Dere som mener at utlendinger som bosetter seg i Norge må slutte å snakke sitt eget morsmål

[Anonym bruker]

blant annet med barna sine. Jeg er en av slike som ga etter for presset om å kun snakke norsk i Norge. Pratet med barna mine kun norsk siden jeg ble uglesett og regelrett mobbet da jeg forsøkte å lære dem mitt hjemspråk. Resultatet er en 8-åring som presser meg hardt til å lære ham mitt språk, besteforeldre som ikke kan snakke med barnebarna sine uten å ha meg som tolk, og, ikke minst, at jeg mistet identiteten min ved å snakke kun norsk og kun holde meg til norske tradisjoner.

 

Min eks var imot å videreføre mitt hjemlands tradisjoner for jul og andre merkedager ved siden av de norske, ekssvigermor viste meg hver dag at hun ikke synes noe om at jeg var utenlandsk, og jeg ble diskriminert i min første jobb. Nå har jeg utdanning og en god jobb der jeg blir behandlet med respekt. Min nåværende mann er ikke interessert i mitt lands kultur og tradisjoner, men fordømmer dem heller ikke. Jeg føler at jeg har mistet meg selv og har dårlig samvittighet for at mine barn ikke har lært mitt hjemspråk. Jeg føler meg veldig alene, har heller ingen venner fra mitt hjemland som jeg kan omgås og praktisere språket og tradisjoner med.

Anonymous poster hash: 51a66...3a0

[DaenerysStorm]

Kan snakke hva som helst for min del - Hjemme! Verste jeg vet er utlendinger som jabber i vei på eget språk ute blant folk. Hadde feks. to bosniere i klassen et år som satt og snakket fremmedspråk i klasserommet, utrolig frekt! Nå ble selvfølgelig de snakka til og fikk beskjed om å snakke norsk i klasserommet (skulle jo bare mangle egentlig).

 

Samme når man er på gatekjøkken og sånt, når de bak kassa prater i vei på eget språk mens de har kunder der mister jeg lysten på å komme tilbake!

[Tulisa]

Kan snakke hva som helst for min del - Hjemme! Verste jeg vet er utlendinger som jabber i vei på eget språk ute blant folk. Hadde feks. to bosniere i klassen et år som satt og snakket fremmedspråk i klasserommet, utrolig frekt! Nå ble selvfølgelig de snakka til og fikk beskjed om å snakke norsk i klasserommet (skulle jo bare mangle egentlig).

 

Samme når man er på gatekjøkken og sånt, når de bak kassa prater i vei på eget språk mens de har kunder der mister jeg lysten på å komme tilbake!

 

Har du seriøst et problem med det?

[Anonym bruker]

Kan snakke hva som helst for min del - Hjemme! Verste jeg vet er utlendinger som jabber i vei på eget språk ute blant folk. Hadde feks. to bosniere i klassen et år som satt og snakket fremmedspråk i klasserommet, utrolig frekt! Nå ble selvfølgelig de snakka til og fikk beskjed om å snakke norsk i klasserommet (skulle jo bare mangle egentlig).

 

Samme når man er på gatekjøkken og sånt, når de bak kassa prater i vei på eget språk mens de har kunder der mister jeg lysten på å komme tilbake!

 

 

Så du mener at hvis man snakker med barna sine hjemmespråket sitt hjemme så skal man plutselig gå over til norsk hvis man får besøk? Og mener du at det kun skal snakkes norsk i Norge? Hva med turister? Skal de ikke få lov til å komme til Norge før de har lært seg flytende norsk? Her jeg bor er det mange turister på sommeren, også en del samer som selvfølgelig snakker samisk seg imellom. Det hadde vært utrolig kjedelig og ensformig hvis alle i Norge snakket kun norsk hele tiden.

 

Anonymous poster hash: 51a66...3a0

[Anonym bruker]

 

 

Kan snakke hva som helst for min del - Hjemme! Verste jeg vet er utlendinger som jabber i vei på eget språk ute blant folk. Hadde feks. to bosniere i klassen et år som satt og snakket fremmedspråk i klasserommet, utrolig frekt! Nå ble selvfølgelig de snakka til og fikk beskjed om å snakke norsk i klasserommet (skulle jo bare mangle egentlig).

