Gå til innhold

Fordeling av samvær: hvem får hovedomsorg?


Anbefalte innlegg

Han har vært utro i lang tid.

Forholdet er derfor helt slutt.

Vi har et barn på 3,5 år. Kan jeg risikere 50/50 fordeling her? Er livredd for dette.

Jeg er 14 uker på vei med barn nr to. Når barnet kommer, bor ikke faren og jeg sammen. Da mister han vel en del rettigheter?

Og når babyen blir født og bor bare sammen med meg, vil ikke større søsken auutomatisk bo mest hos meg? De vil vel ikke splitte søsken på den måten?

Jeg har ingen sosiale problemer, er helt frisk og tjener godt.

Har jobbet deltid for å ta meg av hus og gi korte dager i barnehagen for 3-åringen. Betyr dette noe?

 

Faren har en jobb hvor han ofte må reise utenlands i en dag eller to. Ofte kort varsel. Han må også ut på arrangementer o.l både i helger og kvelder i hverdagen. Disse arrangementene involverer alltid en del alkohol. Han kan fint komme hjem full en tirsdag natt selv om han skal følge i barnehagen dagen etter og kjøre bil til jobb. Kan dette telle i min favør?

 

Hjelp meg...jeg er livredd for å miste barnet mitt..

 

Anonymous poster hash: 6ecae...c7d

Fortsetter under...

Det vanlige er at mor får hovedomsorg. Det er ikke vanlig at en far mister "rettigheter" til kontakt med sitt eget barn.

 

Det er også vanlig at i et vanskelig brudd vil foreldrene nekte den andre foreldrene det de klarer å nekte uten å tenke på barnas beste.

Jeg er motstander av 50/50 og for langhelg annenhver uke.

 

Anonymous poster hash: f6837...f55

Jeg mener ikke at han mister rettighetene, bare at han ikke har like mye krav på babyen som på 3-åringen?

HI

 

Anonymous poster hash: 6ecae...c7d

 

Det er barna som sitter på kravene og dere som foreldre har plikter!

 

Mor og far har i utangspunktet samme rettigheter med tanke på foreldreansvar, omsorg og samvær. Så må dere bli enige om hva som er best for deres barn.

 

Anonymous poster hash: d035a...752

Jeg er i samme situasjon som deg, ble alene under andre svangerskap. Så lenge far er ved sine fulle fem har han samme rettigheter med babyen. Men siden du er alene allerede nå før fødselen, så vil du få hele permisjonen. Det beste for barnet er jo å bli kjent med sin far og i begynnelsen ha korte stunder med samvær, gjerne bare noen timer. Etter hvert vil samværet øke. Selv om du ikke tenker det nå, så vil du etter hvert trenge avlastning og litt luft for deg selv.

 

Anonymous poster hash: 64dec...b05

 

 

Jeg mener ikke at han mister rettighetene, bare at han ikke har like mye krav på babyen som på 3-åringen?

HI

 

Anonymous poster hash: 6ecae...c7d

Det er barna som sitter på kravene og dere som foreldre har plikter!

 

Mor og far har i utangspunktet samme rettigheter med tanke på foreldreansvar, omsorg og samvær. Så må dere bli enige om hva som er best for deres barn.

 

Anonymous poster hash: d035a...752

Du svarer ikke på det jeg spør om. Uansett hva som skjer, vet jeg at jeg får hovedomsorg for baby. Alt annet vil være uforsvarlig. Jeg er ikke interessert i din personlige mening. Jeg vil bare vite hva en domstol vil si. Om jeg motsetter meg 50/50 for 3-åringen, mener jeg at retten ikke vil dømme det og gi meg hovedomsorg. At det ikke r aktuelt med 50/50 dersom foreldrene ikke er enige om det.

Mannen min har valgt å droppe ut av forholdet vårt. Jeg vil ikke straffes for det. Jeg har ikke vært annet enn trofast og lojal i alle år.

