Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Å så godt å høre Opp! Min neste ultralyd kan ikke komme fort nok, grugleder meg! Bekymringene tar jo aldri slutt...

 

Kvalme ja... Blæ... Spis ofte og lite, gå med seabands du kjøper på apoteket og sov og hvil så mye du kan! I dag ble jeg så redd for kvalmen kom aldri på morgenen, men etter en litt for lang tur i butikken ligger jeg nå rett ut på sofaen igjen, seabands på! Sjokomelk hjelper også :-) og salte lakrisdrops! Stakkars samboeren min må lage all mat om dagen, og det er ikke akkurat spennende mat på menyen heller, sterk mat tåler jeg ikke lenger...jeg har innført "myk mat"..dvs pasta, potetstappe e.l og helst med milde ting som kjøttkaker eller fiskeboller eller bare pannekaker...tipper han gleder seg like mye til kvalmen gir seg som jeg, hehe.

Kvalme er nå er godt tegn uansett, så vi får bare holde ut! Lykke til jenta79;-)

Fortsetter under...

Ja det er helt utrolig altså! Godt å høre det ikke bare er meg som går på mange ultralyder ;). Ja embi det går nok ikke mange dagene før man bekymrer seg igjen. Det viser vel kanskje bare hvor mye disse nurkene er ønsket. Skjønner du også blir ekstra bekymret m hele 3 stk å bære på, men det kommer til å gå bra :). Og dere blir nøye fulgt opp og tatt vare på. Jeg har forresten vært heldig, er bare litt småkvalm om morgenen og av og til på natta, blir ellers veldig fort mega stappmett og det varer i mange timer, men alt dette har egentlig begynt å gi seg nå de to siste dagene. Iom at alt var bra idag så gjør det nok ingenting og får bare være glad til! Jeg er ikke no særlig trøtt heller, har greit m energi også, får bare være glad for det og!

Endret av Opp

Annonse

Annonse

Jeg skulle ønske jeg kunne dele med meg F*PCO! Vet så altfor godt hvordan du har det... Og frykten for å "rykke tilbake til start" river i meg hver dag. Men det blir din tur og! Det blir vår tur hele gjengen! En etter en!

Møter opp på barsel med advokat og adopsjonspapirer før du aner det;-)

 

Men jeg er optimistisk jeg for tiden, er bare så lenge til vi får gå igang igjen. Operasjon i begynnelsen av september, håper alt går bra der. Jeg tar ventetiden som helsefarm mot pcoen, mest for å få gode vaner for å ikke få alle problemene med den på lang sikt.

Herlig embi! Og idag gikk det bra m meg og, 12+1! Så nå smiler jeg så bredt at det ikke går an å smile bredere 😄😄😄😄😄😄. Nå må jeg begynne å senke skuldrene men jeg føler virkelig ikke for å si det til noen andre. Søstrene mine og foreldrene til mannen min vet det, men ingen andre. Det er fremdeles så uvirkelig og kjenner på frykten over at hvis det ikke går.. Orker ikke ha for mange involvert.vil liksom ikke det skal bli offentlig helt enda. Synes også det er sårt m andre "vanlige" gravide som tar alt som reneste selvfølge. hva tenker dere?

Jeg er helt enig Opp! Vi har fortalt det til nærmeste familien i helga, runder 12 uker på tirsdag. Nå føler jeg vi har vært litt tidlig ute og er redd for at ved neste uktralyd så er alt over! Det har nok med erfaring å gjøre, vi har fortalt det tidlig to ganger og gått på en smell begge gangene og mått si i fra til folk at d ikke gikk... Denne gangen holder vi kraftig igjen og har bedt familien om å holde tett til vi vet mer om hvordan det går. Lever litt fra ultralyd til ultralyd.

Etterhvert så blir det jo så synlig at det ikke går å skjule lenger, da får det jo være greit😊 men inntil det er det lov med vår bakgrunn å holde det litt hemmelig synes jeg😉 det tror jeg folk rundt deg vil forstå også! Tenk på deg selv og sørg for at du har det bra og stressfritt, så har den lille det bra og💕