 

Samme når man er på gatekjøkken og sånt, når de bak kassa prater i vei på eget språk mens de har kunder der mister jeg lysten på å komme tilbake!

Har du seriøst et problem med det?

Ja!!!!

 

Anonymous poster hash: 4f635...a55

[Anonym bruker]

Kan snakke hva som helst for min del - Hjemme! Verste jeg vet er utlendinger som jabber i vei på eget språk ute blant folk.

 

Jeg snakker ikke norsk når jeg snakker til mine barn, hjemme eller ute blant folk. For meg er det viktig at de lærer seg morsmålet mitt, norsk lærer de fra alle andre rundt, men ikke meg.

 

Anonymous poster hash: 50318...6a2

[*Miss Marple*]

Kan snakke hva som helst for min del - Hjemme! Verste jeg vet er utlendinger som jabber i vei på eget språk ute blant folk. Hadde feks. to bosniere i klassen et år som satt og snakket fremmedspråk i klasserommet, utrolig frekt! Nå ble selvfølgelig de snakka til og fikk beskjed om å snakke norsk i klasserommet (skulle jo bare mangle egentlig).

 

Samme når man er på gatekjøkken og sånt, når de bak kassa prater i vei på eget språk mens de har kunder der mister jeg lysten på å komme tilbake!

Altså. Når vi er på ferie i fremmedspråklige land, så snakker vi jo norsk oss imellom. De som hører oss vet jo ikke om vi er på ferie eller om vi bor der. At det skal oppfattes som irriterende og uhøflig har aldri falt meg inn det samme når vi besøker venner som bor i utlandet. Sorry, men jeg kan ikke japansk altså...skulle vi snakket engelsk sammen da? Så ikke kelneren eller de bak oss på bussen føler seg ekskludert?

 

Samme når det sitter to fra Nederland sammen i kantinen - selvsagt snakker de sitt språk sammen - så lenge de ikke utestenger en eller to fra samtalen naturligvis.

 

Det er litt merkelig at når nordmenn bosetter seg i utlandet er det positivt at de holder på eget språk og kultur (f.eks nordmenn i USA), men når det gjelder de som kommer til vårt land forventes det at de skal lære sine barn et ufullstendig og ukorrekt norsk - for at du ikke skal føle deg utenfor?

 

Virkelig?

[AvMåneskinnGrorDetNADA]

Jeg har hele tiden etter at barna og jeg flyttet tilbake til Norge snakket spansk med dem. Det har brydd meg midtfjords om de rundt oss (familie eller ute) ikke har forstått oss. Det viktigste for meg er at barna beholdte sitt "mors"språk også her i Norge.

 

I dag snakker de norsk og spansk, og kan forstå både sin latinske og norske familie. Hva andre rundt oss har ment om det er så uinteressant at det ikke er verdt en kalori. Det viktigste for meg har vært at mine barn som kommer fra 2 kulturer ikke skulle miste noe av dette ved å kun bo i et av sine land/en av sine kulturer. Hadde jeg kun snakket norsk med de etter ankomst Norge så hadde de mistet muligheten til å bli flerspråklige, og forstå både far og fars familie.

[Ooops I did it AGAIN]

Det er vel ikke snakk om å ikke lære ungene foreldrenes morsmål.

Det er jo et privilegie...

Men mange har ungene hjemme til de begynner på skolen og de lærer ikke norsk før da. Det blir jo et problem for ungene!

 

Å lære to språk parallelt er helt greit og en fordel for barna.

 

At folk snakker morsmålet sitt ute er helt greit, men er msn en gruppe sammen bør de holde seg til et språk alle forstår.

[AvMåneskinnGrorDetNADA]

Det er vel ikke snakk om å ikke lære ungene foreldrenes morsmål.

Det er jo et privilegie...

Men mange har ungene hjemme til de begynner på skolen og de lærer ikke norsk før da. Det blir jo et problem for ungene!

 

Å lære to språk parallelt er helt greit og en fordel for barna.

 

At folk snakker morsmålet sitt ute er helt greit, men er msn en gruppe sammen bør de holde seg til et språk alle forstår.

