Frykten for aldri å "lykkes"

[Anonym bruker]

Jeg kjenner så fryktelig på denne følelsen. Hva om vi aldri får barn sammen. Vil vi noen gang lykkes i prøverørskarusellen?

 

Veien virker lang, uutholdelig til tider og ikke minst uoppnåelig. Til tross for kun et mislykket forsøk så langt, klarer jeg ikke å se for meg å være så heldig å bli mamma. Både jeg og mannen tiltrekker oss uflaks, så ser ikke for meg å kunne få en så stor gave, et barn. .

 

Vet ikke hva jeg vil med dette, men følte bare for å dele.

 

 

Anonymous poster hash: e694e...839

[Anonym bruker]

Jeg føler med deg og sender deg en klem. Du er ikke alene på denne tunge veien mot et ønskebarn.

 

Vi er ikke kommet så langt som prøverør, men er under utredning.

 

Det er sinnsykt tungt og jeg får lyst til å kaste opp hver gang jeg ser / hører om de som blir gravide.

 

Det er selvsagt noe jeg holder for meg selv, og smiler pent og gratulerer hver gang.

 

Ekstra sårt var det når søsterene til mannen min kom å fortalte at de skulle ha nr. 3 og 2.. woops liksom, ikke heeelt planlagt men men...

 

Det var som å få en knyttneve i trynet, mens man selv sliter som f*** med å få det til.

Anonymous poster hash: c6484...418

[Anonym bruker]

Kjenner meg veldig godt igjen. Tror dette er noe alle føler en tid eller flere i løpet av prosessen av å få barn. Bare vent å se, endelig er det din tur snart!!

Anonymous poster hash: f85cd...4e1

[klishe89]

Forstår deg veldig godt. Jeg tenker at det aldri kommer til å gå. Ingenting ligger til rette og de to første forsøkene ble avbrutt. I løpet av periodene på medisiner har de funnet ut at bare en av eggstokkene produserer egg og den andre gangen var det kun to små egg.

 

Men en dag blir det din tur :-) Dette skal gå bra selv om det er en lang og tung prosess!

 

Det er veldig vanlig å kjenne på det når man holder på med dette fordi det er tungt. Dette forumet er til for å lufte slike tanker du har :-)

[Opp]

Kjenner veldig godt til den frykten der ja, har nå vært gjennom 4 forsøk, første ivf endte m MA i uke 12, så 3 negative forsøk. Alle rundt meg blir gravide så lett som bare det og jeg føler meg sånn utenfor og alene og så redd for at det bare skal bli sånn, at vi aldri kommer i mål. Greier ikke nyte friheten og å kunne gjøre det jeg vil, for vil jo bare ha barn.når jeg er sammen m andre gravide og småbarnsforeldre forsterkes denne frykten og sorgen og jeg blir enda mer redd og lei meg. Håper inderlig vi alle sammen får oppleve å bli gravide nå iløpet av 2014, og at livet vil smile til oss. Dette er søren meg tøffe tak.

[F*PCO]

Har det slik her også. Har ikke fri fra disse tankene 10 min sammenhengende i løpet av dagen, tankekjøret er der hele tiden. Og det er ensomt. Mannen har det ikke slik, han har barn fra før og en med meg er bare bonus for ham. Vi skal igang med ivf, men må vente ca 6 mnd på behandlingen. Det er voldsomt frustrerende å ikke vite hva slags resultater vi venter på. Jeg kan ikke forestille meg at barnløsheten kan være der for alltid, har ønsket meg barn fra jeg var et selv. Jeg unner selvfølgelig alle andre å få barn, men det er sårt og konfronterende overfor min egen situasjon. Jeg gruer meg til å treffe de forholdsvis nybakte mødrene, som er så opptatt av barna sine. Føler meg utenfor i min egen familie, fordi de andre er mødre og har det fellesskapet. Det er så mange dimensjoner rundt det å være ufrivillig barnløs, flere og flere tapsfølelser som kommer til syne etterhvert. Skulle ønske vi i hvertfall kunne pløye raskt gjennom behandlingsmulighetene, i stedet for denne seigpiningen.

[mammadrøm]

Kjenner meg så igjen i den frykten dere beskriver.. Det er uvissheten jeg opplever som mest vond, hva hvis det aldri blir barn på oss? Den tanken orker jeg faktisk ikke å tenke fullt ut, det er liksom ikke et alternativ.

Det er tøft å gå gjennom assistert befruktning, og særlig når man må gjennom noen forsøk før man lykkes. Vi har hatt to fersk og ett frysforsøk, og har holdt på med dette i ett år. Ble gravid på forrige forsøk, men det var dessverre utenfor livmor. Heldigvis lykkes de aller fleste i løpet av de tre forsøkene man kan få i det offentlige, og skulle man ikke lykkes der er det muligheter i det private(selv om det er dyrt). Krysser fingrene og unner oss alle som ønsker dette så sterkt å oppnå drømmen sin:-)

[Anonym bruker]

Kjenner meg sååå igjen! Når mann ønsker noe så høyt og må igjennom alt dette med prøverør! Jeg ble gravid på naturmåten mai 2011! Ente i MA! Så fant vi ut at samboeren min hadde dårlig sædkvalitet, så da var det over på prøverør!