HI

 

Anonymous poster hash: 6ecae...c7d

Annonse

 

 

Jeg mener ikke at han mister rettighetene, bare at han ikke har like mye krav på babyen som på 3-åringen?

HI

 

Anonymous poster hash: 6ecae...c7d

Det er barna som sitter på kravene og dere som foreldre har plikter!

 

Mor og far har i utangspunktet samme rettigheter med tanke på foreldreansvar, omsorg og samvær. Så må dere bli enige om hva som er best for deres barn.

 

Anonymous poster hash: d035a...752

I utgangspunktet ja, men nå har de nå levet med barnet noen år siden utgangspunktet, og i disse årene har mor hatt hovedomsorgen (høres det ut som).

Da vil det være best for barnet og mest naturlig at mor fortsetter å ha hovedomsorgen etter bruddet også.

Dette vil nok terapeuten på familievernkontoret også si, bare ikke føl at du skal gi etter for evt press for får.

Rart med disse mennene som har vært 20-30% foreldre før bruddet (prioritert jobb, trening, elskerinne etc foran barna), og så skal de plutselig "kreve sin rett" til å ha dem 50% etter bruddet.

Hva med hva barna har rett til, både før og etter brudd?

Tenk på at barnet ditt trenger å fortsette å ha hovedomsorgspersonen sin hos seg, nå som det blir brudd og store omveltninger for han/henne. Og kjemp for det! Ikke på en ufin, men bestemt måte. Og legg selvfølgelig vekt på å gjøre din del for at barna skal få godt og tilstrekkelig samvær med far, det trenger de :)

Jeg er i samme situasjon som deg, ble alene under andre svangerskap. Så lenge far er ved sine fulle fem har han samme rettigheter med babyen. Men siden du er alene allerede nå før fødselen, så vil du få hele permisjonen. Det beste for barnet er jo å bli kjent med sin far og i begynnelsen ha korte stunder med samvær, gjerne bare noen timer. Etter hvert vil samværet øke. Selv om du ikke tenker det nå, så vil du etter hvert trenge avlastning og litt luft for deg selv.

 

Anonymous poster hash: 64dec...b05

Men dette stemmer jo ikke. At han har samme rettigheter på babyen. En domstol vil alltid gi meg hovedomsorg for den. Etterhvert når barnet blir større, vil han gradvis få se det mere. HI

 

Anonymous poster hash: 6ecae...c7d

 

 

 

Jeg mener ikke at han mister rettighetene, bare at han ikke har like mye krav på babyen som på 3-åringen?

HI

 

Anonymous poster hash: 6ecae...c7d

Det er barna som sitter på kravene og dere som foreldre har plikter!

 

Mor og far har i utangspunktet samme rettigheter med tanke på foreldreansvar, omsorg og samvær. Så må dere bli enige om hva som er best for deres barn.

 

Anonymous poster hash: d035a...752

Du svarer ikke på det jeg spør om. Uansett hva som skjer, vet jeg at jeg får hovedomsorg for baby. Alt annet vil være uforsvarlig. Jeg er ikke interessert i din personlige mening. Jeg vil bare vite hva en domstol vil si. Om jeg motsetter meg 50/50 for 3-åringen, mener jeg at retten ikke vil dømme det og gi meg hovedomsorg. At det ikke r aktuelt med 50/50 dersom foreldrene ikke er enige om det.

Mannen min har valgt å droppe ut av forholdet vårt. Jeg vil ikke straffes for det. Jeg har ikke vært annet enn trofast og lojal i alle år.

HI

 

Anonymous poster hash: 6ecae...c7d

Det er ikke du eller han som skal straffes er det vel? I et tøft brudd er det lett å tenke på seg selv som offer. Men det er barna som taper, blir "straffet" og som blir ofrene her. Han vil ha like mye krav på barna som deg og du må tåle at han har hyppige samvær med babyen. Du må regne med at du kommer til å se han ofte og du må bite tenne sammen og slippe alt nafet du bærer når han er der. For barnas skyld.