Hvorfor det? Hvis jeg er i en gruppe med venninner (som kun snakker norsk), og jeg skal si noe til barna mine hvorfor skal jeg da snakke norsk? Mulig jeg misforstår hva du mener her? Eller så har jeg kanskje en rar gruppe med venninner og bekjente - da ingen av de noen gang har reagert på at jeg snakket spansk med barna mens de er/var sammen med oss.

[Ooops I did it AGAIN]

 

 

Det er vel ikke snakk om å ikke lære ungene foreldrenes morsmål.

Det er jo et privilegie...

Men mange har ungene hjemme til de begynner på skolen og de lærer ikke norsk før da. Det blir jo et problem for ungene!

 

Å lære to språk parallelt er helt greit og en fordel for barna.

 

At folk snakker morsmålet sitt ute er helt greit, men er msn en gruppe sammen bør de holde seg til et språk alle forstår.

Hvorfor det? Hvis jeg er i en gruppe med venninner (som kun snakker norsk), og jeg skal si noe til barna mine hvorfor skal jeg da snakke norsk? Mulig jeg misforstår hva du mener her? Eller så har jeg kanskje en rar gruppe med venninner og bekjente - da ingen av de noen gang har reagert på at jeg snakket spansk med barna mens de er/var sammen med oss.

Nei, jeg mente ikke med ungene, men flere venninner sammen.

Har flere venner med tospråklige barn, og de snakker sitt morsmål med ungene.

Eks mamma snakker engelsk og pappa norsk.

Det reagerer jeg ikke på. Men bare voksne sammen bør bruke et språk alle kan.

[Gjest Tittentott]

Man kan snakke hvilket språk man vil spør du meg, så lenge man lærer ungene språket til det landet man bor i.

[Gjest ronja røverdatter]

For meg er det en selvfølge at man snakker morsmålet sitt med barna sine.  Alt annet vil være å frarøve barna en unik mulighet til å ble flerspråkelige. Det samme med å videreføre sine egne tradisjoner og sørge for en god blanding av egne tradisjoner og tradisjoner i landet man bor i.  Og det er en selvfølge at man også sørger for at barna lærer landets språk så fort som mulig, enten fordi man er tospråklige foreldre, eller ved å sende dem i barnehage eller bruke andre måter på å få lært ungene det språket de tross alt skal snakke i samfunnet.

 

Samtidig kan språk også være ekskluderende.  Så jeg mener bestemt at det bør være forbudt å snakke noe annet språk enn norsk (når man bor i Norge) på skolen.  Jeg mener også at man skal snakke norsk på arbeidsplassen.  En ting er om to personer som har samme morsmål snakker morsmålet om bare de to er tilstede, men om det er andre folk der, bør de snakke norsk.  Da vi bodde i utlandet, snakket vi norsk hjemme og vi snakket norsk når vi var ute sammen, men vi snakket alltid landets språk når vi var flere sammen, også oss i mellom.  Jeg synes at det rett og slett er uhøflig å snakke et språk som de andre ikke forstår. Og måtte jeg si noe på norsk til en av ungene, fortalte jeg alltid de andre rundt hva jeg hadde sagt etterpå.

[Anonym bruker]

Jeg har ikke noe imot at folk snakker noe annet enn morsmålet sitt annet enn når de snakker til meg. Hvis jeg er ute og spiser for eksempel bør betjeningen snakke norsk. Kelnere som bare snakker engelsk, fransk eller svensk irriterer meg. Det samme gjelder folk som jobber på sentralbord for norske bedrifter ol. De bør snakke norsk flytende.

Anonymous poster hash: 0cdd0...29c

[Gjest lykkeliggift]

Kan snakke hva som helst for min del - Hjemme! Verste jeg vet er utlendinger som jabber i vei på eget språk ute blant folk. Hadde feks. to bosniere i klassen et år som satt og snakket fremmedspråk i klasserommet, utrolig frekt! Nå ble selvfølgelig de snakka til og fikk beskjed om å snakke norsk i klasserommet (skulle jo bare mangle egentlig).

 

Samme når man er på gatekjøkken og sånt, når de bak kassa prater i vei på eget språk mens de har kunder der mister jeg lysten på å komme tilbake!