Vi begynte med vårt første ICSI forsøk desember 2012! Dette ente negativt! Så var det på an igjen! Nytt ICSI forsøk i mars 2013. Fikk da inn ett egg og 4 på frys! Dette ente i kjemisk graviditet, og ingen av de 4 på frys overlevde..! Mens vi venta på å komme igang med forsøk nr 3, ble vi plutselig gravide igjen på naturmåten, men ente i SA! Så var det 3. forsøk i november 2013! Ble gravid igjen, men ente også i SA! Drømmen om ønskebarnet var så fjern at jeg var då helt sikker på at jeg aldri skulle få oppleve det å gå gravid og få egne barn! Vi bestemte oss for 3 nye forsøk på privatklinikk, og om det ikke gikk, ville vi prøve oss på adopsjon! Fikk time til forsamtale på privatklinikken 8/1- 13! Min siste sa var 22/11- 13! 20/12-13 viste testen positivt igjen! Tok bilde av den og sente til samboeren! Han ble såklart glad, men tenkte, ånei!! Ikke enda en sa!! Men her sitter jeg da...! 24 uker på vei i dag! Jeg leste så mange sånne historier når jwg var der dere er, og tenkte at det der sjer ALDRI meg! Jeg er aldri så heldig! Men plutselig...! Vil egentli bare få frem at dere ikke må gi opp! Lykke til videre dere sterke jenter:-) krysser fingrene for hvær og en av dere og sender masse babystøv.....!

Jada jada jada er så leeei av alle disse flotte solakinnshistoriene! Flott at dere har lykkes,men lei av å lese om d

 

Anonymous poster hash: 94818...c68

[klishe89]

 

Kjenner meg sååå igjen! Når mann ønsker noe så høyt og må igjennom alt dette med prøverør! Jeg ble gravid på naturmåten mai 2011! Ente i MA! Så fant vi ut at samboeren min hadde dårlig sædkvalitet, så da var det over på prøverør!

Vi begynte med vårt første ICSI forsøk desember 2012! Dette ente negativt! Så var det på an igjen! Nytt ICSI forsøk i mars 2013. Fikk da inn ett egg og 4 på frys! Dette ente i kjemisk graviditet, og ingen av de 4 på frys overlevde..! Mens vi venta på å komme igang med forsøk nr 3, ble vi plutselig gravide igjen på naturmåten, men ente i SA! Så var det 3. forsøk i november 2013! Ble gravid igjen, men ente også i SA! Drømmen om ønskebarnet var så fjern at jeg var då helt sikker på at jeg aldri skulle få oppleve det å gå gravid og få egne barn! Vi bestemte oss for 3 nye forsøk på privatklinikk, og om det ikke gikk, ville vi prøve oss på adopsjon! Fikk time til forsamtale på privatklinikken 8/1- 13! Min siste sa var 22/11- 13! 20/12-13 viste testen positivt igjen! Tok bilde av den og sente til samboeren! Han ble såklart glad, men tenkte, ånei!! Ikke enda en sa!! Men her sitter jeg da...! 24 uker på vei i dag! Jeg leste så mange sånne historier når jwg var der dere er, og tenkte at det der sjer ALDRI meg! Jeg er aldri så heldig! Men plutselig...! Vil egentli bare få frem at dere ikke må gi opp! Lykke til videre dere sterke jenter:-) krysser fingrene for hvær og en av dere og sender masse babystøv.....!

Jada jada jada er så leeei av alle disse flotte solakinnshistoriene! Flott at dere har lykkes,men lei av å lese om d

 

Anonymous poster hash: 94818...c68

 

 

Eh, hva pokker? Det må da være lov å dele solskinnshistorier..

[Lovise83]

Ville bare si at jeg er levende bevis på at det gjelder og ikke gi opp! Har vert lenge på disse sidene jeg også, å vet akkuratt hvordan det er! For meg ga det ivertfall litt håp når jeg hørte om andre som klarte der, men sorry! Ikke meningen å si noe vist du/dere tenker sånn...!

[Opp]

Takk for at du delte lovise83 så fantastisk dere fikk det til på egenhånd. Det gir absolutt håp og jeg synes det er godt å høre solskinnshistorier, for det er vanskelig å holde håpet oppe og ikke minst troen i denne tunge prosessen her. Jeg til og m søker noen ganger på nettet etter slike historier for å få nytt håp og tro på at det faktisk går an, også etter mange negative forsøk! Mitt 5 ivf forsøk starter opp neste uke.. Håper det blir mitt siste.

[Anonym bruker]

Hvis man ikke kan dele solskinnshistorier, og glede seg på andres vegne, da hadde det blitt ett hyggelig forum du.... Finnes ingenting bedre enn når folk lykkes!! Håper alle her inne som vil ha barn, lykkes til slutt Selv lyktes jeg på tredje forsøk, og er en utrolig stolt mamma nå!

Anonymous poster hash: 81bd0...0fc

[mammadrøm]

Veldig hyggelig å lese solskinnsistorier, så hyggelig at dere lykkes Lovise:-) Skjønner at det kan være sårt å lese om andre som lykkes, hvis man er "nede" og tenker at det aldri vil skje en selv. Men de aller fleste lykkes til slutt, så vi må bare stå på og ikke gi oss!

Unner alle her som ønsker seg barn å oppnå drømmen<3