Mas på jobb...

[Anonym bruker]

Nå har hun ene kollegaen min på jobb spurt og mast på meg i 2 år om når vi skal ha nr. 2. Hun spør og spør og spør, sier at vi må jo tenke på det snart. At før du blir 30 må dere jo starte. Jeg svarer bare at vi ikke vet når vi tenker på å starte prøvingen. Fordi hun har ikke noe med det!! Hele tiden..... Er du gravid eller????

Ikke er dette noen venninne heller, vi har kun jobbet sammen i 2 år, hun er dessuten mye eldre enn meg så vi har liksom ikke noe til felles uten om jobb heller.

 

Sannheten er jo at vi har prøvd i over 1,5 år nå.

 

Dette begynner og gå meg på nervene. Nå sist knakk jeg nesten sammen. Fordi hun spurte som vanlig.. Men nesten før jeg rakk og svare så sa/spurte hun: har dere problemet eller?!

 

Hallo! Antenner har hun jo ikke.... Jeg ble så paff at nei vi prøver ikke var svaret jeg ga. Ja når skal dere begynne da? Sa hu da. Du blir jo ikke yngre. Vil ikke samboeren din da, det tipper jeg han vil. Så begynner jo sønnen deres å bli stor. Han må jo få søsken.

 

Neste gang så kanskje jeg bare skal si at ja, vi har problemer. Kan jeg få fred?

 

Vi må mest sannsynlig gjennom prøverør. Dette sliter jo på psyken fra før. Jeg tenkte egentlig og si det til sjefen om det blir prøverør slik at han forstår situasjonen. Men spørs om jeg ikke må si noe til henne også, å det snart. Men jeg vil egentlig ikke. Hun er ikke en nær person for meg. Så hvorfor skal hun vite?

 

Overreagerer jeg? Er det okey med slikt mas om en så privat ting?

 

Anonymous poster hash: 3578f...cb5

[Filippa79]

Hei,

 

Jeg ville tatt det opp med henne direkte at dette er et samtaleemne hun ikke har noe med. Du overreagerer ikke. Jeg hadde følt det på samme måten. Hvis hun da fortsatt ikke gir seg ville jeg tatt det opp med leder. Dette er jo ikke akkurat bra for arbeidsmiljøet. Du kan jo være ærlig og si til henne at dere har problemer, men det kommer an på om hun er en type som "skravler" videre til andre kollegaer?

 

 

[Singababy]

Jeg synes ikke det er ok. Hun høres langt fra hyggelig ut!

Men hva med å ta det opp før hun spør en gang, og si rett ut "du, jeg synes det er litt for privat å snakke med kolleger om vi prøver å få barn eller ikke og hadde satt pris på om du slutter å spørre!" På den måten kan du forberede deg og slippe å måtte svare når hun har overrumplet deg med spørsmålene sine?

Jeg skjønner ikke at det går an å være så lite sensitiv mot andre mennesker!!

Klem til deg og lykke til med prøving!

[Anonym bruker]

Det er bare det at hun er min leder. Neste er sjefen, som jeg jo vil vurdere å si det til om det blir prøverør. Men jeg vet ikke om jeg vil si det nå.

 

Jeg skal bytte jobb så fort jeg kan. Men jeg kan ikke det akkurat nå siden vi skal starte opp med dette. Men det er bare sladring der. Også fra øverste leder. Derfor føler jeg meg så alene nå, å vil helst ikke informere om noe akkurat nå da jeg ikke vet hvordan sjefen vil ta det. Han kan rett og slett bli veldig utrivelig. Det har jeg sett mot andre.

 

Takk så mye for svar! Det var godt å hvertfall få det ut og ned på "arket".

 

Anonymous poster hash: 3578f...cb5

[Filippa79]

Det er bare det at hun er min leder. Neste er sjefen, som jeg jo vil vurdere å si det til om det blir prøverør. Men jeg vet ikke om jeg vil si det nå.

 

Jeg skal bytte jobb så fort jeg kan. Men jeg kan ikke det akkurat nå siden vi skal starte opp med dette. Men det er bare sladring der. Også fra øverste leder. Derfor føler jeg meg så alene nå, å vil helst ikke informere om noe akkurat nå da jeg ikke vet hvordan sjefen vil ta det. Han kan rett og slett bli veldig utrivelig. Det har jeg sett mot andre.

 

Takk så mye for svar! Det var godt å hvertfall få det ut og ned på "arket".

 

Anonymous poster hash: 3578f...cb5

 

Finnes det tillitsvalgt der du jobber? Det går jo an å ta det opp med han/henne dersom situasjonen er litt fastlåst. Hvis hun er din leder med personalansvar burde hun få en tilbakemelding på lederstil.

[Anonym bruker]

Ja hun er min leder med personalansvar. Det er via hun vi må ta opp ting. Vi kan jo gå rett til sjefen også, men vet ikke om det hører hjemme der heller. Vil helst ikke ha noe oppstyr og personalsak rundt det..

 

Jeg tviler på at hun gjør det for å være slem. Hun vet nok ikke hvor mye det sårer meg. Men jeg fatter ikke hvordan noen kan spør om slikt/spør på den måten. Da har man jo ikke antenner. Slike ting skal man ikke legge seg oppi.

Derfor får jeg bare vurdere å være brutalt ærlig ved neste spørsmål. Da vil hun nok få det litt ubehagelig selv. Men det er fortjent!

 

Takk igjen for at du svarer meg

 

Anonymous poster hash: 3578f...cb5