Tror ikke det hadde skadet om du tok en prat med en flink psykolog :-/.

[Anonym bruker]

Jeg synes de skal lære begge språ, men de må kunne norsk minst like godt som ditt språk. Skjønner at besteforeldrene vil snakke med ungen, det er jo viktig. Derfor må de kunne begge språkene.

 

Anonymous poster hash: 579a9...bff

[Anonym bruker]

Foreldre bør snakke det språket de kan best med barna, for de fleste er det morsmålet. Når folk mener noe annet enn det så tenker jeg at de virkelig ikke vet hva de snakker om og mangler grunnleggende kunnskap om tema. Det går fint an å lese seg opp litt før man bastant skal uttale seg om noe man egentlig ikke har kjennskap til.

 

Gjentar meg selv fra forrige tråd, for de som er interessert så kan man ta en titt på terskelnivå-hypotesen. Eller forskning på tema som igjen gir mer kunnskap slik at man kan debattere med litt vett. Noen diskusjoner her på dib er virkelig helt bak mål, dette er en av de.

 

Anonymous poster hash: 441f4...263

[Gjest Gullguttene]

 

Jeg har ikke noe imot at folk snakker noe annet enn morsmålet sitt annet enn når de snakker til meg. Hvis jeg er ute og spiser for eksempel bør betjeningen snakke norsk. Kelnere som bare snakker engelsk, fransk eller svensk irriterer meg. Det samme gjelder folk som jobber på sentralbord for norske bedrifter ol. De bør snakke norsk flytende.

 

Anonymous poster hash: 0cdd0...29c

Hvorfor er svensk et problem?

[Anonym bruker]

 

blant annet med barna sine. Jeg er en av slike som ga etter for presset om å kun snakke norsk i Norge. Pratet med barna mine kun norsk siden jeg ble uglesett og regelrett mobbet da jeg forsøkte å lære dem mitt hjemspråk. Resultatet er en 8-åring som presser meg hardt til å lære ham mitt språk, besteforeldre som ikke kan snakke med barnebarna sine uten å ha meg som tolk, og, ikke minst, at jeg mistet identiteten min ved å snakke kun norsk og kun holde meg til norske tradisjoner.

 

Min eks var imot å videreføre mitt hjemlands tradisjoner for jul og andre merkedager ved siden av de norske, ekssvigermor viste meg hver dag at hun ikke synes noe om at jeg var utenlandsk, og jeg ble diskriminert i min første jobb. Nå har jeg utdanning og en god jobb der jeg blir behandlet med respekt. Min nåværende mann er ikke interessert i mitt lands kultur og tradisjoner, men fordømmer dem heller ikke. Jeg føler at jeg har mistet meg selv og har dårlig samvittighet for at mine barn ikke har lært mitt hjemspråk. Jeg føler meg veldig alene, har heller ingen venner fra mitt hjemland som jeg kan omgås og praktisere språket og tradisjoner med.

 

Anonymous poster hash: 51a66...3a0

Dette er ditt eget ansvar og din feil! Hvorfor klage på andre nå? Ikke dems feil at du ga etter og er svak.

Hilsen utlendingen med unger som snakker to språk,får påskeegg og julekalender og feirer nytt år midt i året.

 

Hvorfor gjøre ting så vanskelig? JA takk begge deler!!!

 

Anonymous poster hash: f811e...9cd

[Anonym bruker]

Ja takk til flerspråklige barn, men norsk bør være et av dem når barna bor i Norge.

Jeg kjenner litt en familie der det kun er far ( som jobber med nordmenn)som kan litt norsk. Mor er hjemmeværende med barna og kan kun sitt hjemlands språk. Barna har blitt (tvangssendt) i barnehage året før skolestart fordi de ikke kan ett ord norsk. Det er kjempesynd for de starter skole med et språklig og sosialt handicap. Det fremmer hverken læring eller integrering.

Når det er sagt så er nordmenn blant de som er mest stolte av sin kultur i utlandet, og er ikke akkurat integrerte i f.eks Spania....