 

I en evt rettsak er det vel vanlig at mor får omsorg og far samvær. Men i noen tilfeller er set far som får den. Kjenner en far som fikk omsorg etter flere runder i retten. Årsaken var enkel. Han har aldri sagt et stygt ord om mor. Han har alltid tenkt på barna og ikke seg selv.

 

Anonymous poster hash: f6837...f55

Det er forskjell på foreldreansvar og hovedomsorg. Dere vil få delt foreldreansvar på babyen, men hovedomsorgen vil tilfalle deg.

 

Når det eldstemann vil ikke retten dømme 50-50. Der kreves det godt samarbeid, og det har man ikke hvis man har havnet i retten. Mest sannsynlig vil du få hovedomsorgen ved en eventuell rettsak.

 

Hilsen hun i samme situasjon...

 

Anonymous poster hash: 64dec...b05

 

 

 

 

Jeg mener ikke at han mister rettighetene, bare at han ikke har like mye krav på babyen som på 3-åringen?

HI

 

Anonymous poster hash: 6ecae...c7d

Det er barna som sitter på kravene og dere som foreldre har plikter!

 

Mor og far har i utangspunktet samme rettigheter med tanke på foreldreansvar, omsorg og samvær. Så må dere bli enige om hva som er best for deres barn.

 

Anonymous poster hash: d035a...752

Du svarer ikke på det jeg spør om. Uansett hva som skjer, vet jeg at jeg får hovedomsorg for baby. Alt annet vil være uforsvarlig. Jeg er ikke interessert i din personlige mening. Jeg vil bare vite hva en domstol vil si. Om jeg motsetter meg 50/50 for 3-åringen, mener jeg at retten ikke vil dømme det og gi meg hovedomsorg. At det ikke r aktuelt med 50/50 dersom foreldrene ikke er enige om det.

Mannen min har valgt å droppe ut av forholdet vårt. Jeg vil ikke straffes for det. Jeg har ikke vært annet enn trofast og lojal i alle år.

HI

 

Anonymous poster hash: 6ecae...c7d

Det er ikke du eller han som skal straffes er det vel? I et tøft brudd er det lett å tenke på seg selv som offer. Men det er barna som taper, blir "straffet" og som blir ofrene her. Han vil ha like mye krav på barna som deg og du må tåle at han har hyppige samvær med babyen. Du må regne med at du kommer til å se han ofte og du må bite tenne sammen og slippe alt nafet du bærer når han er der. For barnas skyld.

 

I en evt rettsak er det vel vanlig at mor får omsorg og far samvær. Men i noen tilfeller er set far som får den. Kjenner en far som fikk omsorg etter flere runder i retten. Årsaken var enkel. Han har aldri sagt et stygt ord om mor. Han har alltid tenkt på barna og ikke seg selv.

 

Anonymous poster hash: f6837...f55

Alle dere i pappapoppisgjengen formaner alltid mor om å tenke på barna, at det er de som har rettigheter ikke foreldrene etc etc. Samtidig kommer dere aldri unna å snakke om fars rettigheter, "han har like mye rettigheter som deg". Var det ikke barna vi skulle fokusere på da?

 

At årsaken i den saken du snakker om er så enkel som at får aldri sa noe stygt om mor, dermed fikk han hovedomsorgen, er vel en gigantisk forenkling. Men det er vel ingen tvil om at det vil komme alle til gode, ikke minst barna, at man legger vekk hat og bitterhet og får til et godt samarbeid.

Slik HI fremstår har jeg ingen tvil om at hun vil opptre voksent og med barnas beste i tankene.

Skjønner heller ikke at noen kan få seg til å argumentere for at en som har ødelagt familien (ved å ha elskerinne over lang tid)kan tenkes å ha barnas beste i tankene..

En dommer kan ikke dømme 50/50 på så små barn. Det kan godt være at far kommer til å kreve dette, men tviler på at han kommer særlig langt med dette. Tipper han vil få en helg annenhver uke samt en dag i uka. 