Ja, jeg lever også bare fra Ul til Ul, legen ville sjekke navlestrengen om tre uker igjen fordi jeg egentlig skulle vært 13+3 og ikke 12+1. Mest sannsynlig var den festet riktig men ville være helt sikkert. Hvis denne var festet litt feil må jeg ta keisersnitt for da kan det bli farlig å føde normalt.. Fosteret har vokst som det skulle siden vi kunne se det var noe i livmoren så liten sjanse det er noe m navlestrengen og næringen å gjøre men de vil jo sikre seg. Må bare også si, selvom det blir et langt innlegg at jeg fremdeles sliter m andre venner som blir gravide. Kusinen min er mest sannsynlig gravid (mange tegn på det) og da jeg skule si det til søsteren min merket jeg at jeg fikk høy puls og problemer m pusten. Blir så redd for at jeg skal miste og hun få babyen. blir også så lei meg/urettferdighets følelse av at alle rundt meg bare bestemmer seg for å få barn og så blir de gravide på 1-2-3. Vanskelig dette her altså. Mye følelser å jobbe med selvom jeg er så heldig å endelig bli gravid. Vi brant oss også sist gang vi og, da fortalte vi endel at jeg var gravid i uke 11, og så var fosteret dødd på ul i uke 12. Ikke rart vi er litt bekymret og engstelige embi.jeg tenker på deg m 3 i magen, må være fantastisk å se det på ultralyd :). Ja ikke så lenge til det blir synlig på deg :). Jeg må nok smøre meg m tålmodighet til sikkert 5 mnd. Gleder meg til å se magen vokse og kjenne liv.

Jeg kjenner igjen tankene dine veldig godt Opp. Hadde extrem puls når vi fortalte våre foreldre i helga! Har ørten venninner rundt meg som er gravide, og det virker så lett og bekymringsfritt for hele gjengen! Men det er nok ikke alltid det for de heller... Vi sitter nok bare med litt mer bagasje og forhåpentligvis bekymrer vi oss litt for mye noen ganger! Jeg tør ikke fortelle det til fler før etter neste ultralyd, men alle tegn tilsier at alt står bra til inni her, jeg har bare litt vanskelig for å tro det før jeg ser det...igjen...og gjerne igjen 😉

Jeg har kjent godt på sjalusi og urettferdig-verden-følelsen en del de siste årene. Men vet jo at mine venninner ønsker meg godt og håper like mye som meg at vi skal få det til, og d hjelper jo. De fleste tripper litt på tå rundt meg og vet ikke hvor mye de tør å snakke om barn heller, så forstår jo at det er vanskelig for de og!

Nå krysser jeg alt jeg har for at alt vondt snart er glemt Opp😊

Her har magen allerede kommet og har blitt nesten umulig å skjule!! Mest blubb enda, men litt stram og! Om ikke mange ukene så popper din frem også og vi kan kanskje kjenne liv! Det blir jo helt vilt😊

Ja godt å føle man ikke er helt alene m disse følelsene og de har nok noen bekymringer de vanlige gravide også ja.det går seg nok til etterhvert ja :). Ikke jeg heller, ingen venner som vet. Kanskje jeg sier det etter neste, men egentlig tenkt å vente til den ordinære i uke 18. Og på jobben en ukes tid etter det. Kan tenke meg det begynner å synes på deg nå, 3 stk 😊ihhh tenk deg det! Buksene har begynt å stramme litt hos meg nå :). Så nå er det bare 2 bukser det går i, er nok egentlig bare oppblåsthet og så har jeg gått opp 1 kg ca. Hvordan er formen? Jeg er ganske sliten og har endel hodepine. Skal til fastlegen for første gang nå, få meg helsekort , ta litt prøver og søke jordmor. Stas:).

Buksene strammer her og ja...hehe. Ellers er formen plutselig blitt skummelt bra...ikke kvalm lenger, bare tunge pupper og en mage som vokser, strekker og strammer seg. Syns det er litt ekkelt, så det skal bli godt å få se etter liv til onsdag!! Håper det er noe liv igjen der inne! Fikk en dårlig følelse når kvalmen plutselig forsvant...selv om det er vanlig å føle seg bedre når man runder uke 12, må jo huske på det:-)

 

Blir godt å komme i gang med kontroller ja, skikkelig stas, og spennende!! :-)

Ja :) og du den kvalmen kan komme og gå og det er som du sier vanlig at den blir borte rundt uke 12. Jeg var veldig lite kvalm, bare litt da jeg stod opp om morgenen og ble veldig fort mett. Men det ga seg rundt uke 11, og etter det så har jeg bare vært litt småkvalm tre fire ganger og da i bare noen minutter. Bare se på det som positivt, det er helt sikkert liv :).

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...