 

Anonymous poster hash: cdc59...1eb

[Gjest Antarctica]

 

blant annet med barna sine. Jeg er en av slike som ga etter for presset om å kun snakke norsk i Norge. Pratet med barna mine kun norsk siden jeg ble uglesett og regelrett mobbet da jeg forsøkte å lære dem mitt hjemspråk. Resultatet er en 8-åring som presser meg hardt til å lære ham mitt språk, besteforeldre som ikke kan snakke med barnebarna sine uten å ha meg som tolk, og, ikke minst, at jeg mistet identiteten min ved å snakke kun norsk og kun holde meg til norske tradisjoner.

 

Min eks var imot å videreføre mitt hjemlands tradisjoner for jul og andre merkedager ved siden av de norske, ekssvigermor viste meg hver dag at hun ikke synes noe om at jeg var utenlandsk, og jeg ble diskriminert i min første jobb. Nå har jeg utdanning og en god jobb der jeg blir behandlet med respekt. Min nåværende mann er ikke interessert i mitt lands kultur og tradisjoner, men fordømmer dem heller ikke. Jeg føler at jeg har mistet meg selv og har dårlig samvittighet for at mine barn ikke har lært mitt hjemspråk. Jeg føler meg veldig alene, har heller ingen venner fra mitt hjemland som jeg kan omgås og praktisere språket og tradisjoner med.

 

Anonymous poster hash: 51a66...3a0

 

Dette var trist lesning. Især kontakten med besteforeldre er det tragisk å miste for et barn. Ta opp tråden og øv med åtteåringen, vil nå jeg si! Heia deg!

[Anonym bruker]

Ser ikke problemet med å kunne sitt morsmål, og å lære det til sine barn. MEN..... Både barna og foreldrene som kommer til Norge, mener jeg må lære norsk slik at det kan brukes blant nordmenn som ikke kjenner ditt morsmål! Dette har med sosialisering å gjøre. Vet ikke helt hvor du har fått det fra at kun norsk gjelder i Norge. Min svigerinne sitt morsmål er spansk, og jeg håper da min bror og hun er smarte nok til å lære ungen både norsk og spansk

Anonymous poster hash: 23f2b...f89

[Anonym bruker]

 

 

 

Kan snakke hva som helst for min del - Hjemme! Verste jeg vet er utlendinger som jabber i vei på eget språk ute blant folk. Hadde feks. to bosniere i klassen et år som satt og snakket fremmedspråk i klasserommet, utrolig frekt! Nå ble selvfølgelig de snakka til og fikk beskjed om å snakke norsk i klasserommet (skulle jo bare mangle egentlig).

 

Samme når man er på gatekjøkken og sånt, når de bak kassa prater i vei på eget språk mens de har kunder der mister jeg lysten på å komme tilbake!

Har du seriøst et problem med det?

Ja!!!!

 

Anonymous poster hash: 4f635...a55

Syyynd for..... Deg da

 

Anonymous poster hash: b02e3...bd6

[Anonym bruker]

Jeg syns det er veldig viktig at barn lærer seg morsmål eller farsmål. Hvis foreldrene blir nektet helt å snakke sitt språk, hvordan skal barna lære det da.

Her er far fransk og jeg syns det er veldig viktig at barna mine skal lære seg fransk. Hvordan skal de ellers kunne kommunisere med sine franske slektninger?

 

Jeg ser selvfølgelig litt hva dere som er i mot det mener. Jobbet på 7-11 med noen som var født i Norge, men alikevel snakket gebrokkent.

Det er viktig at de fra et annet land lærer seg norsk og norsk kultur, men også viktig at de lærer sine foreldres språk og kultur.

 

Anonymous poster hash: d1b78...c28

[sug lut]

Kan snakke hva som helst for min del - Hjemme! Verste jeg vet er utlendinger som jabber i vei på eget språk ute blant folk. Hadde feks. to bosniere i klassen et år som satt og snakket fremmedspråk i klasserommet, utrolig frekt! Nå ble selvfølgelig de snakka til og fikk beskjed om å snakke norsk i klasserommet (skulle jo bare mangle egentlig).

 

Samme når man er på gatekjøkken og sånt, når de bak kassa prater i vei på eget språk mens de har kunder der mister jeg lysten på å komme tilbake!

Herre.