 

Babyen kan han ikke forlange å få 50/50 på, han kan heller ikke kreve samvær med overnatting før barnet er minst 2 år. Her må han heller få komme innom å se babyen et par timer i uka, ta den på trille tur ol. Men han kan ikke kreve samvær alene over lengre tid.

 

Om du tror han blir vanskelig og samarbeide med så sørg for å få en skikkelig samværsavtale som dere begge skriver under på. Få med ALT, som feks hvem som skal ha barnet på helligdager som påske, pinse, jul og ikke mins røde dager som 17 mai, 1 mai ol. Få også med hvordan dere skal ha barnet i ferier, hvem skal velge ferie først feks.

 

Bidraget tar du igjennom nav, de regner det ut for dere og dermed har han ingenting å krangle på. Nekter han og betale ordner nav opp og de kan ta pant i hus, bil , lønn eller andre eiendeler sånn at bidraget blir betalt.

 

 

 

Jeg mener ikke at han mister rettighetene, bare at han ikke har like mye krav på babyen som på 3-åringen?

HI

 

Anonymous poster hash: 6ecae...c7d

Det er barna som sitter på kravene og dere som foreldre har plikter!

 

Mor og far har i utangspunktet samme rettigheter med tanke på foreldreansvar, omsorg og samvær. Så må dere bli enige om hva som er best for deres barn.

 

Anonymous poster hash: d035a...752

Du svarer ikke på det jeg spør om. Uansett hva som skjer, vet jeg at jeg får hovedomsorg for baby. Alt annet vil være uforsvarlig. Jeg er ikke interessert i din personlige mening. Jeg vil bare vite hva en domstol vil si. Om jeg motsetter meg 50/50 for 3-åringen, mener jeg at retten ikke vil dømme det og gi meg hovedomsorg. At det ikke r aktuelt med 50/50 dersom foreldrene ikke er enige om det.

Mannen min har valgt å droppe ut av forholdet vårt. Jeg vil ikke straffes for det. Jeg har ikke vært annet enn trofast og lojal i alle år.

HI

 

Anonymous poster hash: 6ecae...c7d

Det er ikke du eller han som skal straffes er det vel? I et tøft brudd er det lett å tenke på seg selv som offer. Men det er barna som taper, blir "straffet" og som blir ofrene her. Han vil ha like mye krav på barna som deg og du må tåle at han har hyppige samvær med babyen. Du må regne med at du kommer til å se han ofte og du må bite tenne sammen og slippe alt nafet du bærer når han er der. For barnas skyld.

 

I en evt rettsak er det vel vanlig at mor får omsorg og far samvær. Men i noen tilfeller er set far som får den. Kjenner en far som fikk omsorg etter flere runder i retten. Årsaken var enkel. Han har aldri sagt et stygt ord om mor. Han har alltid tenkt på barna og ikke seg selv.

 

Anonymous poster hash: f6837...f55

 

Skal barna straffes for at din mann vil ut av forholdet? Det er nå virkelig deg han går i fra, ikke barna.  Jeg skjønner at det er hardt og bittert, men man må svelge mange kameler for sine barn.. sånn er det desverre bare. Jeg hadde selv syntes det hadde vært vanskelige å dele opp tiden med barnet mitt med barnefar om vi gikk fra hverandre, det er tøft. Men jeg vet hvor glad lille jenta vår er i pappaen sin, så jeg hadde ikke hatt hjerte til å ikke la henne få ha pappaen i livet like mye. Det handler ikke om hva jeg unner han, men hva jeg unner min datter.

 

Anonymous poster hash: 47b01...2c9

Annonse

Bestille time på familievernkontoret gjør du først. Snakk med mannen om at du ønsker hovedomsorg for begge barna og hvorfor (han drikker mindt i uka, er borte mye.. reiser i helgene osv), vet du i d hele tatt at han vil ha noe mer en vanlig samvær? Babyen fåt fu avtalr tidspunkt han kan komme å se han/henne... han får ikke være alene med barnet med mindre du synes det er ok.. trist situasjon du er i. Sender massr styrke din vei. En dag finner du drømmemannen og du vil være glad deg skjedde nå og ikke senere.. klem til deg

 

Anonymous poster hash: 73bb7...b41

En rett vil aldri dømme 50/50 for så små barn. Og FVK vil også ikke anbefale dette. Det er du som har hatt hovedomsorgen for barnet og da blir det mest naturlig at du vil fortsette med det. Det er ikke faren eller du som har rettigheter men barna.

