fleire som gruer for fødsel?

[Lillababy]

Ikkje meininga å spre dårlige følelser,men kanskje dette kan vera eit aktuelt tema? Eg gruer altså så veldig til fødsel. Lengter etter å ikkje vera gravid lenger,lengter etter babyen vår og til å få ein slutt på bekymringer rundt ho, men føler meg samtidig ikkje klar for å føda! Det handler om fleire ting,men også om mykje om frykt for smerte. Kjenner meg ikkje motivert. Vil rett og slett ikkje ha så vondt igjen. Føler meg heilt idiot,leit jo atwddt er ingen vei utanom og at alle må,men Kvir meg intenst! Hadde dpidural sist og er veldig redd for å ikkje få det igjen også. Huff. Fleire?

[Nettisen:)]

Jeg er også der nå. Ikke bare pga smertene, men opplevelsen forrige gang fristet egentlig ikke til gjentakelse. Gleder meg til å møte babyen, men er virkelig ikke klar for fødselen. Nå er det en uke til termin så kan jo virkelig ikke ombestemme oss, men skjønner hvordan du har det ja:)

[Gjest ciao12]

Hvorfor  redd for ikke å få epidural denne gang Lillababy? Termin 31 mai her men vil ikke tenke på noe negativ rundt fødselen (frykt for smerte,redsel) hva hjelpe det til? Ingenting.

 

 Tenk positiv, bruk tiden på pusteøvelser, les gjerne en bok om fødsel,graviditet,barn, gå lange turer,hjelper.

Jeg gleder meg til fødsel og tiden etter.

Vi skal klare dette vi jenter!!!!!   stå på !!! 

[Anonym bruker]

Min største frykt, er at fødselen skal ende i hasteks som sist. VIL føde vaginalt denne gangen.. vil heller ha smerter over kort tid, enn over flere uker.. Tror heller ikke det er noe "vits" å grue seg, kroppen klarer det utrolige når den MÅ, og heldigvis er det en kjempefin premie på slutten Heldigvis finnes det smertestillende man kan få, og god hjelp underveis av dyktige jordmødre. Dette går bra!  

Anonymous poster hash: f3705...b54

[Anonym bruker]

får håpe vi får epidural. ; )) Må tenke på at fødsler overlever de aller aller fleste og kvinner føder hver eneste dag. i andre land helt uten bedøvelse. vi får prøve å glede oss til fødselen... er jo ingen vei tilbake nå ; D Men skjønner hvordan du har det. tenker litt sånn selv..men man må prøve å tenke på at det er en dag som er langt frem som man ikke skal grue seg til.. ingen vits i å gå å grue seg...tenk om vi får en kjempelett fødsel..så har vi brukt så mange mnd på å gå å bekymre oss...

Anonymous poster hash: 10690...580

[MrsMilla]

Ja, gruer meg. Krysser fingrene for at jentungen ligger med hodet ned, ikke er så alt for stor og at det går passe fort.

 

Fjerde gangen, så det bør jo gå greit. Ha litt fødselsangst etter førstefødselen som var av type:grusom (tangfødsel og totalruptur uten smertestillende), men har jo hatt to greie fødsler etterpå.

Mest redd for å få panikk, fikk litt av det sist på 4 cm da jordmor kom med varme risposer (noe som utløser tanker mot førstefødselen), men da vi kom over det, så gikk det greit. Faktisk ikke smertene jeg er redd for merkelig nok.

Keisersnitt er ikke aktuelt om vi ikke må, det blir jeg like redd av å tenke på haha - veldig irrasjonelt, men sånn er det vel med fødselsangst tipper jeg.

 

Men jeg gleder meg intenst til å være på andre siden av fødsel og få se jentungen :-)

[Chl85]

Ja må si jeg ikke hopper av glede over å måtte oppleve pressrier igjen Eneste "trøsten" jeg har denne gangen er at jeg kan sannsynligvis få en epidural, he he. Brukte ikke noe smertestillende forrige gang og dette sitter fortsatt litt i meg. Så håper kanskje at jeg opplever det bittelitt mindre vondt under pressingen denne gangen

 

Får bare håpe at jeg får epidural da og at det ikke kommer inn noe akutt! Så greit å forberede seg på at ikke alt går som planlagt heller