Døgnrytme / søvnbehov

[Anonym bruker]

Føler jeg ikke har gjort noe annet enn å sove i snart tre måneder nå... Er så ufattelig trøtt og "sliten" (av ingenting) at det er skremmende. Er så lei, har så mye jeg vil gjøre, men klarer bare ikke... En vanlig dag for meg: Står opp rundt kl 6, helt umulig å sove mer, føler meg uthvilt. Får gjort litt i huset, brette klær, rydde, kanskje vaske litt. Sovner igjen på sofan i 8 tiden, sover da gjerne fire timer. Våkner rundt 12, klarer kanskje/av og til (hvis jeg er heldig) å gå en tur med hunden og ta meg en dusj etter det. Da er jeg så sliten at jeg ofte må gråte litt, men klarer som oftest å lage middag til kl 15.30 når mannen kommer hjem. Deretter sover jeg på sofan fra 16-19. Kvelden kommer, prøver å mobilisere alt jeg har av krefter til å gå en tur, sjelden jeg klarer det. Sofasliting og tv-titting frem til jeg legger meg kl 22 (eller sovner på sofa før det.)

 

Hva er dette slags liv??? Og når skal det gi seg? Hvis det gir seg da????

Ære være dere som jobber og har barn i tillegg til å ha det sånn her, hadde jeg hatt andre enn meg selv å ta hensyn til nå så hadde det rett og slett vært fare for liv.

 

(Poster anonymt i skam over å innrømme dette, kan jo være at det bare er jeg som ikke klarer å "ta meg sammen"...)

 

Anonymous poster hash: 73441...c3f

[Fillibobba]

Jeg tror dette er veldig forskjellig. Jeg er forbi 1 tri, og i uke 25 nå. Slet ikke med noe kvalme, men med denne ekstreme trøttheten du beskriver. Studerer, så for min del måtte jeg dra meg 5-6 timer på skolen, men det var det. Ellers sov jeg. Snork! Begynte plutselig å lure på om det var blitt en dårlig vane jeg hadde lagt til meg, og at det var min feil at jeg hadde vendt meg til å sove så mye.. Alt var ork, og å skulle lufte hunden etter en skoledag var et mareritt jeg bare måtte gjennomføre. Men sååå! Plutselig i uke 20 kom energien tilbake, poff sa det! Hadde helt glemt hvordan det egentlig var å være meg, og nå er alt fint:) Føler meg helt perfekt, og ikke noen som helst gravidplager! Vært en helt perfekt måned, og håper det samme skjer med deg! Om ikke før! Så er nok bare alle hormonerer som utlader deg, hold ut og ikke vær for hard mot deg selv! Hadde dårlig samvittighet selv, og det angrer jeg på nå! Ikke noe jeg kunne gjort annerledes:) puh dette ble langt, men kjente meg sånn igjen!

[Huldretussa ' en av hver sort']

Jeg venter nr 3 og har også vært supertrøtt. Stod opp ca kl 06.45. Levert barn og gått på jobb (jobber fullt), hentet og laget middag. Sovnet stort sett  på sofanen rundt  kl19. Voknet gjerne i 22-23tiden. Fikk da i meg litt mat og gått på tur med hunden. (Utrolig taknemlig at jeg har noen som kan hjelpe med å lufte hunden på dagtid, ellers hadde stakaren fått alt for lite mosjon) La meg igjen omtrent en time etter "middagsluren" Var helt utslitt fram til ca uke 12.

Ble gradvis bedre etter det. Er nå 13+6 og i går klarte jeg å gjennomføre min første treningsøkt på kveldstid på ganske lenge. Det blir nok bedre ho deg også etterhvert skal du se

[Anonym bruker]

Jeg har hatt det sånn jeg også! Helt forferdelig! Jeg hadde det ikke sånn sist. Heldigvis går samboeren kveldstur med hunden for da har jeg lagt meg;) Er 13 uker nå og det begynner å bli litt bedre... Uke 8-11 var de verste! Håper du føler deg bedre snart. Hvilken uke er du i?

 

Anonymous poster hash: 288c6...a30

[Anonym bruker]

Takk for svar. "Bra" å høre at det er flere som sliter da, selv om jeg ikke unner noen i hele verden dette her:(

Har jo nesten begynt å lure på om det er psykisk, at jeg er deprimert eller noe uten å forstå det selv... Hehe, mange rare tanker her jeg ligger i min egen verden dagen lang ja. Håper det gir seg snart da, er straks i uke 11.

 

Anonymous poster hash: 73441...c3f

[PrinsesseHengepupp]

Jeg tar det som et godt tegn, det betyr ar kroppen jobber med noe stort  

 

Men tja, jeg kan fint klare to blunder på 1-3 timer for dag, uten å ødelegge nattesøvnen. Og jeg hadde aldri i livet klart å stå i jobb nå, så takk og pris for svangerskapspengene (av andre årsaker da, men :-p )

[RosaParasoll]

Fordi jeg sliter sånn med kvalmen, så ligger jeg jo rett ut nesten 24 timer i døgnet. Prøver å unngå å sove på dagtid, og jeg klarer som regel det. Problemet er jo at kroppen min begynner å verke etter å ligge hele tiden.

Å lage et barn er ikke de minuttene med sengemoro, jobben er det vi som gjør i 9 mnd. Og kroppene våre fungerer forskjellig, noen får denne ekstreme trøttheten og andre, som meg, får hyperemesis. Noen heldige merker knapt at kroppen jobber med et lite vidunder.

Absolutt ingenting å skamme seg over! Hør på kroppen din og sov når du føler du må. Det gir seg etterhvert