Takk for svar, alle sammen.

Jeg er glad for å se at de fleste mener dette vil gå min vei.

Jeg føler vel at han har valgt bort barna sine med det han har gjort. Han har vært masse ute og overlatt all omsorg til meg. Drukket og festet, kommet hjem langt på natt selv om han skulle følge i barnehagen få timer senere.

Jeg vil selvfølgelig at 3-åringen skal ha samvær med faren sin, men jeg føler IKKE at han skal ha 50% av barnets tid. Det har han jo ikke vært interessert i frem til nå.

Jeg, derimot har satt barn og familie først. Jeg har tilrettelagt arbeidsdagen min så jeg kan hente tidlig i bhg, er alltid hjemme, står opp i helgene, tar barnet med på ting, følger opp årsplanen i barnehagen. Jeg føler virkelig jeg er bedre skikket som forelder, og at barnet vil få det absolutt best hos meg.

HI

 

Anonymous poster hash: 6ecae...c7d

Nå er du også veldig hevngjerrig siden han var utro,men de mener vel at så små barn under 7 år skal bo hos mor og er hos far anhver helg og en dag i uke, når barnet er 7 år, kunne det hendt at det hadde blitt 50/50,men ikke for en på 3,5 år og en som ikke er født engang

Ta det med knusende ro hi.

En rett kan ikke idømme 50/50 på så små barn, og de skiller ikke søsken.

Ergo sitter du med alle essene.

 

Anonymous poster hash: 344d8...ada

Takk, det trengte jeg å høre. Er så ulykkelig, og veldig redd for å miste barnet mitt som jeg elsker over alt.

HI

 

Anonymous poster hash: 6ecae...c7d

Jeg var igjennom dette for noen få år siden, og svarer som mange andre: ta det helt med ro! Han vil aldri vinne fram med 50/50-kravet sitt!

 

Det er så mange faktorer som skal tas hensyn til i en barnefordeligssak, og når de er så små (den ene er jo ikke født engang) så utsetter de ikke barn for delt bosted som 50-50.. Bare slapp helt av :)

 

Anonymous poster hash: 29db9...979

Flere innspill? Er interessert i alle synspunkter/erfaringer.

 

Anonymous poster hash: 6ecae...c7d

 Skjønner at du er redd, men dette kommer til å gå bra. Og det høres også ut som du tenker på barna og ikke hevn. Har vært I din situasjon med utro mann. Et lite barn og baby I magen. Han truet og stod I. På FVK fikk han ikke overnatting en gang siden barnet var veldig lite. Tenkte heller ikke på hevn men barnets beste. Masse lykke til !

 

Anonymous poster hash: 18d4f...2c1

 

 

Flere innspill? Er interessert i alle synspunkter/erfaringer.

 

Anonymous poster hash: 6ecae...c7d

Skjønner at du er redd, men dette kommer til å gå bra. Og det høres også ut som du tenker på barna og ikke hevn. Har vært I din situasjon med utro mann. Et lite barn og baby I magen. Han truet og stod I. På FVK fikk han ikke overnatting en gang siden barnet var veldig lite. Tenkte heller ikke på hevn men barnets beste. Masse lykke til !

 

Anonymous poster hash: 18d4f...2c1

Takk. Nei, er ikke ute etter hevn. Mest lei meg på barnets vegne. At han ikke ville ha meg, skal jeg fint kunne leve med.

Føler meg litt lettere til sinns nå, at dette skal gå bra.

HI

 

Anonymous poster hash: 6ecae...c7d

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...