeren  Så mitt tips er å tenk deg GODT om, skal ikke dømme deg fordi jeg følte det samme når jeg var like gammel. Men jeg ventet, og det er jeg fryktelig glad for. For det er først nå at jeg virkelig er klar for barn!Lykke til, uansett hva valget ditt faller på Anonymous poster hash: e30e4...1f8

Godt at du tok til fornuften den gang da, men du er jo fortsatt ung du også? Høres ut som at du har levd et kjempe langt liv med masse livserfaringer slik som du framstiller det!Hi, det er ikke drittslenging de fleste holder på med her men rådgivning. Måten du reagerer på sier bare om hvor lite voksen du egentlig er!Anonymous poster hash: 39c63...09a

 Jeg er fullstendig klar over at jeg fortsatt er ung, MEN det er forskjell på å være 17, og 22. Faktisk ganske stor forskjell. Beklager hvis jeg fremstår som at jeg har for mye livserfaring iforhold til min alder, men jeg har faktisk gjort en del i løpet av de siste 5 årene! Plager det deg? Du har sikkert rett... Å vente 5 år på riktig mann, hus og økonomi det er jo et klart tegn på umodenhet! Herlighet...   Anonymous poster hash: e30e4...1f8

Men herregud da kvinne! Måten du også reagerer og svarer på, sier litt om hvor umoden faktisk du også er! Du har helt sikker festet, frest fra deg og reist mye på de knappe 5 årene som du nevner, men det er likevel ikke den største livserfaringen, slik som du framstiller det! Det er stor forskjell på en 17 åring og en 22 åring, det er det ja! MEN det er enda større forskjell på en 22 åring og en voksen dame på 28-30 år, da kan vi begynne og snakke livserfaringer og modenhet! Måten du og hi svarer på her, og går rett i strupen på de som er eldre og deler råd, sier mye om dere!

 

Anonymous poster hash: 39c63...09a